Abortutvalgets leder Kari Sønderland sier til tv2.no at utvalget er splittet om selvbestemmelsestidspunktet, noe som betyr at et mindretall i abortutvalget har en formening om at grensen på 12 uker skal bestå.

Kan åpnes opp for flerlingabort 

Det har også vært splittede formeninger om tvillingabort, eller det som på fagspråket heter fosterantallsreduksjon. Det beskrives som et av de vanskeligste temaene for abortutvalget. I dette spørsmålet har utvalget endt med dissens, ifølge VG.

Ved en fosterantallsreduksjon aborterer en kvinne et eller flere, men ikke alle, fostrene i magen. I 2019 fikk Solberg-regjeringen ved KrF gjennomslag for å fjerne muligheten til selvbestemt fosterantallsreduksjon. Etter dette måtte alle som ønsket dette møte i nemnd. Men hvis forslaget om selvbestemt fosterantallsreduksjon går gjennom, kan det igjen bli lov å ta flerlingabort i Norge.  

I diskusjonen om organiseringa av dagens tilbud med abortnemnder har imidlertid utvalget vært enige og kommet fram til et enstemmig kompromiss om hvordan det nye beslutningsorganet kan se ut. 

Spår en ny abortdebatt

Utredninga blir overlevert til helseminister Ingvild Kjerkol torsdag 14. desember. Ifølge TV2 spår Sønderland en ny abortdebatt i etterkant av fremleggingen. Det er 45 år siden sist det har vært så store endringer i abortloven. 

Alternativer til dagens abortlov 

Regjeringsutvalget som ble nedsatt i fjor fikk i oppdrag å vurdere endringer av abortloven. Nærmere forklart er abortutvalget bedt om å gjennomgå dagens abortlov og vurdere alternativer til dagens abortnemnder. 

Sakens kjerne er at utvalget har foreslått et alternativ der dagens grense på 12 uker består, og et der grensen for selvbestemmelse utvides. 

De har også fått i oppdrag å gjennomgå reglene for fosterantallsreduksjon, vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølgingen av kvinner som tar abort. Til slutt er de også bedt om å vurdere organiseringen av dagens tilbud.

Det er ett av spørsmålene Pernille Erichsen Skjevrak har stilt seg selv etter at hun fikk brystkreft som 32-åring. Hun er én av stadig flere unge kvinner som rammes av brystkreft.

Pernille Erichsen Skjevrak var 32 år da en partner oppdaget en kul i brystet hennes. Nesten to og en halv måned senere satt hun i telefonsamtale med legen som la frem en behandlingsplan. Hun skulle først fryse ned egg, og så gå seks måneder på cellegift før operasjon og strålebehandling. 

I juli 2022 var Erichsen Skjevrak ferdig med behandling og friskmeldt. Hun peker på håret som når henne til skuldrene.

– Dette er markøren for hvor lenge siden det er jeg var ferdig med behandling, spøker hun.

Misvisende statistikk

I dag lever ni av ti fem år eller mer etter endt behandling av brystkreft. Tallene skal fortelle oss at framtidsutsiktene er gode. Da er det lett å tenke at det kommer til å gå bra, mener Erichsen Skjevrak som i starten ikke helt forstod alvoret av det hun skulle gjennom.

Hun ble sjokkert da hun oppdaget at de som lever med uhelbredelig kreft og tilbakefall inngår i statistikken. Hun mener at tallene er misvisende for hvordan livskvaliteten er etter endt behandling. 

– Tallene sier egentlig ingenting om frisk eller ikke frisk, selv om det åpenbart har skjedd store fremskritt, mener hun.

Jevn økning

Én av ti norske kvinner får brystkreft i løpet av livet, og det er i dag den vanligste kreftformen blant kvinner. At flere unge kvinner får diagnosen, er det som bekymrer generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. 

– Når vi snakker om yngre kvinner, mener vi de under 50 år, understreker hun.

Fra 2018 til 2022 har det vært en økning på 122 tilfeller brystkreft i aldersgruppen 20-49 år. Av 4224 brystkrefttilfeller blant norske kvinner i 2022, var 805 kvinner i aldersgruppen 20-49. 

– Dessverre får stadig flere unge kvinner brystkreft, og det er urovekkende, mener Stenstadsvold Ross.

Vanskelig å vite hvorfor

Det er vanskelig å vite hvorfor det i dag er flere tilfeller av brystkreft blant yngre kvinner enn før, forteller Stenstadvold Ross. Derimot er det noen faktorer som kan forklare økningen, mener hun.

– En faktor kan være at vi stadig blir bedre på å oppdage brystkreft, og dermed fanger opp flere tilfeller tidligere enn før. 

Livsstil og vaner har også betydning, forteller hun. Arv og hormoner spiller inn, men det gjør også fysisk aktivitet og kosthold.

– Vi vet blant annet at det er sammenheng mellom alkohol og brystkreft, sier Stenstadvold Ross.

En siste faktor som kan være en forklaring på økningen av brystkrefttilfeller blant yngre kvinner er at vi får barn senere, forteller hun. 

Ifølge Kreftregisteret har kvinner som ammer lavere risiko for brystkreft enn kvinner som har fått barn og ikke ammet. En potensiell forklaring, skriver de, er at kvinner som ammer er mindre eksponert for østrogen over tid, som kan redusere risikoen for utviklingen av brystkreft.

Mer aggressiv kreft blant unge

Yngre kvinner preges i større grad av at brystkreften er av en mer aggressiv art. Stenstadvold Ross forteller at dette er fordi cellene vokser raskere hos unge mennesker.  

Når unge kvinner får brystkreft, er det da spesielle ting man ønsker å ta hensyn til ved behandling?

– Behandling kan påvirke mulighetene for å få barn, eller gjøre at man må vente med å bli gravid. Man kan for eksempel ikke bli gravid mens man går på hormonbehandling.

I en studie fra 2022 kom det frem at brystkreftrammede kvinner med hormonfølsom brystkreft, som tok en pause fra hormonbehandling for å bli gravide, ikke hadde større sjanse for å få tilbakefall. Dette er gledelige resultater, mener Stenstadvold Ross.

Utfordringer blant unge

– Vi vet at unge som har hatt kreft sliter med frykt for tilbakefall, forteller Stenstadvold Ross. 

Det er stadig flere som overlever brystkreft, og mange kan som en følge av dette leve med senskader etter behandling, sier hun. Noen unge kommer i en kunstig overgangsalder, med symptomer som hetetokter og tørrhet i skjeden som utvikler seg raskere, og mer intenst, enn ved en naturlig overgangsalder. Dette kan være tøft å stå i, understreker hun. 

– Andre utfordringer er fertilitet, seksualitet, fysisk og psykisk påkjenning av å ha fjernet bryst, fatigue og det å finne balanse i arbeidslivet, påpeker hun.

Her mener Stenstadvold Ross at forskning vil kunne bidra til mer skånsom behandling, slik at de som overlever får en bedre livskvalitet.

Senskader etter behandling

Pernille Erichsen Skjevrak forteller at det ble gitt en del informasjon om senskader da hun fikk behandling. Hun kjente på motløshet for å gå inn i seks måneder med cellegift, for så å sitte igjen med et liv der hun ville miste fertiliteten, være arbeidsufør og fysisk inaktiv.

 – Jeg fant ingen positive historier på nettet av andre unge kvinner og livet de levde etter kreften. Jeg hadde trengt de historiene, sier hun.

Livet etter

I dag er Erichsen Skjevrak foreløpig tilbake i 50 prosent stilling som doktorgradsstipendiat ved Senter for profesjonsstudier. Hun har også fått tilbake menstruasjon. Hennes største frykter om infertilitet og arbeidsuførhet har ikke blitt til virkelighet.

 – Det er andre ting jeg sliter med enn de tingene jeg fryktet mest. Jeg sliter med svimmelhet og det å føle meg redusert, deler hun.  

Hun forteller at det også er en sorg i det å ikke helt kjenne seg selv igjen sosialt. Det er spesielt krevende sosialt når man føler seg 70 år på innsiden, samtidig som de rundt gjerne har helt andre problemstillinger de står i og er i gang med å få barn og etablere familie, synes Erichsen Skjevrak.

 – Det har vært uventet at disse følgene er så langvarige. Jeg har savnet informasjon om dette på lik linje som mer fysiske senskader, forteller hun.

Dating etter kreften

– Hvordan dater man egentlig etter kreft? spør Erichsen Skjevrak.

Her er det mange ting som er vanskelige, synes hun. Skal hun fortelle om kreften før første date? Når skal hun fortelle at hun aldri igjen kan gå på prevensjon? Hva skal hun si om usikkerheten rundt fremtiden? Hvordan formidler hun at ja, det er alvorlig, men ikke så alvorlig at du ikke kan date meg?  

