Splittelse på 8. mars i Oslo – to tog også i år

Publisert: 20. februar 202420. februar 2024

Tekst: Sunniva Katrine Bornøy

Det er splittelse i kvinnebevegelsen. På 8. mars vil det være to tog og to arrangementer i Oslo. Striden står om hvilke synspunkt som skal få plass på parolene.

Den feministiske organisasjonen Inkluderende Feminisme har siden 2020 organisert seg på eget vis fordi de ikke føler seg velkomne i parolene under 8. mars. Det er Marianne Støle-Nilsen som er leder i organisasjonen som teller 58 medlemmer i dag. I Facebook-gruppa deres har de 884 følgere. Siden 2022 har organisasjonen også arrangert alternative 8. mars-tog.

– Blant de som er aktive og engasjerte på møtene i 8. marskomiteen, er det folk som dehumaniserer sexarbeidere, og det er også mye transfobi og bi-fobi. Det er et ønske der om at parolene bare skal inkludere lesbiske, mener Støle-Nilsen.

Ayat Saied, som er medlem av arbeidsutvalget i 8. marskomiteen, synes det er synd at sexarbeidere, transpersoner og de som opplever å være en viktig del av kvinnekampen, vil ha et eget arrangement og et eget tog på kvinnedagen.

– Det er synd at de velger den her ruta i Oslo, men vi har vært åpen for dialog flere ganger. Vi inviterer alle som definerer seg som kvinner til våre møter.

Se mer utfyllende svar fra Saied lengre ned i saken.

Likestilling og inkludering

Formålet til Inkluderende Feminisme er å jobbe for interseksjonell feminisme, likestilling og inkludering. Ifølge Store Norske Leksikon viser interseksjonalitet til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. I feminismen er det et klart kjønnsperspektiv og i begrepet feminisme ligger det et endringsønske. 

Lederen sier at hun opplever at en del har et litt for snevert syn på hva Inkluderende Feminisme står for. Organsiasjonen hun leder vil inkludere alle i feminismen sin, og ha interseksjonell feminisme som grunnlag for alt de sier og gjør. 

– Når andre snakker om oss, sier de bare at vi er imot sexkjøpsloven. Sexarbeidere selv sier at loven skader dem. Da blir det veldig feil å si at nei til sexkjøpsloven er feminismens viktigste kampsak.   

Dehumaniserende retorikk

Inkluderende Feminisme vil løfte opp menneskerettighetene. 

– Det er så åpenbart at transkvinner er en viktig del av feminismen. Det samme gjelder sexarbeidere. Der kan du se hva både Amnesty og International Planned Parenthood Federation sier. I sin politikk for sexarbeidere fra 2023 mener de at avkriminalisering er veien å gå. Lovverk som hindrer sexarbeidere å jobbe sammen, skaper utrygghet, mener Støle-Nilsen.  

Støle-Nilsen ønsker å få fram at saken om sexsalg er kompleks. 

– Den har mange nyanser. Istedenfor å anerkjenne det som en kompleks problemstilling, mener jeg at 8. marskomiteen fremstiller det for enkelt. Markeringa bærer preg av at er du i mot sexkjøpsloven, er du i mot alt 8. mars står for. 

Hun mener at det er en løgn å si at alle feminister er enige i denne saken. 

– Vi har ulik kunnskap og dermed ulike meninger på dette feltet. Etter å ha lest meg opp på feltet, har jeg endret syn på saken. 

Nilsen utdyper at det er forskjell på å ha en parole der det står at en er i mot sexkjøpsloven, og en parole der en er i mot salg av kvinnekroppen. 

– Sistnevnte parole er dehumaniserende retorikk. 

En av hovedparolene som Inkluderende Feminisme ønsket å endre i fjor handlet om surrogati. 

– Der sto det: kvinner er ikke rugekasser – nei til surrogati. Jeg mener det er viktig å vise omtanke med hvordan en omtaler kvinner på sånne arrangementer, både i det en sier og i det en skriver på parolene. Det er ikke feminisme å kalle andre kvinner stygge ting for å fremme en sak, sier Støle-Nilsen. 

Tok initiativ i 2020

I 2020 begynte det som etter hvert ble organisasjonen Inkluderende Feminisme å samle seg, noe uformelt, med bakgrunn i erfaringene fra parolemøtet i 8. marskomiteen samme år. 

– Opplevelsen der gjorde at jeg tok initiativet til at vi som ikke fikk helt gehør og hadde en dårlig opplevelse, samlet oss, sier Støle-Nilsen. 

I 2022 gikk de i sitt eget tog for første gang fra Youngstorget. I år hadde de også eget parolemøte, som var 5. februar. 

Minoriteter blir truffet

Marianne Støle-Nilsen har vært på mange 8. mars-møter. Hun sier at det er en del sterke stemmer der, og at i teorien kan enhver feminist møte opp. I mange år har hun og de som mener det samme som henne prøvd å påvirke de offisielle møtene. 

– På parolemøtet i 2020 var det en taler som sa at bifile kunne gå litt i et lesbisk tog og litt i et heterofilt tog. Minoriteter blir truffet av slike utsagn. 

