De som jobber med sex
ANMELDELSE: Å jobbe med sex er det de har til felles. Det, og det at de har blitt fotografert av Iselin Kristiansen.
Fotografiens Hus inviterer til en fotoutstilling som er dypt menneskelig og like dypt politisk. Prosjektet til fotograf Iselin Kristiansen er nærmest å vise fingeren til narrativet om at alle som jobber med sex, er offer per definisjon. Og til de som mener at sexkjøp er det samme som voldtekt. Det hun vil med denne utstillingen er tvert imot å vise at all stigmatisering av denne typen er usolidarisk overfor dem som jobber med sex, og at slike holdninger snarere fører til problemer for dem i møte med myndigheter, helsevesen og folk flest.
Kristiansen har da også latt utstillingen få navn etter en parole fra kvinnedagen i Oslo i 2020, en parole som ble revet i stykker i toget. På parolen stod det: Sexarbeidere er mennesker, for faen! Dette er blitt navnet på utstillingen, bare med en parentes rundt kraftuttrykket på slutten. Utstillingen er med andre ord et sterkt statement i den brennhete feministiske debatten om sexarbeid og sexkjøp.
Vil vise nyanser
Kristiansen ønsker å nyansere bildet av hva en sexarbeider er. De tradisjonelle fortellingene er gjerne enten den om et offer eller den om en «happy hooker». Fotografen vil fortelle at det finnes ulike narrativ som alle er like sanne. Fordi det finnes like mange fortellinger som det finnes sexarbeidere. Eller kanskje flere, fordi også blant dem som Kristiansen har fotografert, er det flere som har opplevelser som inkluderer flere narrativ i en og samme historie. Dette kommer riktignok ikke klart fram gjennom bildene, men er derimot lett å lese seg til ved å bruke QR-kodene ved siden av bildene. Der får man historien til de som er avbildet. En skjerm på veggen kjører også diverse sitater fra sexarbeiderne, der de uttaler seg om alt fra egen historie og egne opplevelser til tanker om hvordan de opplever feminismen fra sitt ståsted.
Bildene er kommet til ved at Kristiansen er kommet i kontakt med sexarbeidere som kunne tenke seg å bli fotografert. Her er bilder av ulike varianter av sexarbeidere, fra strippere til eskorter, og mye i mellom. De har selv kommet med ønsker om hvor de vil bli tatt bilder av. Mange av dem har ønsket naturen som omgivelser. Fordi de, som Kristiansen påpeker, er som folk flest her i landet, og liker seg i naturen. Andre har ønsket å bli fotografert mens de holder på med en hobby eller en lidenskap.
Dirrende tone
Ett av bildene viser hender med kraftige ringer, nettingermer og svart neglelakk som varsomt holder noen markjordbær. De små, røde bærene representerer alt som er naturlig, barnlig og uskyldig. Og hvorfor i alle dager skal ikke det naturlige, barnlige og uskyldige være en del av livet til en punkete sexarbeider? Nettopp! Det finnes ingen grunn til det, annet enn stigmaet om hva en sexarbeider er.
Dette er styrken i denne utstillingen. Den greier å gjøre akkurat det tittelen på den lover, nemlig å vise at sexarbeidere er mennesker. Kraftuttrykket i parentesen (for faen!) er ikke direkte å se i bildene. Den insisterende tonen ligger imidlertid og dirrer under overflaten. Den finnes i tekstene som man kan lese på QR-kodene, og den finnes i kontrastene mellom bildene og det mange av oss forbinder med sexarbeid. En ung kvinne med vått hår i blå bikini sittende med ryggen til på en stein i strandkanten. Så hverdagslig, så gjenkjennelig. En ung mann på treningssenteret, klar til å løfte vekter. En ung kvinne som ser ømt på en skadet kattunge hun forsøker å redde.
Nærmere «happy hooker»
Men det er også klarere hint om det seksuelle. En pin up-positur, en kvinne i en yogastilling med piskene hengende på veggen, mannlige hender som holder i tau. Kristiansens bilder viser frem sterke, selvstendige mennesker som vil definere seg selv.
Fotografen har avbildet de sexarbeiderne som selv ønsker å vise seg fram. De representerer sånn sett neppe et gjennomsnitt av sexarbeidere i Norge. Til det er de blant annet for… norske. De fleste som henger på veggen i Fotografiens Hus er norske, i kontrast til den gjennomsnittlige sexarbeideren her i landet.
Jeg vil imidlertid ikke si at dette er en svakhet ved utstillingen. Den gir seg ikke ut for å fortelle den hele og fulle sannheten om denne bransjen. I stedet gir den et innblikk i akkurat disse sexarbeidernes liv og virkelighet. Og selv om fortellingen i utstillingen er nærmere «happy hooker «enn offer, så byr den på nettopp det som er målet. Nemlig en nyansering i hvem sexarbeiderne er. Hvilke liv de lever. At sexarbeid kan medføre glede og selvstendighet. Til og med føre til økt trygghet i forholdet til egne grenser. Hvem skulle trodd?
Det andre narrativet
Flere av de som har meldt seg til prosjektet, har en åpenbar politisk agenda ved å fortelle sin historie. Det er ikke noe galt i det. I tekstene kan vi også lese at noen har opplevd ufrihet og tvang. Og selv om dette, i alle fall ut fra det gjeldende narrativet, er virkeligheten for en større andel sexarbeidere her i landet enn det man kan få inntrykk av kun basert på denne utstillingen, så er det nettopp dette stigmaet denne utstillingen vil utfordre. Kristiansen vil vise fram menneskene som jobber med sex helt frivillig. For disse personene finnes.
Gå og se dem – du vil få litt å tenke på.
HVA: Fotoutstillingen Sexarbeidere er mennesker (for faen!)
HVOR: Fotografiens Hus, Oslo
NÅR: Fra 8. februar til 17. mars
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
