Mangler et kulturelt tilpasset hjelpetilbud
Samiske kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep i oppveksten, får ikke tilstrekkelig kulturelt tilpasset hjelp.
Det har doktorgradsstipendiat Agnete Bersvendsen funnet ut.
Det var Kilden kjønnsforskning som først omtalte saken.
Et av de viktigste budskapene Bersvendsen kommer med i sitt pågående doktorgradsarbeid, er at hjelpeinstansene må ta høyde for assimileringspolitikken som samene i mange år har vært utsatt for.
– De som skal hjelpe, må forstå hvilken rolle fornorskingen har spilt, sier forskeren til Kilden kjønnsforskning.
Det er hennes nyeste vitenskapelige artikkel som danner grunnlaget for konklusjonen om at samiske kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep i oppveksten, ikke får tilstrekkelig kulturelt tilpasset hjelp. Hun har kommet fram til det ved å intervjue fem samiske kvinner som har opplevd vold og overgrep i oppveksten hjemme, og undersøkt hvordan deres møte med instanser som barnevernet har vært.
– Å oppleve vold og overgrep i oppveksten, og i tillegg være same, gjør deg ekstra sårbar. Forskning viser at urbefolkning er mer utsatt for vold og overgrep enn ikke-samer, sier hun til Kilden kjønnsforskning.
Ønsker å tette kunnskapshull
Det er lite forskning på dette området i dag. Derfor ønsker Bersvendsen å tette kunnskapshull. Hun forteller til Kilden kjønnsforskning at det fremdeles finnes lite tilgjengelig kunnskap om hvorfor samer ikke opplever å få tilstrekkelig med hjelp.
– Den første omfangsundersøkelsen om vold i den samiske befolkningen kom i 2015. Her kom det fram at samer er hyppigere utsatt for vold og overgrep enn ikke-samer, sier hun til Kilden kjønnsforskning.
Mistillit til det offentlige hjelpeapparatet
Kvinnene som Bersvendsen intervjuet, har hatt de samme opplevelsene i møte med det offentlige hjelpeapparatet.
– Kvinnene fortalte at de hadde forventet å få hjelp. Skolen, familiene og politiet visste om overgrep og omsorgssvikt, uten at noe ble gjort for å hindre det eller hjelpe. Når barnevernet kom inn i livet til tre av dem og overgrepene ble kjent, fortsatte overgrepene i to av tilfellene, forteller forskeren til Kilden kjønnsforskning.
Bersvendsen forteller videre at kvinnene opplevde det som sårt og skuffende og var fortvilte over at instansene ikke gjorde noe, selv om de visste om forholdene.
Mistillit mot myndighetene har gått i arv i generasjoner, forteller forskeren.
– Kvinnene forteller om hvordan de ble formant om å holde seg unna myndighetene gjennom oppveksten. De er blitt fortalt at staten ikke er til å stole på, sier hun.
At kvinnene ikke starter med blanke ark i første møte, er derfor noe hjelpeapparatet bør være klar over, mener Bersvendsen.
– Alvorlig utfordring
Et helhetlig bilde av samers opplevelser med vold og hjelpen de har fått eller ikke fått, mener Bersvendsen er viktig å få fram.
– Ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter er det en alvorlig utfordring at Norges hjelpeapparat ikke kan yte tilstrekkelig kulturelt og språklig tilpasset hjelp til samiske voldsutsatte, sier hun til nettstedet.
Hun mener utfordringene med å innføre kulturell kompetanse i hjelpeapparatet må undersøkes nærmere, tatt i betraktning at det blir etterspurt veldig ofte.
Finnes ikke et krisesentertilbud
Solveig Bergman, seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, peker på at forskningen til Bersvendsen som har en interseksjonelle tilnærming, er et viktig bidrag til feltet. Hun understreker samtidig at det er enda flere utfordringer.
– I dag finnes det ikke et tilfredsstillende krisesentertilbud til den samiske befolkningen, sier hun til Kilden kjønnsforskning.
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
