(+) – Bare man blir sint nok, så får man det til

Publisert: 13. februar 202414. februar 2024

Tekst og foto: Cathrine Elnan

Inga Sollie Hugsén holdt ikke ut stresset som lærer på ungdomsskolen. I stedet kjøpte hun sin egen båt og ble fisker.

– Jeg har aldri vært redd for å prøve noe nytt. Og jeg tenker at det her skal gå fint. Det har vært mange fiskere i min familie, sier Inga Sollie Hugsén. 

Hun peker på skrått over på en av de andre båtene langs den islagte flytebrygga. Der har faren hennes båt. 

Inga er den eneste kvinnen med egen båt på denne brygga. Siden hun kjøpte den i sommer, har hun hatt syv sjøvær, altså syv turer ut med båten for å fiske. 

– Foreløpig går det bra. Jeg må bare gjøre ting i mitt eget tempo, sier hun. 

Det er is på bakken, snø på fjellene og en sterk eim av fisk i luften på kaia i Havøysund i Vest-Finnmark. Fisk har i all tid vært den viktigste bærebjelken i det lille lokalsamfunnet på rundt 1000 innbyggere. I flere hundre år har fiskebåtene lagt til kai, fulle av torsk, hyse og sei. Nå har flytebrygga fått en ny båt i rekkene. 

Den kraftige vinden får Ingas båt Vaterfjord til å vugge fram og tilbake i båsen sin. Det blir ikke noen tur ut på sjøen i dag. Det er for mye vær og vind. Men det betyr ikke at Inga har fri. 

En liten innføring i linefiske

Været på årsdagens fisketur var heftig, og fiskesloen ble kastet rundt på båten. Vinduene er så tilgriset at man bare kan skimte konturene av de andre fiskebåtene på flytebrygga. 

Med datterens buff på hodet, ullgenser, skallbukser og høye støvler vasker hun ned den 34 fot lange fiskebåten etter gårsdagens linefiske. 

Kort forklart foregår linefiske på følgende måte: Lina består av et langt snøre med kortere snører, og på disse snørene er det kroker med agn. Når lina er satt ut, må den trekkes etter tre-fire timer, og da drar man også opp levende fisk. Linefiske er sett på som en miljøvennlig fiskemetode, fordi den i liten grad skader havbunnen, samtidig som man kan fiske etter spesifikke arter. Metoden gir også fangst av høy kvalitet med relativt lite drivstofforbruk. 

Når fisken er tatt opp, bløgges (man kutter strupen) og vaskes den, før den ender opp i små containere under dekk. Etter at linen er dratt opp og fisken er bløgget og renset, leveres den på fiskemottaket. Der veies den etter art, og fiskeren får en kvittering på hvor mye man har levert for. Dagen etter kommer pengene inn på konto. 

Fysisk slit fremfor psykisk stress

I går var Inga og mannen ute i 14 timer, og det var røff sjø. 

– Det er tungt arbeid. I går falt jeg og kakka hodet mitt i en jern-dings. Vi fikk noen sånne torsker, sier hun og drar hendene ut til siden. 

De er store, tunge og sleipe. Samtidig står man i en båt ute på Barentshavet, med snøbyger over seg og kraftige bølger under føttene. Det er klart det er slitsomt arbeid. 

– Bare man blir sint nok, så får man det til, sier hun og smiler. 

Til tross for tunge løft i ugunstige arbeidsstillinger, på glatt dekk og med brottsjø, er Inga Sollie Hugsén tydelig på at det er lettere å bli gammel som fisker enn lærer. Hun jobbet som ungdomsskolelærer i 12 år før hun sluttet. Da hadde hun lenge gått med tanken om å gjøre noe annet enn å undervise. 

Den gode friheten

– Jeg kjente at jeg ikke klarte å bli gammel i jobben. Det var mye stress, jeg kjente at jeg aldri hadde nok tid. Man føler at man springer, springer, springer hele tiden, men at man aldri kommer i mål. Man er alltid på jobb mentalt. Etter arbeidstid tenkte jeg jo også på elevene. 

