Hele 71 prosent oppgir at de har latet som de har hatt orgasme når de ikke har hatt det. Den vanligste årsaken de oppgir, er at de ønsket at sexen skulle bli fortere ferdig. Dette viser tall fra ALTSÅs helt ferske undersøkelse.

– Det er ingen grunn til at kvinner skal ha dårligere sex enn menn, sa sexologisk veileder Annie Tønnessen i utgave 5 av ALTSÅ. Men tallene i vår helt ferske undersøkelse tyder på noe annet.

 

Hele 1895 personer svarte på undersøkelsen vår. Siden undersøkelsen ble delt hovedsakelig på nettsider og i grupper der kvinner er i klart flertall, er det grunn til å

tro at de aller fleste som svarte, var kvinner. Av de som svarte, sa 71 prosent at de en eller flere ganger har «faket» orgasme. Det er mer enn to av tre.

Den største gruppen av disse, 38 prosent, oppga at de «faket» mye da de var yngre, men i mindre grad nå. 25 prosent svarte at de har «faket» en eller noen få ganger i livet. 13 prosent svarte at de gjør det mer enn halvparten av gangene de har sex, mens tre prosent svarte at de gjør det hver gang. 22 prosent oppga at de aldri har «faket» orgasme.

 

Vil bli fort ferdig

Når det gjelder årsakene til at de later som de får orgasme, var det variasjon i svarene. Men hele 68 prosent sier at de har gjort det fordi de vil at partneren skal bli ferdig med sex-en. 55 prosent sier de «faker» for ikke å såre partneren sin. 20 prosent oppgir at de har gjort det fordi de ikke vil bli oppfattet som en som har dårlig sex. 16 prosent har svart at det er en annen årsak.

 

I tekstfeltet for de som oppgir en annen årsak, er det fem forklaringer som går igjen.

Det ene er at de ikke trenger orgasme for å ha god sex. Dette er den mest vanlige forklaringen i tekstfeltet. Det andre er at de trodde det var forventet at de skulle få orgasme. De har med andre ord gjort det for å framstå som «normale» overfor partneren sin – og i noen tilfeller også for seg selv, ifølge kommentarene.

Det tredje er at de «faker» for selv å bli mer kåte, og dermed øke egen nytelsen. De gjør det med andre ord for sin egen del. Den fjerde årsaken som går igjen, er at de ikke er i stand til å oppnå orgasme når de har sex med partner. Og den femte forklaringen som gjentar seg i svarene, er at noen ganger er orgasmen for langt unna, men man ønsker ikke å ødelegge for partneren, og da har det vært enklere å late som for å holde på den gode stemningen.

Det er også mange som kommenterer at de har «faket» orgasmer på one night stands eller med ny partner, men med fast partner er det lettere å finne ro og trygget til egen nytelse.

 

Trenger kunnskap

I saken fra ALTSÅ utgave 5, Den lille orgasmeskolen, sier sexologisk rådgiver Annie Tønnessen:

– De fleste kan få orgasme. Men det er slett ikke alle som har opplevd det.

Der bekrefter Tønnessen at også andre undersøkelser viser at det er klart flere kvinner enn menn som ikke får orgasme når de har sex. Og at kun en av fire kvinner kan få orgasme ved vaginalt samleie, men en av tre menn vet ikke om dette.

Tønnessen mener skam og for dårlig tilgang på informasjon om hva som gir kvinner nytelse, er to av de viktigste grunnene til at mange kvinner har redusert glede ved sex. For å lese Tønnessens råd om hvordan kvinner kan få økt nytelse, og også orgasmer, kan du kjøpe utgave 5 her.

Sjefredaktør i ALTSÅ, Ida Eliassen-Coker, håper undersøkelsen vår kan brukes til å fjerne noe av tabuene omkring kvinners nytelse.

– Når vi ser at det er så mange kvinner som har «faket» orgasmer, kan det kanskje fjerne noe av skammen ved dette. Og heller bidra til at kvinner leter seg fram til egen nytelse, enten alene eller sammen med partner.

 

Du kan også lese mer om hvordan vi tenner i utgave 9. Klikk her for å lese mer om tenningsmønstre.