Å være kreftsyk har vært ille, men kanskje er det aller verst for de pårørende, undrer hun. De vet ikke hvordan alle behandlingene kjennes ut på kroppen, og kanskje er fantasien om det enda verre enn virkeligheten, mener Erichsen Skjevrak. 

De to første årene etter endt brystkreft er faren størst for tilbakefall. 

– Det er mer sannsynlig at jeg er ferdig med brystkreften enn at jeg får tilbakefall. Tilbakefall er likevel en bekymring, forteller hun. 

Hun synes det vanskeligste er å pådra seg flere pårørende, dersom hun skulle bli syk igjen.

– Det er vanskelig å la folk bli glad i meg for så å måtte stå som pårørende, sier hun.

Andre problemstillinger blant unge

– Jeg tror mange kan føle kreftsykdom som ensomt, alle kan føle på sorg, ung som gammel. Men det man blir lei seg over og blir redd for kan nok være knyttet til alder og livssituasjon, mener Erichsen Skjevrak.

Hun forteller at det kunne være en ensom opplevelse å være ung og singel i kreftbehandling. Iblant kunne hun føle at personalet ble lettet over at hun ikke hadde barn.

– Og så sitter man der og tror man aldri skal få oppleve det en gang, sier hun.  

– Det var veldig personavhengig hvilke helsepersonell som visste hvordan de skulle tilnærme seg meg, men jeg møtte også fantastiske sykepleiere og leger, deler hun.

Selv om det er flere unge med brystkreft, er vi som pasienter spredt og ikke en stor gruppe som får behandling samme sted til samme tid, forteller Erichsen Skjevrak. Hun opplevde å være alene om å få behandling i sin aldersgruppe.

– At ansatte kanskje ikke har så mye erfaring med unge gjør at det mangler spesifikk kunnskap om for eksempel unge kvinner som pasientgruppe, og det de gjerne har behov for å høre mer om, mener hun.

Blant annet har hun opplevd at ansatte på sykehuset ikke har kunnet svare på spørsmål hun har hatt om menstruasjon og fertilitet, som nok handler om at de er mer vant til å jobbe med eldre pasientgrupper. Unge har gjerne andre problemstillinger og bekymringer enn det eldre gjerne har, understreker hun. 

– Det er uheldig når vi må grave etter informasjon på Google eller spørre ChatGPT.

Savner kunnskap om unge og single

Erichsen Skjevrak forteller at hun savner mer kunnskap om det å være ung og singel i behandling, og i livet etterpå.

– Når det gjelder informasjon som gis om seksualitet og samliv, er det som regel rettet mot de som allerede er i parforhold og ikke de som er single, sier hun. 

Noen av disse spørsmålene er kanskje utenfor hva som anses som medisinsk relevante, påpeker Erichsen Skjevrak.  

– Men det er kanskje en viktig del av helhetsbehandlingen og den mentale helsen når man rammes av kreft som ung, slik at livet ikke blir stående på vent lenger enn det må, mener hun.

ANNONSØRINNHOLD

Alice Neel var en radikal kunstner som alltid satte mennesket først. I høst kan du oppleve hennes ekstraordinære portretter i den mest omfattende presentasjonen av hennes kunst vist i Norge noensinne.

 

Alice Neel (1900–1984) arbeidet som kunstner hele livet, men først på 1970-tallet fikk hun bred anerkjennelse. I dag regnes hun som en av de store skikkelsene i moderne amerikansk kunst. Med klare farger, uttrykksfulle penselstrøk og ofte nådeløs psykologisk innsikt, malte hun mennesker fra alle samfunnslag og miljøer. Det være seg kunstnere, skeive ikoner, mødre og barn i New Yorks Spanish Harlem, åndsfeller i kommunistpartiet, sexarbeidere eller kulturell elite.

Hennes gripende portretter minner om at ethvert fellesskap, uansett hvor stort eller lite, er gjort opp av individer. «Hver person er et nytt univers,» som hun sa.

Neel var ikke bare en enestående kunstner, hun var også kjent som en fascinerende og underholdende historieforteller. Hun fikk aldri råd til eget studio. I stedet inviterte hun modellene hjem til leiligheten sin, der hun fikk dem til å slappe av ved å prate og fortelle historier mens hun malte. «Det var så forførende,» har en av modellene hennes, kunstneren Benny Andrews, sagt. «Hun forhekset deg. Og du kan se det på portrettet mitt.»

I denne utstillingen Alice Neel: Hver person er et nytt univers, som kan oppleves i 9. etasje på MUNCH frem til 26. november, kommer Neel til orde gjennom en rekke sitater, hentet fra intervjuer, taler, brev og katalogtekster, ved maleriene på veggen. Slik gjenskapes den avslappede, varme og hemningsløse stemningen Neel var kjent for å skape rundt seg mens hun malte.

En betydningsfull epoke i amerikansk historie

Neel ble født 28. januar 1900 og pleide å si at hun var «fire uker yngre enn århundret». Selv levde hun gjennom en av de mest betydningsfulle epokene i nyere historie, fra Wall Street-krakket i 1929, den moderne psykologiens frembrudd og andre verdenskrig, til kvinne- og borgerrettsbevegelsen, Stonewall-opprøret og den kalde krigen. Bilder av mennesker speiler tidsånden bedre enn noe annet, mente Neel. Som kunstner forsøkte hun å avdekke hvordan politiske og sosiale forhold kommer til uttrykk i menneskers ansikt og kroppsspråk. Maleriene hennes av mennesker er derfor også et rikt og dyptloddende portrett av det amerikanske samfunnet i det tjuende århundre. I verket James Hunter Black Draftee fortelles en sterk historie om en usikker skjebne. Alice Neel møtte James Hunter i 1965. Da var han nettopp blitt innkalt til tjeneste i Vietnamkrigen. Neel skisserte kroppen rett på lerretet, som hun pleide, og fargela deler av hendene og hodet. Hunter hadde bare én uke igjen i New York og rakk aldri å vende tilbake til Neels leilighet for en ny økt. Neel bestemte at det «ville være interessant å forlate et pågående arbeid.» Slik blir maleriet en sterk metafor for den usikre skjebnen til alle de unge mennene som ble sendt i krigen for å kjempe, ofte mot sin vilje.

Rå og ekspressive realisme

Familie, omgangskrets, naboer og samfunn er viktige temaer i Neels kunst. I en tid da abstrakt maleri – og mennene som ofte laget den – dominerte kunstverden, var Neels portretter radikalt umoderne. Faktisk mislikte hun begrepet portretter og foretrakk å si at hun malte mennesker. «Jeg er ikke imot abstraksjon,» har hun uttalt. «Vet du hva jeg er imot? Å si at mennesket ikke har noen betydning … Jeg er en humanist og det er det jeg ser og det er det jeg maler.»

I hennes rå, ekspressive gjengivelser av individet, kan man spore fascinasjonen for Edvard Munch, som sammen med de spanske malerne Francisco de Goya og Diego Velázquez, var en viktig inspirasjon for Neel. 28. oktober åpner utstillingen Goya og Munch. Moderne profetier i 3. etasje på MUNCH, hvor de mørke, mytiske og tidsvis groteske sidene av det å være menneske belyses.

Sterkt og personlig innblikk i Neels strabasiøse liv og virke

I det siste rommet i utstillingen viser vi den personlige og kritikerroste dokumentaren Alice Neel fra 2007, som er laget av Neels barnebarn Andrew. Filmen gjør bruk av privat arkivmateriale og åpenhjertige intervjuer med Alice Neels gjenlevende familie, og viser hvordan hun strevde for å oppnå anerkjennelse som kunstner samtidig som hun oppdro to sønner alene i New York. Neel fikk også to døtre: den første døde i spedbarnsalder; den andre ble etterlatt på Cuba med slektninger og kun gjenforent med Neel et par ganger. Resultatet er et gripende og fordomsfritt portrett av et komplekst menneske – ikke ulikt maleriene Neel selv malte.

Former for felleskap

Noen fellesskap skaper vi selv, noen blir vi født inn i og noen holdes vi utenfor. Hvorfor er fellesskap så grunnleggende for oss mennesker? For andre gang arrangeres Tekst på MUNCH, en tverrkunstnerisk festival, som vil finne sted på museet den 10. og 11. november. I år har festivalen temaet «former for fellesskap», inspirert av Alice Neels kunstnerskap. Opplev scenesamtaler, slam poesi, konserter og performance, hvor norske og internasjonale kunstnere på ulikt vis utforsker temaet fellesskap. Her møter du blant andre Arif, Martha Leivestad, Eartheater, Brynjulf Jung Tjønn og Bjørn Hatterud.

I høst kan du også oppleve den tredje utgaven av utstillingsserien SOLO OSLO, hvor Admir Batlak tar over det særegne visningsrommet i 10. etasje på MUNCH. Batlak er en kunstner som arbeider i skjæringsfeltet mellom mote, skulptur og installasjon, og hans nye verk I knekken henter inspirasjon fra antifascistiske monumenter fra det tidligere Jugoslavia.

