
(+) – Vi burde anerkjent Palestina som noe av det første vi gjorde i regjering
Det sier AUF-leder Astrid Hoem, og markerer dermed hvor hun er mest uenig med regjeringen.
Astrid Willa Eide Hoem har allerede tilbakelagt en bred politisk karriere. Hun er leder for Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) – som er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Det har hun vært siden 2020, etter å ha vært nestleder i samme organisasjon fra 2018 til 2020.
Som vaktbikkje for moderpartiet Ap kan hun skyte fra hofta med politiske prioriteringer som hun ønsker at Arbeiderpartiet skal ta. Hoem har klare meninger om hva Norge bør gjøre for å hjelpe palestinerne og hva som må gjøres på klimafronten. Og når Hoem slipper å stå på barrikadene og har en ledig time på kvelden, slapper hun gjerne av med noe hun slipper å tenke særlig på. Akkurat nå går det i Devious Maids.
Hva er de største kampsakene for AUF i 2024?
– Det er å kutte klimagassutslipp så det monner, få ned de økonomiske forskjellene og et fritt Palestina.
Hva føler du at har vært den vanskeligste politiske saken å stå i som politiker?
– 22. juli har vært krevende å diskutere politisk, fordi det har vært så personlig for meg. Samtidig har det føltes veldig viktig.
Hva er de største seirene du har opplevd politisk?
– Å vinne kampen om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja – og kampen om abortnemndene. Begge på landsmøter i Arbeiderpartiet.
På hvilke områder er du mest uenige med regjeringa?
– Jeg mener vi bør anerkjenne Palestina og boikotte Israel økonomisk.
Hvis du kunne omgjort en beslutning som regjeringa har tatt – hva ville det vært?
– Vi burde anerkjent Palestina som noe av det første vi gjorde i regjering. Også ville jeg stoppa oljeskattepakken slik at man ikke gjør ulønnsomme fossile investeringer lønnsomme gjennom politikken som føres.
Hva vil du si at de politiske konsekvensene av 22. juli har vært?
– Jeg mener at det handler om at vi ikke kan være naive i møte med det ekstreme. Vi må få en felles forståelse av at selv om kun de som gjennomfører handlingene har ansvaret, så deles holdningene av mange flere. Ekstremisme skapes ikke i et vakuum. Det kan utvikle seg hos noen som har vokst opp i samfunnet vårt, vært i skolegården og sparka fotball på fotballbanen i nabolaget – det kan være en av oss. Derfor må vi forebygge rasisme og ekstremisme på alle arenaer.
Hva bærer du med deg etter 22. juli personlig?
– Savnet etter hvem de som ble drept, skulle vært i dag. Først kommer det brutale savnet av å miste de vi kjente som unge mennesker. Med årene kommer det såre savnet etter å aldri få vite hvem de skulle ha vært i dag.
Hva er det beste med livet ditt akkurat nå?
– At jeg skal hjem til Kristiansund i helga. Verdens fineste by!
Hva hører du på for tiden?
– Det samme som jeg får opp som toppartist på Spotify hvert eneste år: Bjørn Eidsvåg.
Hvem er ditt forbilde?
– Alle AUF-erne som står opp hver morgen, klare til å forandre verden. Og så er jeg heldig som har mange sterke kvinnelige forbilder som har gått før meg i AUF. Fra Sissel Rønbeck som var den første kvinnelige AUF-lederen, til Ina Libak som var leder i AUF før meg. Det er to av de jeg har lært aller mest av.
Hva skulle du ønske at du visste da du var 16, som du vet nå?
– For det første, folk tenker mye mindre over hva du gjør og hvordan du er enn du selv gjør. For det andre, gutter med lappen er bare to år eldre, ikke nødvendigvis så sykt mye kulere bare fordi de nå har lappen. For det tredje: Bruk solkrem.
Hva er ditt beste råd til andre som vil lykkes med det du driver med?
– Vær deg selv. Søk råd fra folk du stoler på når du synes ting er krevende. Og mist aldri trua på at man faktisk kan få til endring. Det er vi mennesker som forandrer verden.
Hvilken nedtur har du lært mest av?
– Pandemien. Når hele samfunnet stenger ned, blir det veldig tydelig hva som er viktigst for oss mennesker – å få være sammen i fellesskap. Da var det ikke like viktig om man fikk handla nye ting.
Hva gjør du om to år?
– Da håper jeg at jeg fortsatt kjemper for et samfunn med store muligheter for alle og trygghet til å være seg selv.
Tre kvinner å merke seg for framtida?
– Sandra Åberg, som er ungdomsleder i El og It Forbundet. Hun er en beintøff dame som har satt skikkelig dagsorden med at man må ha klær tilpasset kvinner også i sin bransje.
– Silje Falmår, som sa tydelig ifra om hva som var ugreit i forsvaret. Vi trenger modige stemmer som tør å si ifra, det koster å gjøre det – men det er så viktig. Da er det vår andres rolle å heie og støtte.
– Leder av Solidaritetsungdommen, Amanda Hylland Spjeldnæs. Hun bærer den internasjonale fanen høyt og står sterkt i kravet om et fritt Palestina og en solidarisk flyktningepolitikk. .
– Disse tre er jo allerede også nåtida, setter premisser for debatter og er med på å skape endring allerede. Men jeg tror vi kommer til å få se mye av dem i framtida også.