Hva som former tenningsmønsteret vårt, er ulikt fra person til person.
Dette kan vi lese om i saken Full tenning i ALTSÅ utgave 9, høst 2021.

– Lyst øker med forventningen om noe nytelsesfullt, sier Sidsel Schaller i den saken. Hun er spesialist i klinisk psykologi og sexologi ved UiO.

Hun forklarer også at tenningsmønsteret vårt er nokså stabilt fra tidlig i tenårene. For noen er det lukt eller synet av noe spesielt som skaper tenning, andre kan tenne på lyder eller berøring, eller noe annet.

I saken kan vi også lese om en teori som går ut på at tenning ligger nedarvet i oss etter mange tusen års erfaring med hva mennesker har hatt positive assosiasjoner til. Som blonder. Fordi dette kan minne om mønstre i naturen, som snøkrystaller eller bladverk for eksempel. Også det å ligge inntil pelsverk er dypt forankret i mennesker, påpeker Elsa Almås, som er professor i sexologi ved Grimstad Medisinsk-Psykologisk-Allmenn-Terapeutisk Institutt.

Både Schaller og Almås mener det er lurt å bli oppmerksom på eget tenningsmønster, og at dette kan gi lettere tilgang på egen lyst.

– Få seksualiteten til å bli en naturlig del av hverdagen ved å tenke positivt på seksualitet og erotikk, snakke positivt, og først og fremst kjenne etter hva som skjer i kroppen din! For gutter og menn er det enklere; De har denne penisen som blir stiv og snakker et tydelig språk. Kvinner må kjenne mer etter, fordi seksuelle responser skjer inni kroppen. Derfor bruker kvinner ofte lengre tid på å få tak i kåtheten sin, sier Almås i denne saken.

Mer om hva de to ekspertene sier om tenning, porno og endring av tenningsmønstre, kan du lese om i utgave 9. For å bestille denne utgaven, gå inn i nettbutikken vår her.

«Hvis vi skal få bukt med dette store folkehelseproblemet, må norske redaktører forstå hva det vil si å bli voldtatt. Og det må reflekteres i presseetikken.»

Klikk her for å lese hele kronikken til Ida Eliassen-Coker.

«Vi har nærmere 200 000 voldtektsutsatte som er anonyme per i dag. Det vi prøver å gjøre er å løfte frem i lystet de som orker, og la dem vise ansikt og navn, og bli ferdig med skammen.»

Klikk her for å se hele innslaget.

– Jeg vil heller forandre på plakaten enn å følge det punktet, sier sjefredaktør Ida Eliassen-Coker om samtidig imøtegåelse.

Klikk her for å lese hele saken og høre Pressepoden.

Det uavhengige magasinet Altså ble kåret til Årets magasin.

Klikk her for å lese hele saken.

Bildet som fremdeles skaper bry for Altså: – Handler ikke om at vi står på vår rettighet til å vise en pupp på forsida

Klikk her for å lese hele saken.

Som gründer og sjefredaktør har ikke Ida Neema Eliassen-Coker muligheten til å ta langfri, men det ser lyst ut for en rideferie på Island. Møt henne i «Sommerpraten».

Klikk her for å lese hele saken.

Redaktøren sliter i møte med Facebook: – Vi føler oss ikke helt som fri presse.
Magasinet Altså velger bort forsider fordi de frykter Facebooks algoritme.

Klikk her for å lese hele artikkelen.

Kom du ikke inn på drømmestudiet? Det føles nok som en katastrofe, men det er ikke sikkert det er det.

Klikk her for å lese hele debattinnlegget.

Hvorfor vil ikke statskanalen åpent diskutere sine egne saker? NRK Trøndelag publiserte saken «I grenseland» i mai. Her beskriver de opplevelsen til flere unge menn som er blitt dømt for seksuell omgang med jenter under 16 år. Etter å ha lest saken reagerte Ida Eliassen-Coker og jeg sterkt på fremstillingen, og sendte inn en kronikk til NRK Ytring – som de ikke ville trykke, med henvisning til at «NRK har publisert flere saker der ulike sider av problemstillingen er blitt belyst».

Les hele debattinnlegget her.

NRK har i et stort graveprosjekt gjennomgått nesten 2000 overgrepssaker mot barn. Derfra velger de å løfte fram unge overgrepsdømtes perspektiv uten å belyse seinvirkningene for de som blir utsatt for dem.