Særlig er det måten 8. marskomiteen har håndtert sexarbeideres sak og transpersoners sak på, som de synes er vanskelig. Det er flere medlemmer i Inkluderende Feminisme som har vært med på møtene til komiteen og fremmet saker som taler sexarbeiderens sak. Da har de blitt møtt med buing.

– De har opplevd det som ubehagelig og utrygt. Folk har gruet seg og trengt moralsk støtte. Får jeg lov å være med som transkvinne? Får jeg lov å være med som sexarbeider? er spørsmål de har stilt seg. 

Utfordrende å forene paroler

Medlem i 8. marskomiteen Ayat Saeid svarer på kritikken. Hun står fast på at det er mer enn nok plass til å ta opp saker som er relevante for de som definerer seg som sexarbeidere og transpersoner. 

– Vi ser et skifte i at det er flere og flere av de som tar plass på våre møter. 

Hun påpeker imidlertid at det er utfordringer med å forene parolene som bestemmes på 8. marskomiteen opp mot parolene som blant annet Inkluderende Feminisme ønsker å ha i toget. 

– Det er helt åpenbart at det i et demonstrasjonstog ikke kan gå motstridende plakater side om side. 

Føler seg uønsket på de åpne møtene

Saeid utdyper at majoriteten av kvinnebevegelsen vil at sexkjøpsloven skal håndheves slik den er i dag. De har som standpunkt at de ikke vil at kvinner skal måtte selge kroppen sin for å overleve. 

– Det er mye ufrivillighet i sexarbeiderbransjen, understreker Saeid. 

På grunn av overbevisningene som Saied og de andre i 8. marskomiteen har på dette området, sier Nilsen at en del folk ikke føler seg ønsket på møtene av grunner som dette. 

– Kombinasjonen med hvor splittet Inkluderende Feminisme og 8. marskomiteen er i disse spørsmålene, og at vedtektene til 8. marskomiteen i Oslo har blitt skrumpet inn de siste årene, gjør at det blir vanskelig å stå sammen. 

Hun forteller om dårlige opplevelser på tidligere parolemøter i 8. marskomiteen. 

Støle-Nilsen hadde håpet at 8. mars skulle bli et tryggere arrangement, men sier at de ble møtt av 8. marskomiteen med en bagatellisering av kampsakene deres.

På det svarer Saied at retorikken som Inkluderende Feminisme har brukt før de brøt ut fra deres møter, har opplevdes umyndiggjørende. 

– En del opplever det som ubehagelig å bli kalt moraliserende, bare fordi de mener at kvinnekroppen ikke skal være en salgsvare, sier Saied. 

Er ikke transkvinner og sexarbeidere en viktig del av feminismen? 

– Det er veldig synd at de opplever at det ikke er det. Det er et åpent møte hvor alle som definerer seg som kvinner får delta. Jeg skjønner at de føler på frustrasjonen, men vi har også fått tilbakemeldinger fra flere kvinner og kvinneorganisasjoner som opplever hersketeknikk tilbake, sier Saied. 

– Patriarkatet skader mannfolk også

Noen paroler i 8. marskomiteen har Inkluderende Feminisme fått gjennom, men de er lei av å måtte forholde seg til hva majoriteten mener, forteller Marianne Støle-Nilsen. 

– Etter hvert har vi spurt oss selv hvorfor vi må forholde oss til dem, når vi kan gjøre vår egen greie? Å være tolerert og å være eksplisitt velkomne er to ulike ting. Alle sexarbeidere, alle trans og alle kjønn er velkomne hos oss, og det inkluderer også cis-menn. 

Støle-Nilsen reagerer på at menn ikke får delta på møtene i 8. marskomiteen, og sier at vedtektene kunne ha blitt endret på dette punktet. 

– I Bergen får menn delta. Disse vedtektene er ikke skrevet i stein. De er veldig snevre i Oslo. 

Hun mener at det er viktig at menn blir med i fellesskapet til 8. mars. 

– Patriarkatet skader mannfolk også. Trange mannsroller og det lille rommet de har til å gå utenfor før de blir sanksjonert av andre menn. Det vet menn som har feminime trekk. Også holdningen knyttet til menns psykiske helse – at det er svakt å være sårbar.

– 8. mars er ikke den internasjonale feminismedagen

– 8. mars er for alle som diskrimineres av patriarkatet. Jeg er selv cis-kvinne. Jeg blir så lei meg, rett og slett, av hele dette opplegget. Det er så mot vår egen sak. Vi må anerkjenne at skal vi komme noen vei i likestilling, må vi anerkjenne at vi er ulike. Vi må kjempe mot patriarkatet sammen, avslutter Støle-Nilsen. 

Saied mener på sin side at det er en patriarkalsk holdning å sette til side at kvinner skal få ha sin egen kvinnedag og forstår ikke hvorfor Støle-Nilsen mener at cis-menn eksplisitt skal inkluderes i markeringa. 

Trenger ikke feminismen å samles, heller enn å splittes? 

– Vi er for en samling. 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Det er ikke den internasjonale feminismedagen. Det er ikke her alle likestillingsaktivister skal være med. 8. mars er den ene dagen i året hvor vi blant annet setter søkelyset på kvinnedrap, situasjonen for flyktningkvinner, abort og kvinnehelse, avslutter Saied.