(+) Hvem som helst kan begå overgrep

Publisert: 29. februar 20245. mars 2024

Tekst: Tormod Fuglestad, dramatiker, podkaster og produsent Foto: Astrid Sand Samnøy

Det er bare et tynt lag kultur som hindrer oss i å mishandle hverandre. Dette er en av de oppsiktsvekkende nye innsiktene jeg har fått etter å ha laget en podkastserie om voldtekt.

Dette er et debattinnlegg. Teksten gir uttrykk for skribentenes mening. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende en e-post til redaktor@xn--alts-toa.no.

I høstsesongen i podkasten Glasshus hadde jeg samtaler om voldtekt. Der møtte jeg mennesker som jobber med terapi av mennesker på begge sider av overgrep, mennesker i jus og forebygging, og lærte veldig mye om voldtekt, også om hvem som kan begå dem.

Jeg har alltid tenkt at det er en overdrivelse å si at hvem som helst kan begå overgrep. Det er jo ikke hvem som helst som gjør så drøye ting.

Jeg har tenkt, som kanskje du og, at en voldtekt er enkel å definere. At den er voldelig, det er lett å se hva som er en voldtekt, og at den som begår overgrep, er en maktutøver som truer seg til seksuell omgang.

Og så møter jeg Anders Lindskog, en sprudlende svensk spesialist i overgrepsproblematikk.

– Hvem som helst kan begå et overgrep, gitt at kulturen ligger til rette for det, forklarer han.

Og det er ikke bare i en voldtektskultur, som et strengt hierarkisk patriarkat der kvinner regnes som mannens eiendom. Det kan være om man lever i en situasjon der man ikke har tid til langvarige og gode samtaler, for eksempel, forklarer han.

– Stress og frustrasjon øker risikoen for å utøve seksuell vold mot kjæresten din, sier Lindskog.

I en hverdag der du ikke får det du trenger av kjærlighet og aksept, og om du har noen traumer i bagasjen, så er veien kort til å bryte grenser, får jeg vite.

Enkleste vei

– Vold er tidseffektivt, er en av Lindskogs forklaringer på overgrep.

Dette betyr helt enkelt at en person som er disponert for å begå overgrep, om den kjenner behov for sex, gjør den det som koster minst for å få det den trenger.

– Det er bare et tynt lag kultur som hindrer oss i å mishandle hverandre, mener Lindskog.

Han fremlegger at vi går omkring og manipulerer hverandre på gode og vonde måter hele tiden. Og vold er en helt naturlig måte å manipulere andre som er svakere enn oss selv på, mener han. Både i fred, der kvinner slår barn, menn slår kvinner, og når mennene blir gamle, slår kvinnene tilbake. Og i krig, der både mishandling, seksuell vold og drap begås av helt vanlige mennesker mot andre helt vanlige mennesker som til og med kan være naboen du hadde som venn helt til situasjonen forandret seg.

Hjelper ikke å være snill

En annen ting jeg har lært av å intervjue eksperter om voldtekt, er at det ikke hjelper å være snill med en som er disponert for å begå overgrep. Tvert imot. Å være snill med noen som utøver vold, flytter grensene så det blir verre og verre. Dette snakker jeg med Heidi Helene Sveen om i en annen episode. Hun jobber på Dixi til daglig, og gir ut bøker om overgrep. De kan du godt lese, det er spennende ting, og de har det til felles at de tar utgangspunkt i perspektivet til den som har opplevd overgrep.

– Det begynner gjerne med noe enkelt, forteller hun i episoden der vi snakker om destruktive relasjoner.

Det kan starte med at kjæresten din bare sender deg masse fine tekstmeldinger med «jeg elsker deg, tenker på deg». Og du blir selvfølgelig glad for at den du er glad i tenker på deg hele dagen, og du sender gjerne svar der du elsker tilbake. Du lever i et helt vanlig forhold, med en helt vanlig partner. Men så er det en dag du bare har det for travelt, og ikke får svart i tide, eller glemmer å svare med en gang. Når du så kommer hjem, er den du elsker i dårlig humør, og du går kanskje med på at det kan være din skyld.

«Jeg kunne godt ha svart fortere på den meldingen, jeg skjønner at du ble lei deg/sur/furten», sier du, og håper det hjelper på humøret til sur kjæreste.

– Derfra går det fort nedoverbakke, fortsetter Sveen.

Kort vei til vold

Når du først har tatt ansvar for at kjæresten din er i dårlig humør på grunn av deg, så kommer den til å legge skylda på deg for alt den gjør mot deg, forteller Sveen meg. Veien kan være kort fra å ha glemt å svare på en tekstmelding til grovere psykisk og etter hvert også fysisk vold. Et helt vanlig forhold kan på kort tid forandres til en destruktiv og kontrollerende relasjon der du blir kondisjonert til å tåle stadig grovere hendelser.

– Det er det samme hva du gjør, forteller Heidi Helene Sveen.

Hun poengterer også sterkt at hvem som helst kan havne i destruktive relasjoner. Det er ikke noen fellestrekk med folk som er utsatt for seksuell eller annen vold. Det er ikke noe de gjør, det er kun uflaks. Det kan hende hvem som helst.

Må komme seg vekk

Men hva gjør vi når vi først har havnet i en mishandlingssituasjon? Skal vi satse på at den vi elsker skal bli et bedre menneske, det er jo tross alt så mye fint også. Er det ikke bare kjærligheten som driver vedkommende til å være litt for kontrollerende?

– Det er bare å komme seg unna, sier Sveen kategorisk.

Hun fremholder at man må søke hjelp, fra en venn eller hjelpeapparat, og om man har en god oppvekst og gode relasjoner, så er det lettere å komme seg løs.

Når jeg spør Lindskog om det er mulig å få et godt forhold med en som har utøvd vold, er han helt enig med Sveen.

– Det er kanskje mulig, men det er jo veldig mye lettere å bygge et godt forhold med en ny, smiler han.

Som under pandemien

Så der har du det. Hvem som helst kan være en overgriper. Hvem som helst kan bli utsatt for overgrep. Det må jo bety at vi må snakke mer om dette, tenker jeg. Og jeg er overbevist om at vi alle kan forstå hverandre, og hjelpe hverandre i tøffe situasjoner. For å si det med Heidi Helene Sveen:

– Det er som under pandemien. Alle som ikke bærer viruset, må stå sammen for å bekjempe det.

Min innsats ligger i å fortelle videre det jeg nå vet.