– Det verste rent økonomisk er å være kvinne med funksjonshemming
Menn med funksjonsnedsettelser har flere ulemper i arbeidslivet, mens kvinner med funksjonsnedsettelser tjener minst.
Det er store forskjeller i lønn mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske arbeidstakere, og det endrer seg heller ikke over tid. Det kommer frem i en studie nylig med tittelen Is the disability wage gap a gendered inequality? Evidence from a 13-year full population study from Norway.
Det er NIFU-forsker Jannike Gottschalk Ballo som står bak studien, som først ble omtalt av Kilden kjønnsforskning. NIFU står for Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Selv om studien hennes viser at menn med funksjonsnedsettelse har flere ulemper enn kvinner med funksjonsnedsettelse i arbeidssammenheng, er det det økonomiske aspektet som vekker mest oppsikt.
‒ I min studie finner jeg allikevel at funksjonshemmede menn tjener mer enn funksjonshemmede kvinner, så det verste rent økonomisk er å være kvinne med funksjonshemming, sier Ballo til Kilden kjønnsforskning.
– Diskriminering kan være en komponent
Kjønnsroller kan spille en rolle i lønnsgapet mellom kvinner og menn med funksjonsnedsettelse, mener Ballo.
‒ Jeg kan ikke si at det er diskriminering, men det er naturlig å anta at diskriminering er én komponent. Faktum er i hvert fall at denne lønnsforskjellen ikke endrer seg over tid, selv når man utelukker andre faktorer, sier hun til nettstedet.
Sosiale markører som strukturelle barrierer
Bak funnet om at det er verst rent økonomisk å være kvinne med funksjonsnedsettelse, er det også mange andre trekk ved å være kvinne med funksjonsnedsettelse i Norge i dag som er verdt å merke seg. Det kan blant annet prege sosial status og mulighetene for utdanning og arbeid.
Ballo har brukt en interseksjonell tilnærming for å tolke sine funn. Blant mange funn viser hun til at kjønn og funksjonsnedsettelse som sosiale markører kan fungere som strukturelle barrierer i samfunnet.
Hun sier til Kilden kjønnsforskning at kvinner med funksjonsnedsettelse kan bli sett på som ufruktbare og aseksuelle, fordi samfunnet tenker at kvinner i for eksempel rullestol ikke kan få barn og ikke har et sexliv. Dette er noe mange med funksjonsnedsettelse forteller at de blir møtt med, også fra helsevesenet.
Får ulike hjelpemidler
Forbundsleder i Norges Handikapforbund (NHF), Tove Linnea Brandvik, sier til Kilden kjønnsforskning at hun kan dokumentere funnene til forsker Jannike Gottschalk Ballo.
Hun løfter også fram andre eksempler som viser hvordan kjønnsforskjellene spiller en rolle i deres liv.
‒ Menn får oftere elektriske hjelpemidler som tilrettelegger for aktivitet, mens kvinner i større grad får manuelle hjelpemidler som tilrettelegger for tradisjonelle kjønnsroller i hjemmet, forteller Brandvik til Kilden kjønnsforskning.
Kvinner får mindre assistanse og hjelpemidler enn menn, kan hun også opplyse om, uten at de vet nok om årsakene bak.
Brandvik sier at det kommer en dobbelteffekt av å være kvinne og ha en funksjonsnedsettelse, og at denne effekten får for lite oppmerksomhet. Hun mener at noe av forklaringen kan være kjønnsstereotypier og fordommer mot mennesker med funksjonsnedsettelse, og hvordan disse to faktorene blandes sammen og skaper utfordringer.
‒ Vi har opprettet et kvinnenettverk som tar opp disse problemstillingene, sier Brandvik.
Inn i lavtlønnsyrker
Det er færre med funksjonsnedsettelse som fullfører videregående skole. Dermed er det også færre som starter på høyere utdanning. Resultatet er at de går inn i yrker som er preget av lavere lønn, mindre stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, hvor de ofte har deltidsstillinger med midlertidige kontrakter.
‒ Så kan man tenke at de som ikke får til utdanningen uansett, er for syke til å jobbe. Noen er kanskje det, men det finnes mange i mellom som vi ikke klarer å fange opp, sier Ballo til Kilden kjønnsforskning.
Ballo fremhever likevel at NAV bistår denne gruppa noe annerledes i dag enn tidligere, fordi økonomisk støtte og tiltak som funksjonsassistent i utdanning er kommet på plass som ordninger.
Ikke mer sykemeldte enn andre arbeidstakere
Tove Linnea Brandvik i NHF mener at en mulig barriere for kvinner og menn med funksjonsnedsettelse har å gjøre med arbeidsgiveres holdninger. Hun sier at observasjoner fra hvordan skolen og samfunnet generelt behandler mennesker med funksjonsnedsettelse, kan få dem til å tro at de ikke er egnet som arbeidstakere.
‒ Funksjonshemmede velges ut av søkeprosesser, og må søke på dobbelt så mange stillinger for å i det hele tatt komme på intervju. Fordommene er gjerne basert på antagelser. Statistikk viser at funksjonshemmede ikke er mer sykemeldte enn andre arbeidstakere, men det er ikke alle arbeidsgivere som er klar over dette, forklarer Brandvik til Kilden kjønnsforskning.
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