Debattinnlegg skrevet av Ida Eliassen-Coker og psykolog Sidsel Fjelltun.

Les hele saken her.

Abid Raja, Facebook kveler ytringsfriheten. Coveret med brystkreftopererte Noelia Morales kan bli Årets magasincover i Norge. Bildet er sensurert av Facebook.

Klikk her for å lese hele debattinnlegget.

Tirsdag kveld presenterte Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås de nominerte til Årets redaktør fra Litteraturhuset i Oslo. Det er Oslo Redaktørforening som står bak prisene.

I kategorien Årets nyskaper er vår egen Ida Eliassen-Coker nominert. Prisen går til «en redaktør som har stått i spissen for en lovende nyetablering eller konseptuell nyskaping på mediemarkedet.»

Juryen begrunner nominasjonen med at ALTSÅ har våget å gå motsatt vei i en stadig mer digital hverdag: «De har laget et kvinnemagasin bare i papirformat, og helt uten reklame eller kommersielle samarbeid.»

Videre står det om Eliassen-Coker at «hun tør å stille de vanskelige spørsmålene og tar opp kvinnerelaterte saker som få andre medier skriver om. Som redaktør kompenserer hun dermed for viktige skjevheter i mediesituasjonen, gir rom til kvinner og fronter kunnskap og ærlighet fremfor rosabloggere og usunne skjønnhetsidealer. ALTSÅ er blitt et svært leseverdig magasin med høy kvalitet i både tekst og foto, og i motsetning til mange medier betaler de også gode honorarer til sine dyktige frilansere.»

Eliassen-Coker selv sier hun ble veldig overrasket:

– Jeg trodde virkelig ikke denne bråkebøtta ville få en sånn anerkjennelse! sier  hun.

– Men det er veldig oppløftende å bli sett av «kultureliten» og den bransjen vi tross alt tilhører, i tillegg til leserne våre. Vi utfordrer jo bransjen med alt vi gjør, så det er ikke gitt at de skal omfavne oss. Hele 7 av de 9 nominerte er kvinner, noe som er ekstra stas, sier Eliassen-Coker og påpeker at i 2021 er fortsatt bare 3 av 10 sjefredaktører kvinner. 

Prisutdelingen skal etter planen foregå i juni. De andre nominert i kategorien er Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Forsvarets forum og Trygve Sunde Kolderup, redaktør i Fjell og Vidde.

Juryen består av direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås (leder), Bjørn Kristoffer, Bore (Vårt Land), Annette Hobson (Oslo Journalistklubb), Rina Therese Blekkerud (Dagbladet) og Tove Lie (Khrono/Oslo Redaktørforenings styre).

 

Nei, jeg tror ikke staten vil sponse oss med to netter på hotell fordi vi har mensen. Men jeg vil ha mer forskning på kvinnehelse – og jeg vil at vi skal bli tatt på alvor når vi sier vi har smerter.

Jeg lanserte et krav om at staten skal sponse kvinner med mensen med to netter på hotell i måneden. Dette var en aprilspøk. Men en aprilspøk med en brodd av alvor i seg. Fordi det ER altfor mange kvinner som lider av sykdommene endometriose og adenomyose uten å bli tatt på alvor. Uten at det blir forsket noe særlig på hvordan disse kvinnene kan behandles. Og uten at de får skikkelig hjelp eller tilrettelegging. Og alle andre kvinner som har mensenvondt eller andre syklus- eller hormonrelaterte plager blir også altfor ofte avfeid med at dette må de bare leve med.

Sånn kan vi ikke ha det! Jeg krever mer forskning på disse plagene! Jeg vil at kvinners syklus skal tas på alvor. Jeg vil at det skal brukes masse penger på å finne medisiner som hjelper uten å gjøre oss deprimerte, fulle av kviser eller helt uten lyst på sex. Jeg vil at noen skal finne opp en kur mot PMS, mot å føle seg som i et mørkt hull bare fordi det snart er tid for mens, og jeg vil at forskere og myndigheter skal satse både penger og hjernekapasitet på å finne opp prevensjonsmidler som er trygge, som ikke gir oss økt fare for blodpropp eller humørsvingninger bare fordi vi ikke vil formere oss som kaniner.