KOMMERSIELT SAMARBEID MED MUNCH

Les mer om høsten på MUNCH her

Han refererer til et intervju NRK gjorde med Kim Friele i 1972, om avkriminaliseringen av homofili. Han mener det intervjuet er like aktuelt i dag, fordi argumentasjonen er akkurat den samme.

– Vi må fremdeles forklare hva homofili er, fordi folk er så opptatt av det seksuelle. Transpersoner blir jo stadig spurt om hva de har “der nede”. Hvorfor er det så jævlig viktig for folk? Vi burde snu det på hodet og spørre cis- og heteropersoner om deres genitalier oftere.

Komedie

Første film ut på Oslo/Fusion er den amerikanske dramakomedien Cora Bora med Megan Stalter.

– Jeg var litt redd for at rollen hennes skulle være veldig Kayla fra tv-serien Hacks, men hun er ikke det.  I denne filmen er hun musiker i et åpent forhold. Når det viser seg at kjæresten hennes har truffet en annen dame, må hun reise tilbake for å vinne tilbake kvinnen i sitt liv. Filmen er full av pinlige episoder, forteller han.

Viktig om seksualitet

Seksualitet er et aktuelt tema på årets festival. Interseksualiteten er også ivaretatt, programmet inkluderer flere minoriteter enn det gjorde tidligere.

– Vi viser feministisk kunstnerisk pornografi hvert år. Folk setter stor pris på det, på at vi viser fram det inkluderende når det gjelder kropp, etnisitet, identitet og samtykke, sier Ydén. 

– Det er en tanke bak de seksuelt eksplisitte filmene vi viser, det er ikke bare noe vi plukker fra internettet. Vi har også noen gjester som kommer for å snakke om filmen sin, så de kan få fortelle om prosjektene sine og vi kan få i gang samtaler.

På programmet står flere filmer om sexarbeidere, blant annet amerikanske Kokomo City som hadde premiere på Sundance i år, og ble vist på Berlinalen. Her får fem transkvinner som er sexarbeidere snakke i kamera, helt ufiltrert, om sine liv, opplevelser, og tanker rundt jobb-identitet. 

Festivalsjefen har sett den fire ganger.

Utsatt for vold

– Dette er en oppløftende film som gir transkvinnene den stemmen de fortjener, helt unikt. Det triste er at hun ene som er med, Koko Da Doll, ble skutt og drept tre uker etter premieren i Berlin. De sier noe om det i filmen, at det som er farlig når de møter en kunde, er etter at kunden har hatt orgasme. For da kommer skammen. Og skammen manifesterer seg innimellom som vold. Du tar livet av den som har påført deg skammen. Sorte og brune transkvinner som er sexarbeidere, er ofte ofre for vold. 

Oslo/Fusion viser spillefilmer, dokumentarer og kortfilmer. Acsexybility har personlige historier om mennesker, inkludert skeive, som har funksjonsnedsettelser, Black Barbie handler om hva som skjedde da leketøysgiganten Mattel slapp verdens første fargede Barbiedukke i 1980. 

Flere kortfilmer

Festivalen har 20 kortfilmer, 10 av dem er norske.

– Det blir mer og mer kortfilmer for hvert år, og nå i år har vi satt opp kortfilmer som forfilmer på de fleste filmene, så folk skal få med seg hvor bra de er, poengterer Ydén, som også jobber med Kortfilmfestivalen i Grimstad.

– Det å fortelle en historie på fire minutter, sju minutter, et kvarter – det er et kunststykke!

Det er én norsk spillefilm på programmet i år; Fuckings bygda av Frøydis Fossli Moe. Norske Leo Behrens har regissert Skin, en kortfilm han akkurat vant student-Oscar for i kategorien eksperimentell, alternativ film.

Avslutningsfilmen Cassandro handler om en amatør-bryter i Mexico, og er basert på en sann historie. 

– Filmen handler om en ung mann som er seg selv. Han tar vare på familien, han er bare tvers gjennom en god person. Han står imot hele den machokulturen som Lucha Libre-brytingen er. 

En fin film å runde av med, som gir håp og optimisme, mener festivalsjefen.

– Jeg lager festival for skeive og jeg lager festival for alle. Men skeive er i fokus. Definitivt.

LES OGSÅ: (+) De som bruker AI, vinner kampen om jobbene i framtida – ALTSÅ

Professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research, Morten Goodwin, mener vi må skjerpe vår kritiske sans fremover. Kunstig intelligente systemer (KI), som ChatGPT, blir primært trent på data fra USA, og algoritmene som mater oss med tilrettelagt innhold kommer med en pris. Vår evne til kritisk tenkning blir en desto viktigere egenskap for fremtiden, understreker han.

Her er hans fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens:

1. De som kontrollerer teknologien

Er det en ting vi skal bekymre oss for, er det hvem som står bak og kontrollerer teknologien vi bruker, mener Goodwin. Han forteller at ChatGPT, en kunstig intelligent teknologi som kan lage tekst basert på vår etterspørsel, hovedsakelig er trent på data fra Vesten og USA.

– Skal vi bruke teknologi som ChatGPT som forfattere eller journalister, så er det den amerikanske kulturen som strømmer gjennom. 

Teknologien som raskt blir en større del av vår hverdag, inneholder dermed verdier og en kultur som ikke samsvarer med vår egen. Goodwin forteller at ettersom ChatGPT er styrt med regler fra USA, så vil det sette en begrensing for hva vi kan spørre den om. Stiller vi for eksempel ChatGPT spørsmål om politiske temaer som er betente i USA, som for eksempel rasisme, vil vi få opp advarsler, og svarene vil være preget av hvordan temaet oppfattes i det amerikanske samfunnet, sier han.

– Og spør vi ChatGPT om middagstips, vil vi hovedsakelig få opp amerikanske middager.

Hvorfor er det en bekymring at én kultur ligger til grunn?

– Når én kultur strømmer gjennom, kan det bety tap av kulturmangfold og en homogenisering av en global kultur hvor unike kulturelle trekk blir utvannet eller forsvinner. Kultur, språk, og normer er tett knyttet sammen, og når én kultur dominerer, kan lokale verdier og normer bli erstattet av de som er fremtredende i den dominerende kulturen.

2. Gammel kjønnsstereotypi i ny teknologi

Goodwin sin andre bekymring er diskrimineringen som skjer med kunstig intelligente verktøy. Teknologien kan videreføre sosiale skjevheter, som for eksempel historiske holdninger til kjønn eller etnisiteter. Han forteller at dette er det lett å finne eksempler på, blant annet med ChatGPT.

– Jeg kan spørre ChatGPT om å skrive en historie om mellomleder og en sykepleier på date, så kan du banne på at mellomlederen er en mann og sykepleieren er en kvinne. Ikke fordi det bør være sånn, men fordi dataene den er trent med er sånn.

Ettersom kunstig intelligente systemer trenes på data fra samfunnet vårt, vil den plukke opp at det historisk sett har vært flest mannlige ledere og flest kvinnelige sykepleiere.

– Det er veldig vanskelig for ChatGPT eller annen kunstig intelligens å forstå at dette er en historisk norm som ikke bør være sånn i fremtiden. 

3. Autonome våpen i høyteknologisk krigføring

Kunstig intelligens er ikke bare en banebrytende teknologi vi bruker i hverdagen vår, men har også blitt prominent i utviklingen av nye våpen. Goodwin er bekymret over investeringen han ser i våpenteknologien, blant annet av land som Kina og Iran. 

– De lager autonome droner som er helt selvstyrte og kan skyte mennesker uten at noen kontrollerer dem. Det betyr at alle terrorister med et mål i sikte, kan lage en drone som et våpen på hjemmekontoret.

– At våpen blir autonomt, at vi som mennesker ikke lenger bestemmer hvem vi skal drepe, men at en robot bestemmer hvem vi skal drepe, er veldig bekymringsverdig.

Terskelen for et menneske å skyte et annet, er ganske høy selv i krig, mener Goodwin. Han er bekymret for hvordan de etiske dilemmaene som mennesker står overfor vil forsvinne i høyteknologisk krigføring.

4. Latskap og mangel på kritisk tenkning

Som professor erfarer Goodwin at studenter bruker kunstig intelligens som ChatGPT i studiene sine. Det er også mange eksempler på dette på grunnskolenivå. Goodwin er ikke bekymret over bruken av kunstig intelligens i skolen, men han er urolig for hvordan den brukes og hva dette gjør med utviklingen av kritisk tenkning. 

– Min bekymring her er at vi ikke bruker det riktig som undervisningsmateriell, men at vi bruker det som en hvilepute. 

Når man ber kunstig intelligens som ChatGPT lage tekster til innleveringer eller til eksamen, er det evnen til kritisk tenkning Goodwin er bekymret for skal forsvinne. 

