(+) Ferdigpizza til middag er ikke løsningen på dette problemet

Publisert: 7. februar 20247. februar 2024

Tekst: Ann Cathrin Andersen

Å gi mer blaffen løser ikke dobbeltarbeidet og sykemeldingene arbeidende mødre står overfor.

Meningene i teksten er skribentens egne. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende ene-post til redaktor@xn--alts-toa.no.

Arbeidende småbarnsmødre som føler at de ikke strekker til, strekker mest sannsynlig ikke til. Det stemmer, og la oss ikke late som noe annet. Ideen om den hysteriske kvinnen er ikke død, og det ødelegger for den feministiske kampen.

Jeg er lei av at kvinnen, igjen, får skylden for situasjonen hun er fanget i, og vi later til å synes det er greit. Kanskje vi ikke merker det engang.

Vi skal jobbe som om vi ikke har barn, og oppdra barn som om vi ikke har jobb. Arbeidende mødre er spredt ut tynt, med rekordhøye sykemeldingstall og angstdiagnoser. Økningen i kjønnsforskjellene i sykefravær er på 72 prosent de første fire årene etter fødsel. Å jobbe 100 prosent og å være småbarnsforelder føles for mange uoverkommelig, spesielt for aleneforeldre. Når vi burde vende blikket mot hvordan storsamfunnet kan dekke flere av behovene småbarnsmødre har, vender vi det feilaktig mot moren, og løser ingen av de høyst reelle problemene.

Diskursen er fargelagt med historiske feil og latskap. Samtidig som vi ber en stresset mamma gi mer blaffen eller slappe av, kaller vi henne hysterisk. Vi sier at kravene er skapt av kvinnene selv, og dermed er de ugyldige.

Vi antyder at løsningen på problemet er å roe seg ned. Med andre ord, problemet må være kvinnen selv, ikke situasjonen – og bare ved å ta på seg skylden kan hun endre det.

Typisk kvinner

Energien vi kunne brukt på å gjøre endringer og stille krav – slukes av forsøkene på å bli bedre på alt. Fordi vi tror det er vår feil at vi er slitne – at det er vår feil at vi ikke håndterer å bli dratt i alle kanter, døgnet rundt. At det liksom er typisk oss kvinner å være flinke og stresse for mye.

Å være forelder i dag, hvert fall om man er alene med barnet, krever at man jobber 100 prosent samtidig som man har en enda viktigere fulltidsjobb hjemme. Vi skal ikke bare jobbe, vi skal helst være på to steder på en gang.

Det går ikke opp – og det er ikke vår feil.

Utakknemlige goder

Vi har mange goder i Norge. Som betalte omsorgsdager dersom barna blir syke, ti dager i året. Da jeg hadde brukt opp mine omsorgsdager helt i starten av året i min tidligere jobb, ringte sjefen meg for å informere om at de var oppbrukt, og sa jeg ville bli trukket i lønn dersom treåringen ble mer syk. I januar. Vi var inne i den sesongen med mest sykdom. Jeg visste hun ville bli mer syk, mest sannsynlig allerede uken etter.

Så la meg omformulere – vi har omsorgsdager dersom barna blir syke, men vi må sørge for at barna ikke blir mer syke enn Arbeidsmiljøloven tilsier. Da blir det til hinder for karrieren.

Kan kvinnen ta kritikk?

Kan kvinnen ta litt kritikk? spør de. Det er dit debatten går hver gang.

Såklart tar vi kritikk, vi lærer jo at vi er årsaken til dette. Vi kvinner og hormonene våre. At om vi bare stresset mindre, var mindre nærtagende, ikke leste så mye av den viktige forskningen om barneoppdragelse, rett og slett sluttet å kjenne på presset – da skulle vi se at dette ikke var så vanskelig.

Jeg tar ikke imot råd om hvordan jeg kan levere dårligere som mamma lenger. Jeg tar ikke imot tips om raske, usunne middager, spill på iPaden som holder dem opptatt, eller løgnen om at de har det bra i barnehagen fra de er ett år.

Ferdigpizza til middag er ikke løsningen på dette problemet. Mangel på ferdigpizza var heller aldri problemet.

Gi oss heller råd om hvordan vi kan tilpasse rollen vår på jobb, slik at den passer med morsrollen. Og snu siktet mot Stortinget, næringslivet og mannen i gata.

Strukturelt problem

Det er et kjønnsforventningsproblem, et rolleforventningsproblem og et likestillingsproblem at arbeidende mødre er mer syke enn arbeidende fedre, det er ikke fordi kvinner er mindre robuste enn menn.

Arbeidsplassene må legge til rette for at kvinner med små barn kan gjøre jobben sin godt,og vise forståelse for at det er viktigere å hente i barnehagen enn å ha det ettermiddagsmøtet. Staten må øke foreldrepermisjonen for begge foreldre, utvide antall omsorgsdager, og betale disse dagene slik at kvinner slipper å bli stigmatisert på jobb om barna blir syke. Det må være en selvfølge at barn er viktigere enn jobb. På hjemmefronten må far gjøre mer. Det har blitt bedre, men vi er ikke likestilte. Skal vi være likestilte på arbeidsmarkedet, må vi være likestilte på alle andre fronter

Jeg sier ikke at vi ikke skal ta ansvar for hvordan vi har det, og at vi ikke kan gjøre noe med det som faktisk er i vår kontroll – nemlig hvordan vi velger å følelsesmessig reagere på noe som skjer med eller rundt oss.

Dette skjer rundt oss, og jeg velger å reagere med sinne.