Og selv om jeg tror at to dager på hotell når vi har mensen ville vært helt topp, så er det vel egentlig ikke her jeg ønsker å sette inn de hardeste kravene. Men jeg vil at det bli gjort mer for at det skal bli mindre smertefullt å være kvinne. Jeg ønsker meg anerkjennelse for hvor vondt dette er, hvor stor belastning det er å måtte tilrettelegge livet etter mensen, og hvor mye det påvirker livskvaliteten. Jeg vil ha slutt holdningen om at «sånn er det bare å være kvinne.» Nå må vi tas på alvor!

Ida Eliassen-Coker, gründer og sjefredaktør, ALTSÅ

Abonner for å lese mer om kvinnehelse og syklus. I utgave 6 kan du lese artikkelen «Sånn er det bare å være kvinne», den kan du kjøpe her.

I disse dager leverer vi utgave 7 til deg som er abonnent. Når magasinet er levert får du en SMS fra Helthjem. Hvis du da ikke har fått magasinet, kan du svare på meldingen eller kontakte support@helthjem.no. Alle abonnenter burde ha magasinet senest fredag 19. mars.

Når teatrene har måttet stengt ned, har vi rett og slett gitt kunstner Tuva Hennum sceneplass i ALTSÅ.
Å være frilanskunstner er sjelden veldig lukrativt. I korona har det vært vanskeligere enn noen gang. Skuespiller og dramatiker Tuva Hennum presenterer et utdrag av en forestilling hun skal sette opp når verden igjen tillater åpne teaterscener. Forestillingen er delvis selvbiografisk og noe omarbeidet for å passe magasinformatet. Til denne teksten kan du se Xenia Villafrancas nydelige bilder av Tuva.

Vi har også tatt for oss miljøutfordringen som klesbransjen står over for, og dermed også du og jeg som forbrukere. Overproduksjon og overforbruk er den store nøtta som må knekkes. Vi presenterer noen av løsningene ekspertene ser for seg. Det som er sikkert, er at vi ikke kan fortsette å kjøpe klær på samme måte som vi har gjort til nå.

I dette nummeret kan du også møte tre kvinner som har tre ulike, men likevel også ganske like historier å fortelle. Det er forfatter Maria Kjos Fonn, tidligere influenser og programleder Cissi Wallin og kunstner Kine Michelle Bruniera. De finner hjelp i å fortelle om det de har opplevd, og hjelper også andre ved sin åpenhet.

BH-bålene fra 1970-tallet er slukket for mange ti-år siden. Gerd von der Lippe er en av feministene fra den gang som for lengst har krøpet til korset og tatt på seg BH-en igjen. Hun tror slutten på den kalde krigen er en av forklaringene på at pupper sluttet å være naturlige, og nå enten er sterkt seksualiserte eller godt pakket bort i polstrede BH-er.

Vi har også laget en sak om hva som gjør at noen reagerer med empati og behov for å åpne grensene når vi ser bilder av flyktninger, mens andre ikke berøres av bilder av tynnkledde barn som sover på papp og har fars jakke til dyne.

Som vanlig har vi også gitt plass til kvinnelige kunstnere som viser fram verkene sine i 20 av magasinets sider, og vi har småstoff og kommentarer. Blant annet har vi en herlig tekst om hvor inderlig forelsket det går an å bli, og vi har intervjuet Skamløs-forfatter Nancy Herz som nå har gitt ut bok om forholdet til sin største kritiker, nemlig sin egen mor.

Som ikke det var nok, kan vi presentere noen herlige tegneserie-striper fra Maren Uthaug. Og Sigrid Bonde Tusvik har selvsagt skrevet også i dette nummeret av ALTSÅ.

ALTSÅ øker mest av alle magasiner rettet mot kvinner i Norge i 2020. Vi hadde et godkjent opplag i fjor på 9518.

ALTSÅ er det eneste magasinet i kategoriene «kvinne» og «voksen kvinne» som øker, ifølge de offisielle opplagstallene som kom i dag. Alle de andre magasinene som retter seg mot kvinner, hadde nedgang i sine opplag i fjor. ALTSÅ økte imidlertid fra 8606 i 2019 til 9518 i 2020. Det betyr en økning på hele 11 prosent! Det innebærer at vi prosentvis økte nest mest av alle magasiner i hele Norge i fjor. Det var kun Maison Mat og Vin som hadde en prosentvis høyere vekst enn oss.