– Det er veldig enkelt å koble vekk tankeprosessen. Som journalist kan du bare be ChatGPT skrive en artikkel, så får du en ok tekst. Det er mye læring i det å være med på tankeprosessen og skjønne hva som skal skrives – jeg er bekymret for at vi blir late, rett og slett.

I en tid der det florerer av falskt innhold og informasjon i digitale medier, vil kritisk tenkning bli en desto viktigere egenskap for fremtiden. Og å sørge for at vi blir sannferdig informert vil kreve mer av enkeltindividet, understreker Goodwin. Å utvikle vår evne til kritisk tenkning blir derfor en viktigere del av skolegangen.

5. Algoritmer som forsterker det ekstreme

Goodwin er bekymret for algoritmenes påvirkningskraft i en tid der vi konsumerer enorme mengder tilrettelagt innhold, blant annet i sosiale medier. Gjennom algoritmer kan man dyttes i ulike retninger, basert på innholdet man presenteres med.

Er det risiko for at kunstig intelligens er med på å forsterke ekstreme meninger?

– Helt åpenbart. Hvis vi ser på videoer som bekrefter holdninger vi allerede har, og det finnes masse av disse videoene, så blir du mer og mer ekstrem. Jeg vil si at du da kan dyttes til det ekstreme på venstre eller høyre side, eller i hvilken som helst retning, fordi det skaper engasjement i deg.

Med engasjement mener Goodwin det som vekker sterke følelser i oss. Målet til YouTube, TikTok og Instagram er at du skal bli værende der. Det som vekker sterke følelser i oss, gjør at vi engasjerer oss mer. Algoritmene i sosiale medier er derfor styrt av engasjement – kommentarer som vekker sterkest engasjement vil derfor ligge øverst under innlegg i sosiale medier.

– Det kan bety at du får opp hvem som er mest motstandere av utspillet, for eksempel. Og det er jo derfor klimaskeptikere som maser mye i sosiale medier blir synlige, for det skaper litt mer engasjement å være klimaskeptiker enn en som er enig i klimautfordringene.

Så når sånne som Andrew Tate publiserer ekstreme meninger, kan det da potensielt få veldig stor rekkevidde fordi det vekker sterke følelser?

– Ja, siden det vekker sterke følelser så ser folk på det. Når han eller andre presenterer noe ekstremt, så skaper det engasjement, og kunstig intelligens er med på å få det til å blomstre opp. Så aldri i livet om Andrew Tate hadde fått den oppmerksomheten han har i dag for tyve år siden, før sosiale medier og før kunstig intelligens.

Klikk her for å abonnere på ALTSÅ digitalt!

For å klare det, skal vi fortsette å publisere dybdejournalistikk som er spesielt relevant for kvinner, kronikker og kommentarer som gir deg noe å tenke på, eller noe å smile av, intervjuer som gir innsikt og reportasjer du ikke får noen andre steder. I tillegg skal vi ha et våkent øye på nyhetsbildet innenfor vårt tematiske univers. Det er én av mange fordeler med digital publisering – det er mulig å følge nyhetsbildet fra dag til dag, og fra time til time dersom det er aktuelt.

Vi tar sikte på å publisere én til to saker om dagen når vi er i full drift. I første omgang blir det ikke fullt så mye, for vi trenger én person til som jobber redaksjonelt før vi kan ha så stor produksjon. Og for å ha råd til det, må vi ha mer inntekter.

Hvis du lurer på hvordan ALTSÅ blir nå, hva denne omleggingen betyr for ditt abonnement eller noe annet om driften, så kan du bare fortsette å lese. Vi skal forsøke å svare på alt du måtte lure på.

Hva betyr dette for mitt abonnement?

Hvis du er abonnent, vil du fortsette å være det med mindre du selv sier opp. Vi kommer til å skru på igjen alle abonnement 1. februar i år. Du vil da få varsel om trekk en uke før beløpet trekkes, slik du er vant til. Når abonnementet trekkes, er avhengig av når på året du abonnerte i utgangspunktet. Hvis du vil at vi skal skru på abonnementet ditt før 1. februar, send oss en epost på post@xn--alts-toa.no. Det hjelper i en fortsatt presset situasjon.

Hvis du ikke ønsker å fortsette som abonnent nå som innholdet vårt blir digitalt, kan du si opp inne på Min side på www.xn--alts-toa.no, eller sende oss en epost på post@xn--alts-toa.no.

Hva betyr det for prisen at ALTSÅ blir digitalt?

Prisen kommer til å øke til 99 kroner i måneden, eller 999 kroner for ett års abonnement. Grunnen til dette, er at vi nå vil lage mange flere saker enn det vi kunne på papir. Vi tenker å bli et nyhets- og aktualitetsnettsted for alle som er interessert i likestilling og temaer som særlig gjelder kvinner.

Årsaken til at vi lager flere saker, er todelt:

1. Vi tar mål av oss til å bli et nettsted der alle som er interessert i kvinnetemaer og likestilling, naturlig går for å bli oppdatert. Da behøver vi en god bredde av saker og og vi må sørge for at det hele tiden er noe nytt å lese. For slik er det med nettsteder. Skal du få som vane å bruke dem, må det være noe nytt å lese hver gang du logger deg inn. Det betyr mer enn én ny sak om dagen. Ellers er det så fort å glemme det bort.
2. Vi lager innhold som vi mener oppfyller alle krav til å få pressestøtte i dag, med ett unntak: Vi publiserer ikke ofte nok. Kravet til å få pressestøtte er å publisere minst 480 saker i året, og minimum fem saker i uka. For vår del betyr det at vi kommer til å publisere minst fem saker i uka nå i starten, og så øke på i antall etter hvert.

Hvorfor er det viktig å få pressestøtte?

Pressestøtte vil være en solid bærebjelke i den økonomiske driften vår. Hensikten med pressestøtten er å sikre et mediemangfold. Og ALTSÅ bidrar til mediebildet nettopp ved å lage innhold ingen andre lager. Derfor mener vi det er rett og rimelig at vi skal være en del av denne ordningen.

Jeg har allerede betalt for utgaver jeg ikke har fått. Hvordan løser dere det?

Noen av abonnentene våre har betalt for flere utgaver de ikke har fått, andre har to eller én utgave de ikke har fått. Som du kanskje allerede vet, så skyldes dette at vi ikke har greid å lage fire utgaver i året etter at inntektene våre stupte som følge av Facebooks blokkering. Du kan lese mer om det her >>

Fra februar kommer vi til å produsere omtrent like mange nye saker i uka som det er saker i et helt magasin, så alle vil ha fått tilgang på det antallet saker de har betalt for innen vi skrur på abonnementene igjen.

Vi vet selvsagt at digitale saker ikke er akkurat det samme som å få et papirmagasin. Hele følelsen av å sette seg i sofaen med et helt ferskt magasin er noe annet. Det er design og kunst og sider å bla i. Vi skulle veldig helst fortsatt med å lage dette. Men det går dessverre ikke slik situasjonen er akkurat nå. I stedet for å legge ned, forsøker vi å lage det viktige innholdet vårt på en annen og mer lønnsom plattform. Og vi håper du er enig i at det er selve sakene, innholdet, som er kjernen i ALTSÅ. Dette vil du fortsatt få! Bare mer.

Hvis du ikke er fornøyd med denne måten å gjøre opp på, så bare ta kontakt med oss på post@xn--alts-toa.no. Vi vil prøve å finne en løsning du blir fornøyd med.

Blir innholdet det samme som i papirmagasinet?

Ja – bare mer. Hurra! Vi skal ha langlesingen du kan synke inn i, og vi skal ha kommentarer og kronikker om aktuelle temaer. Vi skal ha reportasjene du ikke leser noen andre steder og intervjuene til å bli klok av. Vi skal gi deg innsikt og bakgrunn, og så skal vi også gi deg nyheter. For med publisering digitalt får vi mulighet til å være dagsaktuelle. Det gleder vi oss til!

Temaene blir de du kjenner fra ALTSÅ fra før; helse, kultur, økonomi, politikk, tech, psykologi, og andre samfunnsaktuelle saker fra inn- og utland. Alle sakene våre er særlig relevante for kvinner og for likestilling. 

Blir det ikke noe mer ALTSÅ på papir?

Vi håper det blir det. Men først fokuserer vi på det digitale. Slik det er nå, med papirpriser til himmels (opp 50 %), har vi ikke mulighet til å trykke ALTSÅ på papir.

Har dere vurdert å begynne med reklame for å få det til å gå rundt?

Ja, det jobber vi aktivt med nå. Vi kommer nok til å ha litt reklame, både i våre sosiale medier og på nettsiden vår. Dette vil være reklame som passer med vår profil, og vi vil tenke nøye gjennom hvem og hva vi reklamerer for. Så lenge det er noe vi kan stå inne for, så tenker vi at reklame er akseptabel måte for oss å tjene penger på. I alle fall når valget er mellom det og å ikke eksistere.

