– Drivkrafta er mine forfedre
Elle Márjá Eira er aktuell som filmregissør for den kommende Netflix-spillefilmen Stjålet.
ALTSÅ har snakket med filmregissør, artist og komponist Elle Márjá Eira.
Anledningen var OsloMet sin markering av samenes nasjonaldag 5. februar, som de arrangerer en dag på forskudd.
Eira er aktuell med regi på den kommende svenske Netflix-spillefilmen Stolen/Stjålet/Suoládeapmi, som er basert på Ann-Helén Laestadius’ bestselgende roman med samme navn. Filmen skal ha premiere i år, men dato er ikke satt enda.
– Jeg tror de kommer ut snart med informasjon om lansering, sier Eira.
Under markeringa på OsloMet hadde Eira sitt eget innslag hvor hun trakk paralleller mellom spillefilmen Stolen, NRK-dramaserien Makta hvor hun har regien på episode sju, og kortfilmen hennes The Sámi have rights.
Eira ga en stor takk til sine forfedre i anledningen.
– Jeg vil takke de som har gitt meg drivkraft inn i egne prosjekter. Det er mine formødre, forfedre og egne foreldre. De har kjempet og fortsetter å kjempe for å beholde kulturen og tradisjonen med reindrifta. Min store inspirasjon er dem.
Første samiske originalproduksjon fra Netflix
Eira forteller om boka som den kommende spillefilmen baserer seg på.
– Boka handler om den ni år gamle Elsa, som vokser opp i reindriften i dette århundret og er en av få jenter i reindrifta. Hun opplever å miste sin første reinkalv, som blir drept rett foran øynene på henne. Hun tar opp kampen etter hvert, men det blir veldig utfordrende for henne fordi hun opplever så mye hat og rasisme. Det går utover reinflokken. Læstadius har fortalt at romanen er basert på sanne hendelser, sier Eira.
Eira er reindriftssame selv og kjenner igjen mye i boka fra personlige erfaringer med næringa.
– Jeg tenkte at dette kunne handlet om meg. Vi har både interne konflikter og eksterne konflikter i reindrifta, og det er svært få kvinner som jobber med rein.
Akkurat som i boka, er hovedtematikk i filmen konflikter rundt reindrift. Den har også elementer i seg som i dag er høyaktuelle. Kamp om rettigheter, ressursfordeling og historie. Innspillingen begynte 18. februar 2023. Filminga er gjort i Nord-Sverige og Nord-Norge, og er den første samiske originalproduksjonen for Netflix.
– En veldig fin mulighet
Filmregissøren sier at det var fint å kunne bruke egne erfaringer med å være reindriftskvinne under innspillinga.
Hva var det som var starten på filmprosjektet med Stjålet?
– Netflix kom til Kautokeino for to år siden. De var invitert av Anne Lajla Utsi, som er direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt. Strømmetjenesten oppdaget romanen Stjålet, del 1 av en sápmitrilogi, som er skrevet av den samiske forfatteren Ann-Helén Laestadius. I den anledning ville de ha en samisk regissør til å lage filmen – og da kom jeg i kontakt med dem.
Hvordan utviklet prosessen seg, fra idé til produkt?
– Manusforfatter for filmen er Peter Birro, som er veldig erfaren. Både jeg og Ann-Helén Laestadius har vært med i skriveprosessen hele veien. Vi har lest gjennom alle utkastene, kommet med forslag, innspill og ønsker. Birro har vært veldig god til å lytte, og det tror jeg er veldig viktig.
Hva betyr det for deg å ha tittel filmregissør, og å ha vært med så inngående i prosessen i filmen – personlig og karrieremessig?
– Dette er en veldig fin mulighet for meg som filmregissør å lage film for Netflix. Selv om jeg var noe skeptisk til å begynne med. Jeg har alltid hatt lyst til å lage en spillefilm som handler om reindrift. Netflix har lyttet og vist respekt, og det har vært et veldig fint samarbeid.
Vekke sterke følelser
Eira tror at dette vil kunne gi en stor mulighet for andre samiske filmskapere.
– Det kan åpne nye dører. Og det blir veldig fint å vise filmen til hele verden. Samtidig som det blir skummelt også.
I ordet skummelt legger filmregissøren vekt på at det kan være en film som kan bli for heftig for noen, at den kan vekke sterke følelser hos noen mennesker.
– Filmen handler mye om rasisme og hat som i ytterste konsekvens kan gå utover reinsdyrene. Det er noen der ute som hater samer så mye.
Innblikk i reindriftssamers hverdag
Hva håper du at alle oss som ikke har inngående kjennskap til reindrift skal forstå? Tror du filmen kan endre noe i folks bevissthet?