I faktiske tall var det bare fire magasiner som hadde større økning enn oss. Det er 35 magasiner som er med i tellingen. Opplagskontrollen gjennomføres hvert år av Mediebedriftene, og dette er de offisielle opplagstallene for både aviser og magasiner her i landet.

Vi er så utrolig stolte over at vi øker i et marked som viser en generell nedgang for trykte magasiner. Vi mener dette viser at leserne våre er enig med oss i at papir fremdeles er en viktig og god plattform til å skaffe seg kunnskap og avkobling på samme tid. Opplagstallene for avisene viser at de digitale abonnementene øker jevnt over, mens papir fortsetter å synke. Og det er her vi tror på at vi har en viktig rolle å spille ved å gi ro og fordypning i en stadig mer fragmentert og skiftende virkelighet.

Og opplagstallene forteller oss at vi er på riktig vei, at stadig flere oppdager oss og synes det er verdt å bruke litt tid på å lese et magasin som gir innsikt og digital pause.

Vi sier tusen takk til alle leserne våre og til alle de fantastiske bidragsyterne som gjør dette magasinet mulig.

Du kan lese mer om opplagstallene her.

 

Både kvinner og menn blir utsatt for netthets, men hetsen av kvinner er oftere knyttet til kjønn og seksualitet. Vi kan ikke tie hetsen i hjel – vi må snakke den i hjel.

Da vi i ALTSÅ ba om eksempler på netthets, fikk vi dessverre mange flere enn vi ønsket oss. Vi fikk hets i bøtter og spann. Grov, personlig og seksualisert. Folk rundt omkring i Norge har satt seg ned bak tastaturet sitt og skrevet i vei om hvordan folk som for eksempel har ytret seg om temaer som flyktninger, religion, politikk, feminisme eller LHBT-rettigheter, bør voldtas eller krenkes på annet vis. De har skrevet om hvor lite attraktive kvinnelige debattanter er å se på, og de har truet dem med vold. En ny undersøkelse utført av Opinion for Stortinget viser at jenter får netthets som er mer personlig enn det gutter gjør, og ikke minst så viser den at jenter i større grad enn gutter avstår fra å delta i debatten etter å ha vært utsatt for slik hets. En undersøkelse fra Plan konkluderer med at 67 prosent av alle jenter har opplevd netthets. 61 prosent av jentene har opplevd nedsettende beskrivelse av kroppen sin, og 42 prosent har opplevd trusler om vold. Undersøkelsen fra Plan viser at jenter begynner å oppleve netthets når de er 10 år gamle.

Vi kan ikke ha det slik at kvinners stemmer forsvinner fra den offentlige debatten fordi folk ikke kan oppføre seg! Det er et demokratisk problem når jenter unngår å fremme synspunktene sine fordi de er redde for å bli hetset.

Vi i ALTSÅ vil oppfordre alle til å bidra til å stoppe hatprat på nettet.
Det er så viktig at den som blir hetset, opplever at vedkommende ikke står alene. Husk at når du tar til motmæle mot en som hetser, er det ikke bare hetseren som leser det. Det er alle andre i den tråden også. De trenger å se at det finnes bra folk som ikke godtar hetsing. At vi er mange, og at vi står sammen.

Dette er hva du kan gjøre:

• Du kan for eksempel skrive: «Hva mener du med å si at…» Eller: «Hvordan kan du mene at …» Hold deg konkret til hva den som hetser, har skrevet. Vær saklig.
• Føles det tungt å skulle konfrontere på egen hånd, kan du alliere deg med flere, slik at dere kan ta av litt trykk for hverandre.
• Du kan også rapportere de som hetser. Hatefulle ytringer bør alltid anmeldes til politiet.

Vi tror ikke netthets er enkelt å bli kvitt. Men vi kan ikke gi tapt for de kjipe folkene bak tastaturet. Vi må snakke om det. Vi må vise det fram. Vi må konfrontere. Vi må stå sammen. For Norge trenger å høre hva kvinner mener.