Hvordan skal dere få det til å gå rundt når dere ikke fikk det til med papirmagasin?

• Vi må ha inn frisk kapital, eller tilsvarende antall nye abonnenter. Vi trenger 2 millioner inn. Vi jobber for å få på plass investorer som tror på prosjektet og som er villig til å gå inn med penger.
• Vi må ta en noe høyere pris for abonnement, siden vi kommer til å lage mange flere saker. Men vi vil fortsatt ha en månedspris  (99,-) som er i nedre sjiktet av hva som er vanlig å betale for månedlig abonnement.
• Vi må ha en redaksjonell ansatt til for å greie å produsere alt innholdet.
• Vi har tro på en forsiktig vekst i antall abonnenter. Vi tror på en økning på 1000 abonnenter i løpet av dette året. Det tenker vi er mulig fordi vi vil kunne markedsføre innholdet vårt mye lettere når det er digitalt. Og også fordi vi tror vi vil bli et aktualitetsnettsted for folk som er opptatt av god journalistikk om det som angår kvinner.
• Og ikke minst så sparer vi mye penger på å ikke ha trykk og porto. Med dagens priser ville det kostet mer enn en halv million per utgave.

Hva er den økonomiske situasjonen nå?

Takket være alle dere fantastiske støttespillere som har kjøpt kunstkalendere, tidligere utgaver, kunst og gitt donasjoner for til sammen litt over 1,2 millioner kroner siden 22. oktober, så gikk vi ikke konkurs før nyttår. Hurra – og tusen takk for mobiliseringen! <3

Faren er imidlertid ikke over. Vi har ikke greid å betale ned riktig all gjeld. Vi skylder fortsatt  ca 300 000 kroner i kortsiktig gjeld. Så vi trenger fremdeles å selge produkter fra nettbutikken vår, og ikke minst selge nye abonnement på det digitale ALTSÅ. 

Hvis du kjenner noen du tror vil like det, kan du tipse dem om oss. Eller eventuelt kjøpe et abonnement i gave. Det kan du gjøre her.>>

Vi behøver å få i gang salg av nye abonnement ganske raskt for å få inn penger til å betale siste rest av gjeld og til vanlig drift. Vi starter med å markedsføre dette i sosiale medier en av de nærmeste dagene.

På lang sikt behøver vi ca 2 millioner kroner i friske penger for å overleve. I tillegg så trenger vi å selge mange nye abonnement, og å beholde de abonnentene vi har for å overleve.

Hva kan jeg gjøre for å sikre at dere overlever?

I tillegg til det du har gjort ved å abonnere og eventuelt kjøpe produkter fra oss, så kan du gi bort abonnement på ALTSÅ digitalt til noen du tror vil like det.

Du kan kjøpe gaveabonnement her >>

Du kan kjøpe kalenderen her >>

I nettbutikken har vi også tidligere utgaver som vi selger til redusert pris. Sjekk det ut her >>

I utgave 1: Sak om manglende forskning på kvinner når det gjelder alt fra sikkerhet i bil til hjertesykdom og kunstig intelligens. Også sak om abortrettighetene i Italia – og hele Europa – og hvordan de er under press.

I utgave 2: Kronikk om spontanabort, en personlig historie. Og en annen kronikk om å legge opp livet i pakt med syklusen.

I utgave 3: Reportasje om kunstig befruktning for single kvinner, med både det politiske og det personlige aspektet. Og så er det en sak om trening på lag med syklusen. Her er det mye vi enda ikke vet, fordi det utrolig nok nesten ikke er forsket på, selv om omtrent halvparten av alle idrettsutøvere har syklus. I saken får vi høre fra utøvere som har erfart at det spiller en rolle hvordan man trener i ulike faser av syklusen. Også forskere forteller hva de vet så langt.

I utgave 4: Reportasje om Noelia Morales som valgte ikke å rekonstruere brystet etter brystkreftoperasjon, og stigmaet hun har møtt som enbrystet kvinne. Dessuten er det en kronikk om bruk av menskopp, og hvilke fordeler og ulemper man kan oppleve. Og så kan du lese en sak om hvordan vagina er fremstilt i kunst gjennom tidene. Kanskje ikke en ren helsesak, men vaginaskam rammer i alle fall bare kvinner – og kan gi psykiske plager og føre til helt unødvendige kirurgiske inngrep.

I utgave 5: Reportasje om fødselsomsorgen i Norge, der en fødende kvinne forteller om sin opplevelse med lav jordmordekning, og både jordmødre og leger tegner sine bilder av fødselsomsorgen og ressursmanglene. Dessuten kan du lese en stor reportasje om menn som donerer sæd – og som bidrar til at kvinner som ikke kan bli gravide ved naturmetoden, får hjelp til å få barn. Pluss en sak om hvordan kvinner kan gå fram for å få orgasme – fordi færre kvinner opplever orgasme ved sex. Dette er kanskje ikke direkte helse – men i alle fall livskvalitet.

I utgave 6: Her kan du lese en sak om kvinner som lever med endometriose, og hvordan helsevesenet mangler kunnskap om sykdommen. Du kan lese erfaringene til endometriose-pasienter både med leger og hvordan de blir møtt på jobb og i samfunnet ellers. Og så kan du lese hvor vi står politisk for å bygge opp kunnskap og få på plass et behandlingsforløp. Og så er det en kronikk om å få mensen uten å ha tamponger tilgjengelig.

I utgave 7: Reportasje om å leve videre etter voldtekt, om ulike måter å håndtere traumet på. Denne saken handler om den største gruppen overlevere, de som ikke får rettferdighet gjennom rettssystemet. Enten fordi de ikke anmelder, eller fordi de ikke blir trodd. Dessuten er det en sak om seksualisering av puppen, og hvor dette kommer fra. Og så kan du lese om hvordan kvinners seksualitet er blitt framstilt i filmer, og hvordan det kan ha påvirket både kvinner og menns forventninger til hva som er god sex for kvinner – stikk i strid med det man vet om kvinners anatomi. (Igjen kanskje mer livskvalitet enn helse, men når det gjelder sex og kropp, så henger dette ofte sammen).

I utgave 8: Her kan du lese om jenter med ADHD, og hvordan symptomene er annerledes for jenter enn for gutter. Og hvordan veldig mange jenter ikke blir fanget opp av helsevesenet, fordi kunnskapen om symptomene hos jenter er mangelfull. Det meste av forskningen er nemlig gjort på gutter.

I utgave 9: Sak om ulike lidelser og diagnoser knyttet til kvinners underliv, med oppdatert informasjon om behandling. Mange av lidelsene er veldig vanlige, tabubelagte og lite forsket på.

I utgave 10: Reportasje om abortrettighetene i USA, og hvordan de er (var per vinter 2022) under enormt press. Siden vi publiserte denne saken, er jo situasjonen blitt dramatisk vanskeligere i og med at Høyesterett har gjort det mulig for delstatene å forby abort. Denne utgaven har også en sak om sykdommer som skyldes hormoner. De forekommer hos veldig mange, er noe vi gjerne ikke snakker om til tross for at de forårsaker masse lidelse. De fleste er heller ikke forsket noe særlig på.

I utgave 11: Her kan du lese om hvordan syre blir brukt for å skade kvinner i Uganda. Syre er billig og lett å få tak i, og det er oftest kvinner som rammes. Mange kvinner dør av skadene, andre overlever med store og synlige skader. Vold mot kvinner er et enormt helseproblem på verdensbasis. Et annet eksempel på dette er hvordan det russiske regimet er blitt farligere for kvinner. Vold mot kvinner er blitt mer og mer vanlig de siste årene, og nå har politikerne bestemt at partnervold ikke er ulovlig lenger. I ALTSÅ kan du lese om hvordan motstanden mot krigen også er en kamp mot kvinnevold – og i stor grad føres av den samme bevegelsen. Videre kan du lese om hvordan kvinner som er rammet av psoriasis her i landet utfordrer skjønnhetsidealene ved å vise fram sykdommen sin i stedet for å gjemme den bort. Her snakker vi om en sykdom som rammer mange flere kvinner enn menn, og som derfor er en del av kvinnehelsebildet sammen med mange av de andre kroniske sykdommene som kvinner får mer av enn menn – uten at de prioriteres med forskningsmidler.

Vi i ALTSÅ kommer til å fortsette å skrive om kvinnehelse. Vi vil opplyse og vi vil bidra til forandring. 

For å melde deg på kurset i retorikk, kan du klikke her.

Pris: 299,- (kun for tidlig påmelding innen  29. august)

Deretter 349,-

– Det er ingen grunn til at kvinner skal ha dårligere sex enn menn, sa sexologisk veileder Annie Tønnessen i utgave 5 av ALTSÅ. Men tallene i vår helt ferske undersøkelse tyder på noe annet.