Stresset ga seg også utslag som en tilbakevendende migrene bak venstre øye. Den har hun ikke hatt siden hun sluttet i lærerjobben. 

– Jeg elsket å undervise for elevene. Å ha engasjerte elever og et bra undervisningsopplegg er jo helt fantastisk. Men det kostet for mye. Jeg hadde gitt og gitt og gitt. Til slutt var det ikke mer å gi. 

Hva er fordelene med …  “å være fisker fremfor lærer”, skal vi til å spørre, men spørsmålet blir ikke ferdigstilt før Inga svarer: 

– Frihet! Absolutt frihet! Jeg trenger ikke å stå opp klokka seks. Jeg kan komme og gå når det passer meg. Nå kan jeg gjøre ting i mitt eget tempo. Og være min egen sjef. 

Flere kvinner inn i fisket

Ifølge tall fra Norges Fiskarlag var det i 2022  432 kvinner i Norge som hadde fiske som hovedjobb. Året før var det 396. Og økningen er størst blant de yngste.

– Fiskeridirektoratets statistikk om fiskere viser at det er attraktivt å komme inn i fiskerinæringen, og det er en gledelig utvikling, sier Jon-Erik Henriksen, som er Fiskeridirektoratets direktør for forvaltningsdivisjonen, til Fiskeridirektoratet. 

Å få flere kvinner inn i fiskenæringen ble i 2023 et prioritert satsningsområde for Regjeringen. Etter flere saker om trakassering, sjikane og dårlig arbeidsmiljø for kvinnelige fiskere, satt de av to millioner kroner til tiltak som skulle bedre holdninger og rekruttere flere kvinner.

– For å styrke kvinners muligheter i fiskerinæringen, må det jobbes med holdningsskapende arbeid, både mot seksuell trakassering og kjønnsdiskriminerende atferd. I tillegg må det strukturelle tilpasses slik at det reelt sett er like store muligheter for kvinner som for menn å lykkes, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding.

Bare blitt heiet på

Inga Sollie Hugsén har ikke hørt et eneste sjikanerende ord. 

–  Det er ingen som tør å komme til meg og slenge med seksuell trakassering. Seriøst! Da sier jeg det bare til Uffe, så hiver han dem på havet, sier hun og legger til:

– Jeg er ikke 20 år gammel, jeg er en 45 år gammel kjerring. Dette gjelder kanskje de som er litt yngre. 

Hun har bare fått heiarop og støtteerklæringer siden hun byttet jobb. 

– De sier at jeg er råtøff og at de heier på meg. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger, ikke minst fra de gamle, rutinerte karene her. De er veldig hjelpsomme og snille, og hjelper meg med tips og råd på veien. 

Havet er stort og rikt

Før tenkte hun ofte på elevene etter arbeidstid, og hun kunne ta seg selv i å bruke egne penger på morsomt undervisningsmateriell som hun fant på nettet. Nå er værmeldingene det eneste hun følger med på, for når det er dårlig vær, må hun holde seg hjemme. Da tjener hun heller ikke penger. Men uforutsigbarheten tar Inga med stor ro. 

– Det stresser jeg ikke med. Fisken er der ute.  

Hun har blitt enda mer opptatt av fiskeripolitikk enn før. I kvotemeldinga som ble lagt fram før jul, blir torskekvoten i Ingas klasse redusert med rundt 40 prosent. Da vil også årsinntekten hennes bli kraftig redusert. 

– Da må jeg jobbe mer. Men det går helt fint. Fisken er der ute og havet er stort. 

Bekymringene, stresset og migrenen er borte. Hun jobber for at årslønnen skal være omtrent den samme som da hun hadde fast lærerjobb. Så hva drømmer hun om nå? 

– Å kunne selge de to småbåtene og kjøpe en større garnbåt. Da kan vi gå ut i dårligere vær.