– Det håper jeg. En får et innblikk i hvordan det er å være reindriftssame i dag, fordi filmen er fra samtiden. Det finnes bare én annen film som har hatt premiere med samme tema – resten er historiske filmer.
Filmen Eira sikter til er Tundraens voktere av regissør Sara Margrethe Oskal som har førpremiere i dag – på Samenes nasjonaldag.
Eira legger vekt på at det er to sider av å vise fram en slik film som Stjålet er.
– Det blir fint å vise hvordan det er å være en ung reindriftskvinne i dag. Samtidig vil den vise hvor tøft det er – både fysisk og mentalt. Man opplever så mye press og det er så mange kamper å ta. Det er kjempetøft å stå i som enkeltutøver i en slik kamp. Vi møter utfordringer på alle kanter – med gruvedrift, kraftlinjeutbygging, vindmøllepark, hyttebygging og veiutbygging. Samtidig prøver reindriftssamer å leve et helt normalt liv – som alle andre.
Tøffe forhold på filmsettet
Da Eira og teamet begynte å filme Stjålet i februar i fjor, oppdaget hun raskt hvor tøffe forhold det var å filme under.
– Det var utmattende og krevende. Vi filma for det meste utendørs, langt vekk fra sivilisasjonen, i opp mot 40 minusgrader. In the middle of nowhere, der en ikke har tilgang til strøm, toalett eller vann, og med lange avstander.
Hun forteller at de måtte kjøre med snøscootere langt vekk hvor reinen beiter. Aspektet med å ha mye rein og dyr i filmen var også krevende. Og ikke minst at det var amatørskuespillere med.
– De fleste av de samiske som stilte opp som amatørskuespillere hadde aldri vært med i en film før. Nesten alle kommer fra reindriften. Jeg hadde også med barneskuespillere. Og mine egne barn fungerte både som statister, statistansvarlige, produksjonsassistenter og av og til også min personlige assistent.
– På en måte har jeg gjort alt det en ikke skal gjøre når en lager film, sier Eira humoristisk.
Hun ramser opp for å oppsummere.
– Filme i kulda, i snøen, med amatørskuespillere og masse barn og dyr med.
For mannsdominert næring
Selv er Eira vant til kulde, snø og å ha med en stor reinflokk å gjøre. Hun og familien hennes tilhører reinbeitedistriktet Lákkonjárga. Hun er hjemme i Kautokeino så mye hun kan imellom alt som har med film- og musikkprosjekter å gjøre.
– Jeg er også reineier og er på fjellet så mye jeg kan når jeg er hjemme. Der hjelper jeg til og gjeter rein, merker reinkalver og er med på vårflytting og høstflytting. Det er faren og broren min som jobber med reinflokken til daglig.
Kan du si noe om det å være kvinne i reindriftsnæringa?
– Etter at det ble innført reindriftsenheter, som gjør at det kun som oftest er én person i familien som har retten til å utøve reindrift, mener jeg at det har blitt vanskeligere for kvinner. For det er flest menn som får retten på sin side. Jeg synes at flere kvinner skulle fått muligheten til å jobbe aktivt i det daglige i reindriftsnæringa.
Hun presiserer likevel at i reindriften er hele familien viktig.
Tap av areal og klimautfordringer
Er det noen tiltak som kunne blitt gjort for å gjøre det lettere å være kvinne i reindriftsnæringen?
– Ja, absolutt. Ordningen med at bare én person i nærmeste familie har retten til å jobbe med reindrift bør ses nærmere på. Man arver eller kjøper en reindriftsenhet hos en familiemedlem. Hvis en familie har flere barn er det som oftest en av dem som arver reindriftsenheten.
Eira går under sin far, som eier reindriftsenheten. En annen utfordring hun peker på, er presset utenfra.
– I og med at vi mister mye areal, fører det til at vi blir presset på mindre områder. Reinen krever å ha store områder på grunn av beite. Samtidig sier myndighetene at det er for mye rein, mens vi bare mister mer og mer av arealområdene. Mister vi mer, blir det veldig vanskelig å drive med reindrift.
Klimaforandringer er også noe som påvirker reindriftsnæringa. Eira utdyper hvordan hennes familie måtte håndtere det i 2020, da det ble beitekrise.
– Da måtte vi selv fóre reinflokken for aller første gang. Været var så ustabilt. I Kautokeino er det ikke vanlig at det regner midt i januar, og så er det 30 minusgrader dagen etter. Bakken ble til is og reinen kom seg ikke gjennom isen for å finne mat. Konsekvensen var at mange av våre rein døde, forteller filmregissøren.
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