Hele 1895 personer svarte på undersøkelsen vår. Siden undersøkelsen ble delt hovedsakelig på nettsider og i grupper der kvinner er i klart flertall, er det grunn til å

tro at de aller fleste som svarte, var kvinner. Av de som svarte, sa 71 prosent at de en eller flere ganger har «faket» orgasme. Det er mer enn to av tre.

Den største gruppen av disse, 38 prosent, oppga at de «faket» mye da de var yngre, men i mindre grad nå. 25 prosent svarte at de har «faket» en eller noen få ganger i livet. 13 prosent svarte at de gjør det mer enn halvparten av gangene de har sex, mens tre prosent svarte at de gjør det hver gang. 22 prosent oppga at de aldri har «faket» orgasme.

Vil bli fort ferdig

Når det gjelder årsakene til at de later som de får orgasme, var det variasjon i svarene. Men hele 68 prosent sier at de har gjort det fordi de vil at partneren skal bli ferdig med sex-en. 55 prosent sier de «faker» for ikke å såre partneren sin. 20 prosent oppgir at de har gjort det fordi de ikke vil bli oppfattet som en som har dårlig sex. 16 prosent har svart at det er en annen årsak.

I tekstfeltet for de som oppgir en annen årsak, er det fem forklaringer som går igjen.

Det ene er at de ikke trenger orgasme for å ha god sex. Dette er den mest vanlige forklaringen i tekstfeltet. Det andre er at de trodde det var forventet at de skulle få orgasme. De har med andre ord gjort det for å framstå som «normale» overfor partneren sin – og i noen tilfeller også for seg selv, ifølge kommentarene.

Det tredje er at de «faker» for selv å bli mer kåte, og dermed øke egen nytelsen. De gjør det med andre ord for sin egen del. Den fjerde årsaken som går igjen, er at de ikke er i stand til å oppnå orgasme når de har sex med partner. Og den femte forklaringen som gjentar seg i svarene, er at noen ganger er orgasmen for langt unna, men man ønsker ikke å ødelegge for partneren, og da har det vært enklere å late som for å holde på den gode stemningen.

Det er også mange som kommenterer at de har «faket» orgasmer på one night stands eller med ny partner, men med fast partner er det lettere å finne ro og trygget til egen nytelse.

Trenger kunnskap

I saken fra ALTSÅ utgave 5, Den lille orgasmeskolen, sier sexologisk rådgiver Annie Tønnessen:

– De fleste kan få orgasme. Men det er slett ikke alle som har opplevd det.

Der bekrefter Tønnessen at også andre undersøkelser viser at det er klart flere kvinner enn menn som ikke får orgasme når de har sex. Og at kun en av fire kvinner kan få orgasme ved vaginalt samleie, men en av tre menn vet ikke om dette.

Tønnessen mener skam og for dårlig tilgang på informasjon om hva som gir kvinner nytelse, er to av de viktigste grunnene til at mange kvinner har redusert glede ved sex. For å lese Tønnessens råd om hvordan kvinner kan få økt nytelse, og også orgasmer, kan du kjøpe utgave 5 her.

Sjefredaktør i ALTSÅ, Ida Eliassen-Coker, håper undersøkelsen vår kan brukes til å fjerne noe av tabuene omkring kvinners nytelse.

– Når vi ser at det er så mange kvinner som har «faket» orgasmer, kan det kanskje fjerne noe av skammen ved dette. Og heller bidra til at kvinner leter seg fram til egen nytelse, enten alene eller sammen med partner.

Du kan også lese mer om hvordan vi tenner i utgave 9. Klikk her for å lese mer om tenningsmønstre.

Hva som former tenningsmønsteret vårt, er ulikt fra person til person.
Dette kan vi lese om i saken Full tenning i ALTSÅ utgave 9, høst 2021.

– Lyst øker med forventningen om noe nytelsesfullt, sier Sidsel Schaller i den saken. Hun er spesialist i klinisk psykologi og sexologi ved UiO.

Hun forklarer også at tenningsmønsteret vårt er nokså stabilt fra tidlig i tenårene. For noen er det lukt eller synet av noe spesielt som skaper tenning, andre kan tenne på lyder eller berøring, eller noe annet.

I saken kan vi også lese om en teori som går ut på at tenning ligger nedarvet i oss etter mange tusen års erfaring med hva mennesker har hatt positive assosiasjoner til. Som blonder. Fordi dette kan minne om mønstre i naturen, som snøkrystaller eller bladverk for eksempel. Også det å ligge inntil pelsverk er dypt forankret i mennesker, påpeker Elsa Almås, som er professor i sexologi ved Grimstad Medisinsk-Psykologisk-Allmenn-Terapeutisk Institutt.

Både Schaller og Almås mener det er lurt å bli oppmerksom på eget tenningsmønster, og at dette kan gi lettere tilgang på egen lyst.

– Få seksualiteten til å bli en naturlig del av hverdagen ved å tenke positivt på seksualitet og erotikk, snakke positivt, og først og fremst kjenne etter hva som skjer i kroppen din! For gutter og menn er det enklere; De har denne penisen som blir stiv og snakker et tydelig språk. Kvinner må kjenne mer etter, fordi seksuelle responser skjer inni kroppen. Derfor bruker kvinner ofte lengre tid på å få tak i kåtheten sin, sier Almås i denne saken.

Mer om hva de to ekspertene sier om tenning, porno og endring av tenningsmønstre, kan du lese om i utgave 9. For å bestille denne utgaven, gå inn i nettbutikken vår her.

Har du lyst til å lese denne utgaven, eller abonnere på ALTSÅ, kan du gjøre det her.

I denne utgaven kan du også lese om fem klimaforskere som har vært på forskningstokt på Svalbard. De har som mål å påvise hvordan forurensning over hele verden påvirker issmeltingen i Arktis. Selv om isbreer smelter omtrent mens forskerne går på dem, så har de håp om at det ikke er for sent å endre kursen. Men hvis dette skal skje, må politikerne forstå alvoret veldig fort, advarer de. Og du og jeg må også bidra. De har helt konkrete råd til hva vi kan gjøre for å hindre at verden koker. Men vi må gjøre det nå! Journalist Maria Philippa Rossi har møtt de fem kvinnene ute på ekspedisjon, der de kunne fortelle om nærgående isbjørn og hvilke tiltak de måtte gjøre for å unngå å bli angrepet av den stadig mer pressede Kongen av Arktis. Hun har også møtt forskerne både før og etter ekspedisjonen, der de oppsummerer situasjonen for Svalbards isbreer akkurat nå.

En annen sak du kan lese om dette nummeret, er kvinnene fra Øst-Europa som redder Italias eldre fra en dårlig utbygd offentlig eldreomsorg. Italias eldre er faktisk blitt helt avhengige av disse omsorgsarbeiderne fra fattige land som Moldova, Romania og Ukraina. Kvinnene forlater familiene sine i hjemlandet for å pleie de eldre italienerne, i mange tilfeller helt til de dør. Noen av kvinnene har små barn der hjemme som de ikke ser i måneder og år mens de er i Italia for å forsørge familien. Det gjelder blant annet Olga som journalist Charlotte Nagell møtte i denne reportasjen. Og noen, som Halyna fra reportasjen, savner barnebarna sine når hun seks dager, og noen ganger netter, i uken pleier oppdragsgiveren sin. Halyna er blitt en sliten kvinne av den tunge jobben, men hjemme i Ukraina er lønningen så lave at hun ikke kan greie seg. Så hun blir hos den eldre kvinnen hun pleier helt til siste slutt.

Et helt annet tema du kan lese om denne utgaven, er tenningsmønstre. Hva vi tenner på, er faktisk helt individuelt. Og det kan læres, nesten som vi lærer språk, sier ekspertene som journalist Guro Thobru vi har snakket med. Men mest av alt er de opptatt av å fortelle oss at vi kan få bedre sex ved å være mer bevisst på vårt eget og vår partners tenningsmønster.

Og mens vi er inne på underliv, så kan vi også fortelle at dette nummeret har en oversikt over vanlige underlivsplager. Den slagen som du nesten aldri snakker med noen om, men som er utrolig vanlig å ha. Journalist Thea Agnethe Eriksen har selvsagt også laget en oversikt over hva slags behandling legene anbefaler. Og det finnes faktisk hjelp å få for det aller, aller meste. Selv om du noen ganger kanskje kan ha hjelp av å lese deg litt opp selv for å vite hva slags hjelp du kan be om.

I tillegg kan du lese en masse annet i magasinet. Og som vanlig har vi droppet all reklame, og viser i stedet fram kunsten til flere, spennende kvinnelige kunstnere.

Ønsker du å kjøpe magasinet, kan du bestille det her. Det koster 649,- kroner for fire utgaver, høst, vinter, vår og sommer.
Du kan også kjøpe utgave 9 som enkeltutgave her.

Veksten har vært eventyrlig, men etter en lang periode med blokkeringer og krøll har vi fått oss en kraftig trøkk. Nå må vi prøve å klare oss uten å annonsere på Facebook og Instagram. Det er abonnentene som gjør det mulig å publisere et reklamefritt og tvers igjennom fantastisk magasin. Uten abonnentene, intet ALTSÅ.