I magasinet har vi ved ulike anledninger laget saker som handler om å bygge opp et godt debattklima der alle kan føle seg trygge nok til å si hva de mener. Det har vi gjort på ulike vis, og det kommer vi til å fortsette med også i magasinet framover. I utgave 4 kan du for eksempel lese artikkelen Du er så søt når du er sint. Denne saken gir kunnskap om hvilke mekanismer som gjør at kvinner ikke blir tatt like alvorlig som menn når de er opprørt over urett, og hvordan vi kan motvirke dette. Følg denne lenken for å kjøpe utgave 4.

I utgave 3 hadde vi en sak med tittelen Ta plass! Den handler om hvordan vi kan øve oss til å tro på oss selv, og til å si meningen vår. Følg denne lenken for å kjøpe utgave 3.

#Kvinnedagen21

Hele lista over 100 kvinnesker under 100 år finner du her.

Vi er lei av prestasjonspresset på unge kvinner. Nå lanserer vi kampanjen «100 under 100», for å hedre kompetente kvinner i alle aldre.

I en spørreundersøkelse Norstat har gjort for magasinet ALTSÅ kommer det fram at unge norske kvinner er mer stresset på at det haster med å få gjort noe med livet sitt enn det kvinner er når de blir eldre. Også unge menn er mer stresset enn de over 40, men ikke like stresset som de unge kvinnene.

I undersøkelsen spurte vi: «I hvilken grad føler du det haster å oppfylle potensialet ditt.» Svarene viser at hele 57 prosent av kvinnene under 40 år mener at det haster i større eller mindre grad. Bare 25 prosent av kvinnene over 40 år synes de har det travelt med å rekke å prestere. Aller høyest er prestasjonspresset for de yngste, kvinner mellom 15 og 17 år. Der er det hele 76 prosent som svarer at det haster.
For menn er ikke forskjellene like store mellom de yngre og de eldre. 51 prosent av mennene under 40 år svarer at det haster, mens 37 prosent av mennene over 40 sier det samme.

Undersøkelsen er gjort blant totalt nesten 1000 personer, og ble utført i desember 2020.

– Denne undersøkelsen bekrefter det vi har sett over tid blant yngre, nemlig at de unge legger et stort press på seg selv for å oppnå noe i ung alder. Og særlig ser vi at det er jentene og kvinnene som kjenner på dette. Det er som om de glemmer at de har et helt liv på seg til å få gjort det de ønsker, sier vår sjefredaktør, Ida Eliassen-Coker.

For å minne unge kvinner og menn på at de kan gi seg selv tid på å oppnå drømmene sine, og dermed kanskje også få roligere og bedre liv, så setter vi i gang en kampanje vi har kalt 100 under 100. I første omgang inviterer vi folk til å nominere kvinner vi alle kan ha som forbilder.

Kriteriene er:
– Den som nomineres må være en som identifiserer seg som kvinne, med tilknytning til Norge.
– Hun må ha levd på en måte, eller oppnådd noe, som gjør at andre kan se opp til henne.
Forslagene må begrunnes. At personen lever i dag er ikke et krav.

– Det betyr at det kan være en som kan vise til en prestasjon, som har oppnådd et mål, eller som ved sin livsførsel eller sitt virke kan være en rollemodell for oss andre, sier Eliassen-Coker.

Vi mener ikke nødvendigvis at man trenger å utrette store ting, eller at et vanlig liv ikke er godt nok. På ingen måte! Men vi ønsker å bidra til å skape flere typer forbilder. Forbilder som er det på ulike vis, og ikke minst som er det i ulik alder av livet. Hvordan den du nominerer er et forbilde, er opp til deg å definere. Og kanskje kan nettopp den eller de du nominerer, bli forbilde også for andre ved å komme på vår 100 under 100-liste slik at flere får vite om denne personen.

Vi mener derfor at det er et poeng å få stor spredning i alder på de 100 som til slutt blir valgt ut, nettopp for å vise fram at man ikke må oppnå alt mens man er helt ung.

