(+) – Som å stå avkledd foran hele verden og vente på bedømmelsen

Publisert: 15. februar 202415. februar 2024

Tekst: Inger-Lise Kvås

Marie Sahba har ett ben i norsk kultur og ett i iransk. Det var ikke så kult da hun var barn.

Hun er klar med sitt første album, A Billion Years Too Soon, er rett rundt hjørnet. Marie Sahba har en far fra Iran, og er oppvokst i Trondheim. Musikk har vært en viktig del av livet hennes helt siden hun headbanget til steroanlegget omtrent før hun kunne gå.

Sahba har tidligere gitt ut singelen Take Me Back, som fant veien til H&Ms internasjonale spillister, Netflix-serien Heksejakt og den svenske serien Udda Veckor. I 2022 kom hennes andre EP, AZERI BABY, som er en hyllest til hennes far og de iranske røttene hennes. Faren døde av kreft i 2021, bare 56 år gammel. Sahba har tatt med seg den iranske musikken inn i det ferske albumet.

1. Gratulerer med album! Hvordan er det å være i mål?

– Tusen takk! Det føles ganske surrealistisk. Nå skal på en måte bebisen min ut i verden og leve på egenhånd. Musikken min er så nær og personlig, så det føles også så nakent. Litt som å stå avkledd foran hele verden og vente på bedømmelsen. 

2. Musikken din beskrives som en sømløs blanding av iransk musikk og moderne elektronisk pop. Hvordan greier du å forene to så forskjellige musikkstiler?

– Det kommer egentlig helt naturlig siden det bor i meg etter en oppvekst hvor foreldrene mine lyttet til mye musikk- faren min lyttet til iransk, azerisk og tyrkisk musikk og moren min lyttet til vestlig popmusikk.

3. Hva er dine største inspirasjonskilder?

– Da jeg var yngre, var jeg tidvis besatt av artister og band, men de siste årene hvor jeg har jobbet mye med egen musikk har jeg vært mye i min egen boble og vil derfor si at min største inspirasjonskilde er livet og erfaringene jeg gjør meg. Og Rosalía da – jeg bare elsker hvor kompromissløs hun er og hvordan hun blander alt av stilarter, instrumenter og språk på en så innovativ og rå måte. 

4. Din iranske bakgrunn har en tydelig plass i musikken din. Hvordan har det preget deg å vokse opp med to kulturer?

– Det er først i voksen alder at jeg har innsett hvor heldig jeg er og virkelig elsket røttene mine og ønsket å utforske de enda mer. Barndommen var preget av mye mobbing siden jeg var «annerledes» og da ville jeg bare gjemme meg og være som alle andre. Nå derimot føler jeg meg så privilegert som har vokst opp i en saling blanding av østlig og vestlig kultur og tradisjoner. Føler meg rik på et sjelelig og kulturelt plan. 

5. Du mistet faren din mens du jobbet med musikken til dette albumet. Har du brukt musikken til å få utløp for sorg? I så fall – hvordan har det hjulpet deg?

– Jeg mistet faren min da jeg jobbet med min foregående EP AZERI BABY. Albumet er en videreføring av AZERI BABY hvor jeg har bearbeidet sorgen og prøvd å navigere i livet etter at ankeret mitt ble revet vekk så altfor tidlig. Det har hjulpet mye samtidig som det har vært ekstremt hardt å stå i. Musikk har for meg alltid var terapeutisk, men denne prosessen ble virkelig et nivå opp. Jeg prøvde å skrive låter om andre ting, men det er alltid det jeg går gjennom og opptar meg, som kommer til uttrykk. Ellers blir det ikke ekte. 

6. Mange opplever at man mister kontakt med røttene sine når foreldre dør. Tror du dette er ekstra til stede når man har foreldre fra en annen kultur, og de blir borte?

– Det tror jeg absolutt, og jeg hulket under KARPE sin konsert i Spektrum hvor de setter ord på nettopp dette. Det er utfordrende å holde kontakten når fedrelandet er såpass langt borte og man har mistet broen mellom kulturene, men det er utrolig viktig for meg at det ikke skjer. 

7. Du er ikke bare musiker, men også produsent og DJ. Hvordan er du blitt tatt imot i en mannsdominert bransje?

– Det er mange fordommer, det skal være sikkert og visst. Mange antar at man ikke kan noen ting og er nedlatende og spydige, mens andre er inkluderende og varme. Man kan trygt si at man møter hele spekteret ute på jobb. 

8. Har du alltid visst at du ville drive med musikk?

– Ja, fascinasjonen har vært der siden før jeg kunne gå. Et av mine tidligste musikalske minner er når jeg lener meg mot stereoanlegget fordi jeg så vidt klarer å stå på beina, og jeg står og headbanger til Vivaldis fire årstider. 

9. Hvilken nedtur har du lært mest av?

– Sikkert min fars bortgang, selv om det er vanskelig å se og akseptere når jeg fortsatt står i det. Jeg har lært at livet er skjørt og man skal prioritere det som er viktig for en, og ikke minst ta vare på seg selv oppi alt. Lettere sagt enn gjort, men jeg prøver. 

10. Tre kvinner å merke seg for framtida?

– Ingrid Jasmin – hennes fusjonering av norsk folkemusikk og flamenco og ikke minst persona blåser meg av banen. Alexandra Archetti – hennes utrettelige og viktige arbeid for Oslo World og folkemusikk-scenen i Norge. Aleksandra Suchkova – up and coming fotograf og videograf med et nydelig estetisk blikk.