Derfor trenger vi andre måter å få nye abonnenter på. 

Vi vet det er uendelig mange der ute som digger ALTSÅ, men som ikke abonnerer. Vi hører det stadig fra folk. De har hørt om oss, tenkt å abonnere – men ikke fått ut fingeren. Ofte møter vi også folk som aldri har hørt om oss, men som blir supergira når de skjønner hva slags magasin vi er. De må med! Og det er her du kommer inn. 

I sommer møter du kanskje folk du ikke har sett på lenge, folk som kunne ha lyst til å abonnere. Eller du har en venninne eller en søster eller onkel som du tror ville like å lese ALTSÅ. Vi håper at du kan gi dem et bittelite dytt. Og for at du skal få et bitte lite dytt til å gjøre det, så har vi skaffet en hel haug med fine vervepremier.

Her ser du hvilke premier du får, og registrere verving.

Det du må gjøre, er:

Få en, to, tre eller flere til å gå inn på altså.no, og kjøpe abonnement.

De du verver må tegne et abonnement for at de skal telle som «vervet» av deg. 

Utgave 4 kan kjøpes her, så langt lageret rekker.

Vinnerne blir kåret på Årets Mediepriser på Vulkan Arena i Oslo 25. august. 

Årets to juryer har bestått av Hanna Thorsen (NRK Dagsrevyen), Inger Therese Holgersen (Haugesunds Avis), Kim Riseth (Namdalsavisa), Bjørn Bore (Vårt Land), Marius Karlsen (Helt Digital), Eivor Jerpåsen (Amedia), Ulla Kristine Rafaelsen (P4) og juryleder Trine Ohrberg (MBL).

I 2020 ble ALTSÅ ble nominert til Årets magasin og Årets nyskapning.

Vi trenger fortsatt flere abonnenter. Abonner her!

Tirsdag kveld presenterte Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås de nominerte til Årets redaktør fra Litteraturhuset i Oslo. Det er Oslo Redaktørforening som står bak prisene.

I kategorien Årets nyskaper er vår egen Ida Eliassen-Coker nominert. Prisen går til «en redaktør som har stått i spissen for en lovende nyetablering eller konseptuell nyskaping på mediemarkedet.»

Juryen begrunner nominasjonen med at ALTSÅ har våget å gå motsatt vei i en stadig mer digital hverdag: «De har laget et kvinnemagasin bare i papirformat, og helt uten reklame eller kommersielle samarbeid.»

Videre står det om Eliassen-Coker at «hun tør å stille de vanskelige spørsmålene og tar opp kvinnerelaterte saker som få andre medier skriver om. Som redaktør kompenserer hun dermed for viktige skjevheter i mediesituasjonen, gir rom til kvinner og fronter kunnskap og ærlighet fremfor rosabloggere og usunne skjønnhetsidealer. ALTSÅ er blitt et svært leseverdig magasin med høy kvalitet i både tekst og foto, og i motsetning til mange medier betaler de også gode honorarer til sine dyktige frilansere.»

Eliassen-Coker selv sier hun ble veldig overrasket:

– Jeg trodde virkelig ikke denne bråkebøtta ville få en sånn anerkjennelse! sier  hun.

– Men det er veldig oppløftende å bli sett av «kultureliten» og den bransjen vi tross alt tilhører, i tillegg til leserne våre. Vi utfordrer jo bransjen med alt vi gjør, så det er ikke gitt at de skal omfavne oss. Hele 7 av de 9 nominerte er kvinner, noe som er ekstra stas, sier Eliassen-Coker og påpeker at i 2021 er fortsatt bare 3 av 10 sjefredaktører kvinner. 

Prisutdelingen skal etter planen foregå i juni. De andre nominert i kategorien er Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Forsvarets forum og Trygve Sunde Kolderup, redaktør i Fjell og Vidde.

Juryen består av direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås (leder), Bjørn Kristoffer, Bore (Vårt Land), Annette Hobson (Oslo Journalistklubb), Rina Therese Blekkerud (Dagbladet) og Tove Lie (Khrono/Oslo Redaktørforenings styre).

Abonner for å lese mer om kvinnehelse og syklus. I utgave 6 kan du lese artikkelen «Sånn er det bare å være kvinne», den kan du kjøpe her.

I disse dager leverer vi utgave 7 til deg som er abonnent. Når magasinet er levert får du en SMS fra Helthjem. Hvis du da ikke har fått magasinet, kan du svare på meldingen eller kontakte support@helthjem.no. Alle abonnenter burde ha magasinet senest fredag 19. mars.

Når teatrene har måttet stengt ned, har vi rett og slett gitt kunstner Tuva Hennum sceneplass i ALTSÅ.
Å være frilanskunstner er sjelden veldig lukrativt. I korona har det vært vanskeligere enn noen gang. Skuespiller og dramatiker Tuva Hennum presenterer et utdrag av en forestilling hun skal sette opp når verden igjen tillater åpne teaterscener. Forestillingen er delvis selvbiografisk og noe omarbeidet for å passe magasinformatet. Til denne teksten kan du se Xenia Villafrancas nydelige bilder av Tuva.

Vi har også tatt for oss miljøutfordringen som klesbransjen står over for, og dermed også du og jeg som forbrukere. Overproduksjon og overforbruk er den store nøtta som må knekkes. Vi presenterer noen av løsningene ekspertene ser for seg. Det som er sikkert, er at vi ikke kan fortsette å kjøpe klær på samme måte som vi har gjort til nå.

I dette nummeret kan du også møte tre kvinner som har tre ulike, men likevel også ganske like historier å fortelle. Det er forfatter Maria Kjos Fonn, tidligere influenser og programleder Cissi Wallin og kunstner Kine Michelle Bruniera. De finner hjelp i å fortelle om det de har opplevd, og hjelper også andre ved sin åpenhet.

BH-bålene fra 1970-tallet er slukket for mange ti-år siden. Gerd von der Lippe er en av feministene fra den gang som for lengst har krøpet til korset og tatt på seg BH-en igjen. Hun tror slutten på den kalde krigen er en av forklaringene på at pupper sluttet å være naturlige, og nå enten er sterkt seksualiserte eller godt pakket bort i polstrede BH-er.

Vi har også laget en sak om hva som gjør at noen reagerer med empati og behov for å åpne grensene når vi ser bilder av flyktninger, mens andre ikke berøres av bilder av tynnkledde barn som sover på papp og har fars jakke til dyne.

Som vanlig har vi også gitt plass til kvinnelige kunstnere som viser fram verkene sine i 20 av magasinets sider, og vi har småstoff og kommentarer. Blant annet har vi en herlig tekst om hvor inderlig forelsket det går an å bli, og vi har intervjuet Skamløs-forfatter Nancy Herz som nå har gitt ut bok om forholdet til sin største kritiker, nemlig sin egen mor.

Som ikke det var nok, kan vi presentere noen herlige tegneserie-striper fra Maren Uthaug. Og Sigrid Bonde Tusvik har selvsagt skrevet også i dette nummeret av ALTSÅ.

Du kan lese mer om opplagstallene her.

Da vi i ALTSÅ ba om eksempler på netthets, fikk vi dessverre mange flere enn vi ønsket oss. Vi fikk hets i bøtter og spann. Grov, personlig og seksualisert. Folk rundt omkring i Norge har satt seg ned bak tastaturet sitt og skrevet i vei om hvordan folk som for eksempel har ytret seg om temaer som flyktninger, religion, politikk, feminisme eller LHBT-rettigheter, bør voldtas eller krenkes på annet vis. De har skrevet om hvor lite attraktive kvinnelige debattanter er å se på, og de har truet dem med vold. En ny undersøkelse utført av Opinion for Stortinget viser at jenter får netthets som er mer personlig enn det gutter gjør, og ikke minst så viser den at jenter i større grad enn gutter avstår fra å delta i debatten etter å ha vært utsatt for slik hets. En undersøkelse fra Plan konkluderer med at 67 prosent av alle jenter har opplevd netthets. 61 prosent av jentene har opplevd nedsettende beskrivelse av kroppen sin, og 42 prosent har opplevd trusler om vold. Undersøkelsen fra Plan viser at jenter begynner å oppleve netthets når de er 10 år gamle.

Vi kan ikke ha det slik at kvinners stemmer forsvinner fra den offentlige debatten fordi folk ikke kan oppføre seg! Det er et demokratisk problem når jenter unngår å fremme synspunktene sine fordi de er redde for å bli hetset.

Vi i ALTSÅ vil oppfordre alle til å bidra til å stoppe hatprat på nettet.
Det er så viktig at den som blir hetset, opplever at vedkommende ikke står alene. Husk at når du tar til motmæle mot en som hetser, er det ikke bare hetseren som leser det. Det er alle andre i den tråden også. De trenger å se at det finnes bra folk som ikke godtar hetsing. At vi er mange, og at vi står sammen.