– Noen gjør mye mens de er helt unge, andre bruker lengre tid på å utrette det de ønsker. Begge deler er jo helt supert – men jeg er opptatt av å fortelle de unge at det går fint an å leve livet slik at det blir plass til både prestasjoner og alt det andre som livet kan inneholde av gleder og sorger, familie og venner. Det er tid til å studere, til å jobbe og etablere seg, til å stifte familie og tilbringe tid med den – og likevel sette avtrykk etter seg i verden. Kort sagt; stress ned, det er tid nok!

Vi håper nå på å få mange nominasjoner som kan vise fram at kvinner kan gjøre seg bemerket gjennom hele livet. Målet er å dempe prestasjonspresset blant de unge og å vise fram all kompetansen og kraften som også finnes blant de godt voksne kvinnene.

Fristen for å nominere var 24. januar.

Kronikk  av Ida Eliassen-Coker, sjefredaktør i ALTSÅ

Den 8. desember 2020 stevnet Fredrik Virtanen forfatter Cissi Wallin og Memo forlag i Asker og Bærum tingrett. Virtanen krever at Wallins bok “Alt som var mitt” trekkes tilbake og at han betales oppreisning for ærekrenkelser. Denne saken er prinsipielt svært viktig for norske overlevendes rett til å eie sin historie og å skrive sitt liv. Det vil ha ringvirkninger for alt av selvbiografier framover.

Bakgrunn

I 2011 anmeldte den svenske medieprofilen Cissi Wallin den svenske journalisten Fredrik Virtanen for voldtekt som hun hevdet han skal ha utsatt henne for i 2006. Anmeldelsen ble henlagt av politiet etter bevisets stilling. Etter et opphold i USA der hun fulgte med på Weinstein-saken og #metoo-bevegelsen for øvrig, valgte hun å fremme denne påstanden på sin Instagram-profil i 2017. Dette satte for alvor fyr på #metoo-bevegelsen i Sverige og førte til store uenigheter om skyld og uskyld i svensk mediebransje. Fredrik Virtanen ga ut en bok om sine opplevelser rundt dette. Boka “Uten nåde” kom ut både i Norge og Sverige i 2019 og i desember ble Wallin dømt for grovt förtal, på norsk ærekrenkelse, mot Virtanen i Stockholm tingsrätt, til tross for at hun forsvarte seg med at hun følte behov for å varsle samfunnet mot den hun mente var en serieovergriper. Begge parter anket dommen. Høsten 2020 ga Wallin ut sin versjon av saken i bokform i begge land. Det er denne Virtanen saksøker henne for.

Mitt forhold til saken

For ordens skyld: Jeg har fulgt saken siden jeg så Virtanen presentere sin bok i Bergen i mai 2019. Da Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelser, samlet jeg inn penger blant kvinner som ønsket å sende henne blomster, fordi jeg støttet hennes rett til å ytre seg om sin sannhet. Fordi jeg vet hvor uhyre mange kvinner som blir utsatt for voldtekt uten å oppleve noen form for rettferdighet. Og fordi jeg vet at mange overgripere får anledning til å fortsette å rasere liv så lenge de ikke blir stoppet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt en kvinne si “jeg også”.

Förtal vs ærekrenkelser 

Da Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelser i Stockholm i fjor, vurderte retten aldri hvorvidt Virtanen faktisk hadde voldtatt henne, slik hun hadde hevdet på Instagram i 2017. I følge NRKs referat fra rettssaken den svenske stat førte mot Wallin, står det at det blant vitnene er en annen “kvinne som sier hun har blitt voldtatt av Virtanen”. Men det hjalp ikke Cissi Wallin. Det hjalp heller ikke at 10 andre har uttalt seg til journalister i Svenska Dagbladet om at Virtanen har utsatt dem for grov seksuell trakassering og overgrep. For i Sverige regnes det som ærekrenkelser, eller förtal, enten beskyldningene er sanne eller ikke. I Norge er det kun usanne beskyldninger som regnes som ærekrenkelser, og som dermed er ulovlige å fremføre.

Jussen på dette feltet er altså ganske ulik i Sverige og Norge. I Sverige står personvernet sterkere enn ytringsfriheten. Det at svensk påtalemakt gikk til sak mot Wallin for hennes påstand – uten at sannhetsgehalten i det hun anklaget ham for ble prøvet samtidig – viser nettopp dette. I Norge regnes disse to rettighetene som like sterke juridisk. Da blir det viktig å vurdere hva som er etisk riktig, og føre en argumentasjon for det. Det vil derfor bli svært spennende å høre begge sider sin argumentasjon i denne saken når den kommer opp i det norske rettssystemet.

Boka som ikke skulle ut

Wallins bok skulle gis ut på et etablert forlag i Sverige, men etter trusler om søksmål valgte de å trekke seg i tolvte time, og Wallin ga ut boka selv. Da den norske forleggeren Marie Lexow hørte hvordan Wallins historie ble forvaltet i Sverige, valgte hun å ta en stor risiko. Med sitt lille forlag Memo, ga hun ut boka til god mottakelse i høst. Aftenpostens anmelder kalte utgivelsen «oppriktig, nødvendig og ærlig».

En etterlengtet stemme

Cissi Wallin er en helt for mange, og vil bli tydelig i historien, det tviler jeg ikke på. De fleste jeg har snakket med er redde for sin voldtektsmann, de er selvfølgelig livredde for at en person som har skadet dem vil hevne seg. Derfor setter så mange overlevende pris på at Cissi Wallin tør å bruke sin makt til å dele historien som så mange dessverre identifiserer seg med.

Å løfte i flokk

Både Drevdal-saken og Kopseng-saken viser at troverdigheten til de som varsler styrkes når det er mange med lignende historier. De andre kvinnene som fortalte sine versjoner av hendelser med Virtanen kunne ikke hjelpe Wallin i den svenske rettssaken. Kan deres historier fortelles i den norske rettssaken? Kan deres historier underbygge at hun snakker sant, og at det dermed ikke dreier seg om en ærekrenkelse – men derimot berettiget anklage om en straffbar handling? Jeg venter spent på den rettslige vurderingen i Norge. Har ytringsfriheten bedre kår her enn i Sverige?

 

I ALTSÅ nr 6 kan du lese om skuespiller Ida Elise Broch som har tatovert på seg en rustning mot verden.

 

Du kan også lese om Ragnhild og Wenche som har henholdsvis endometriose og adenomyose, to smertefulle og for noen invalidiserende sykdommer som kun rammer kvinner. Og som nesten ingen forsker på. Og som behandles ulikt rundt om i landet, avhengig av hva slags kompetanse legen har.

 

Videre kan du lese om Nora, Runi og Knut som har gitt seg i kast med en av verdens vanskeligste idretter, nemlig kunstløp, i godt voksen alder. De er kanskje litt mer redde for å slå seg enn de unge. Men mestringsfølelsen er like berusende god.

I dette nummeret kan du også lese om tre bedriftsledere som har et bevisst til forhold til både egne og ansattes følelser. Det kan virke som tiden for å lede etter kun maskuline verdier, er over.

 

Dessuten har vi en sak om hvor viktig det er å være ærlig. Og når det er bedre å ikke fortelle den hele og fulle sannheten.

 

I tillegg kan du lære mer om det tredje skiftet. Ikke det første, det som skjer på jobben. Ikke det andre, det som er husarbeid. Men det tredje, det som innebærer å ha oversikt, lage planer, sørge for at alt skjer til riktig tid. Det er nemlig slik at kvinner i større grad enn menn tar ansvar for akkurat dette. Og hvorfor er det slik? Det kan du lese mer om denne utgaven.

 

Du kan også lese om hvordan det eksisterende skjønnhetsidealet ikke favner urbefolkningen her i landet, om hvordan koronafrykten påvirker foreldre og elever i New York, og om en desember måned der vi må få julestemning på nye måter. Dessuten får du tips til ting å se på, ting å høre på og ting du kan gjøre for å være mer miljøvennlig. Og du kan lese kommentarer og anbefalinger. Og sist, men ikke minst, kan du se kunst laget av kvinnelige kunstnere. Til sammen 20 sider har vi satt av til kunstnere som har lyst til å presentere arbeidene sine i ALTSÅ.

 

Og så har designteamet vårt gjort hele magasinet til en deilig visuell opplevelse. Nok en gang.

Alle abonnenter burde senest ha magasinet fredag 18. desember 2020. Hvis du ikke har fått det kan du kontakte Helthjem direkte på e-post support@helthjem.no.