Dette er hva du kan gjøre:

• Du kan for eksempel skrive: «Hva mener du med å si at…» Eller: «Hvordan kan du mene at …» Hold deg konkret til hva den som hetser, har skrevet. Vær saklig.
• Føles det tungt å skulle konfrontere på egen hånd, kan du alliere deg med flere, slik at dere kan ta av litt trykk for hverandre.
• Du kan også rapportere de som hetser. Hatefulle ytringer bør alltid anmeldes til politiet.

Vi tror ikke netthets er enkelt å bli kvitt. Men vi kan ikke gi tapt for de kjipe folkene bak tastaturet. Vi må snakke om det. Vi må vise det fram. Vi må konfrontere. Vi må stå sammen. For Norge trenger å høre hva kvinner mener.

I magasinet har vi ved ulike anledninger laget saker som handler om å bygge opp et godt debattklima der alle kan føle seg trygge nok til å si hva de mener. Det har vi gjort på ulike vis, og det kommer vi til å fortsette med også i magasinet framover. I utgave 4 kan du for eksempel lese artikkelen Du er så søt når du er sint. Denne saken gir kunnskap om hvilke mekanismer som gjør at kvinner ikke blir tatt like alvorlig som menn når de er opprørt over urett, og hvordan vi kan motvirke dette. Følg denne lenken for å kjøpe utgave 4.

I utgave 3 hadde vi en sak med tittelen Ta plass! Den handler om hvordan vi kan øve oss til å tro på oss selv, og til å si meningen vår. Følg denne lenken for å kjøpe utgave 3.

#Kvinnedagen21

Hele lista over 100 kvinnesker under 100 år finner du her.

Vi er lei av prestasjonspresset på unge kvinner. Nå lanserer vi kampanjen «100 under 100», for å hedre kompetente kvinner i alle aldre.

I en spørreundersøkelse Norstat har gjort for magasinet ALTSÅ kommer det fram at unge norske kvinner er mer stresset på at det haster med å få gjort noe med livet sitt enn det kvinner er når de blir eldre. Også unge menn er mer stresset enn de over 40, men ikke like stresset som de unge kvinnene.

I undersøkelsen spurte vi: «I hvilken grad føler du det haster å oppfylle potensialet ditt.» Svarene viser at hele 57 prosent av kvinnene under 40 år mener at det haster i større eller mindre grad. Bare 25 prosent av kvinnene over 40 år synes de har det travelt med å rekke å prestere. Aller høyest er prestasjonspresset for de yngste, kvinner mellom 15 og 17 år. Der er det hele 76 prosent som svarer at det haster.
For menn er ikke forskjellene like store mellom de yngre og de eldre. 51 prosent av mennene under 40 år svarer at det haster, mens 37 prosent av mennene over 40 sier det samme.

Undersøkelsen er gjort blant totalt nesten 1000 personer, og ble utført i desember 2020.

– Denne undersøkelsen bekrefter det vi har sett over tid blant yngre, nemlig at de unge legger et stort press på seg selv for å oppnå noe i ung alder. Og særlig ser vi at det er jentene og kvinnene som kjenner på dette. Det er som om de glemmer at de har et helt liv på seg til å få gjort det de ønsker, sier vår sjefredaktør, Ida Eliassen-Coker.

For å minne unge kvinner og menn på at de kan gi seg selv tid på å oppnå drømmene sine, og dermed kanskje også få roligere og bedre liv, så setter vi i gang en kampanje vi har kalt 100 under 100. I første omgang inviterer vi folk til å nominere kvinner vi alle kan ha som forbilder.

Kriteriene er:
– Den som nomineres må være en som identifiserer seg som kvinne, med tilknytning til Norge.
– Hun må ha levd på en måte, eller oppnådd noe, som gjør at andre kan se opp til henne.
Forslagene må begrunnes. At personen lever i dag er ikke et krav.

– Det betyr at det kan være en som kan vise til en prestasjon, som har oppnådd et mål, eller som ved sin livsførsel eller sitt virke kan være en rollemodell for oss andre, sier Eliassen-Coker.

Vi mener ikke nødvendigvis at man trenger å utrette store ting, eller at et vanlig liv ikke er godt nok. På ingen måte! Men vi ønsker å bidra til å skape flere typer forbilder. Forbilder som er det på ulike vis, og ikke minst som er det i ulik alder av livet. Hvordan den du nominerer er et forbilde, er opp til deg å definere. Og kanskje kan nettopp den eller de du nominerer, bli forbilde også for andre ved å komme på vår 100 under 100-liste slik at flere får vite om denne personen.

Vi mener derfor at det er et poeng å få stor spredning i alder på de 100 som til slutt blir valgt ut, nettopp for å vise fram at man ikke må oppnå alt mens man er helt ung.

– Noen gjør mye mens de er helt unge, andre bruker lengre tid på å utrette det de ønsker. Begge deler er jo helt supert – men jeg er opptatt av å fortelle de unge at det går fint an å leve livet slik at det blir plass til både prestasjoner og alt det andre som livet kan inneholde av gleder og sorger, familie og venner. Det er tid til å studere, til å jobbe og etablere seg, til å stifte familie og tilbringe tid med den – og likevel sette avtrykk etter seg i verden. Kort sagt; stress ned, det er tid nok!

Vi håper nå på å få mange nominasjoner som kan vise fram at kvinner kan gjøre seg bemerket gjennom hele livet. Målet er å dempe prestasjonspresset blant de unge og å vise fram all kompetansen og kraften som også finnes blant de godt voksne kvinnene.

Fristen for å nominere var 24. januar.

Da Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelser i Stockholm i fjor, vurderte retten aldri hvorvidt Virtanen faktisk hadde voldtatt henne, slik hun hadde hevdet på Instagram i 2017. I følge NRKs referat fra rettssaken den svenske stat førte mot Wallin, står det at det blant vitnene er en annen “kvinne som sier hun har blitt voldtatt av Virtanen”. Men det hjalp ikke Cissi Wallin. Det hjalp heller ikke at 10 andre har uttalt seg til journalister i Svenska Dagbladet om at Virtanen har utsatt dem for grov seksuell trakassering og overgrep. For i Sverige regnes det som ærekrenkelser, eller förtal, enten beskyldningene er sanne eller ikke. I Norge er det kun usanne beskyldninger som regnes som ærekrenkelser, og som dermed er ulovlige å fremføre.

Jussen på dette feltet er altså ganske ulik i Sverige og Norge. I Sverige står personvernet sterkere enn ytringsfriheten. Det at svensk påtalemakt gikk til sak mot Wallin for hennes påstand – uten at sannhetsgehalten i det hun anklaget ham for ble prøvet samtidig – viser nettopp dette. I Norge regnes disse to rettighetene som like sterke juridisk. Da blir det viktig å vurdere hva som er etisk riktig, og føre en argumentasjon for det. Det vil derfor bli svært spennende å høre begge sider sin argumentasjon i denne saken når den kommer opp i det norske rettssystemet.

Boka som ikke skulle ut

Wallins bok skulle gis ut på et etablert forlag i Sverige, men etter trusler om søksmål valgte de å trekke seg i tolvte time, og Wallin ga ut boka selv. Da den norske forleggeren Marie Lexow hørte hvordan Wallins historie ble forvaltet i Sverige, valgte hun å ta en stor risiko. Med sitt lille forlag Memo, ga hun ut boka til god mottakelse i høst. Aftenpostens anmelder kalte utgivelsen «oppriktig, nødvendig og ærlig».

En etterlengtet stemme

Cissi Wallin er en helt for mange, og vil bli tydelig i historien, det tviler jeg ikke på. De fleste jeg har snakket med er redde for sin voldtektsmann, de er selvfølgelig livredde for at en person som har skadet dem vil hevne seg. Derfor setter så mange overlevende pris på at Cissi Wallin tør å bruke sin makt til å dele historien som så mange dessverre identifiserer seg med.

Å løfte i flokk

Både Drevdal-saken og Kopseng-saken viser at troverdigheten til de som varsler styrkes når det er mange med lignende historier. De andre kvinnene som fortalte sine versjoner av hendelser med Virtanen kunne ikke hjelpe Wallin i den svenske rettssaken. Kan deres historier fortelles i den norske rettssaken? Kan deres historier underbygge at hun snakker sant, og at det dermed ikke dreier seg om en ærekrenkelse – men derimot berettiget anklage om en straffbar handling? Jeg venter spent på den rettslige vurderingen i Norge. Har ytringsfriheten bedre kår her enn i Sverige?

Alle abonnenter burde senest ha magasinet fredag 18. desember 2020. Hvis du ikke har fått det kan du kontakte Helthjem direkte på e-post support@helthjem.no.

Klikk her for å lese hele saken i Dagens næringsliv (betalt)

Klikk her for å høre hele episoden på Spotify