Alle bør å ta i bruk kunstig intelligens. Så fort som mulig. Ellers er teknologiekspert Silvija Seres redd for konsekvensene.

TEMA KUNSTIG INTELLIGENS: Tre eksperter om sine fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens.
I dag: Silvija Seres

Matematiker, forfatter og teknologiinvestor Silvija Seres mener det er nytteløst å forsøke å stoppe bruken av kunstig intelligens (KI), eller artificial intelligence (AI) på engelsk. Derimot bør vi komme på banen og være med på utviklingen. Hvis ikke, kan KI bidra til en samfunnsutvikling vi ikke ønsker, sier hun.

LES OGSÅ: (+) – Aldri i livet om Andrew Tate hadde fått den oppmerksomheten han har i dag for tyve år siden – ALTSÅ 

Her er hennes fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens:

1. Vi venter for lenge med å ta det i bruk

Seres sin største bekymring er at vi ikke kommer i gang fort nok med bruken av kunstig intelligens, slik at vi ikke får være med og forme verktøyene som vil prege våre liv.

– Det er massevis at ting vi ikke forstår, masse nye etiske spørsmål, men poenget er at det må ikke være sånn at det er en liten håndfull mennesker i verden som skjønner hvordan dette funker, og at de styrer fullstendig utviklingen og disse verktøyene som kommer til å styre våre liv.

Utfordringen, forteller Seres, er at det potensielt er en liten gruppe mennesker som står for verdiene som bakes inn i teknologien.

– Jeg er veldig opptatt av at vi nasjonalt og individuelt skal kunne ta dette i bruk, og påføre noen av våre prinsipper og verdier til denne utviklingen. Derfor tenker jeg at vi må lære oss hva kunstig intelligens er, hva den kan brukes til, og vi må bestemme oss for å anvende den.

Hvis vi ikke kommer i gang, er det verdiene fra Kina og USA som vil dominere kunstig intelligens?

– Ja, og utnyttelsen. Og ikke bare to land, men et lite fåtall mennesker i de landene. Så det er fullstendig utenfor demokratisk kontroll, advarer hun.

– Og jeg er veldig glad i vennene mine i Silicon Valley, men vi har litt andre verdier og filosofier om verden. De er veldig liberalistiske, og de mener at det bare er å konkurrere. Men det er ikke bare å konkurrere her i verden. Vi kommer med forskjellige utgangspunkt, og hvis du tror på et samfunn som utjevner litt mer, da vil ikke deres AI være bra for deg.

2. Forsterker urettferdighet

Vi bør bekymre oss for hvordan kunstig intelligens kan fremheve og forsterke sosiale skjevheter, mener Seres. Kunstig intelligente systemer kan ingenting annet enn de dataene den har blitt trent med – data som er basert på vår menneskelige historie og som har bestått av urettferdigheter som rasisme og kjønnsdiskriminering.

– Kunstig intelligens setter et forstørrelsesglass, eller akselerasjon, på det vi mennesker har gjort tidligere i vår manuelle praksis, forklarer hun.

Å sørge for at kunstig intelligens fungerer slik at de retter opp urettferdigheter fremfor å videreføre og forsterke dem, er et menneskelig ansvar, sier Seres.

– Det er vårt ansvar å utvikle oss og å utvikle våre samfunn, og da må vi hjelpe alle disse verktøyene å følge med. Ellers gjør vi ikke vår demokratiske jobb, vår demokratiske oppgave eller privilegium. 

3. Jobbene som blir borte

– Det tredje området jeg er bekymret for, er job displacement – hvordan jobbene forsvinner. Og der er det en veldig reell fare som vi egentlig ikke tør å snakke om, fordi ingen har lyst til å snakke om det.

Seres forespeiler oss et nytt jobbmarked: jobber vil forsvinne, nye jobber vil bli til. Problemet er at kunstig intelligens og robotikk vil ta over oppgaver og løse dem mye mer effektivt enn vi mennesker er i stand til. Antall oppgaver og arbeidsmengde vil derfor krympe.

– Der hvor du trengte ti ansatte for å nå et visst servicenivå, så kan du gjøre det samme med tre ansatte hvis de tre ansatte bruker de nye verktøyene. Så det store samfunnsproblemet er: hva skal de syv andre ansatte gjøre?

Er det fare for at utviklingen av kunstig intelligens skjer så fort at vi blir sittende igjen med stor arbeidsledighet?

– Ja, det tror jeg er kanskje den mest realistiske faren når det gjelder AI. Og for meg er de største globale bekymringene akkurat nå at vi ikke følger med nok. Og jeg er bekymret for antall jobber om fem og ti år, og da er jeg bekymret for alle som nekter å ta i bruk disse verktøyene.

– De som bruker det, det er de som vinner morgendagens kamp.

4. Store sikkerhetsutfordringer

Den digitale verden vi står overfor kommer med nye utfordringer knyttet til personvern, datavern og sikkerhet, forteller Seres.

– Når alt blir digitalt fordi man samler data, så blir det selvfølgelig mye datasårbarhet. Hvis vår helse blir fullstendig modellert av data, så kan hvem som helst egentlig bryte seg inn hvis man ikke har laget gode nok systemer, og hente våre helsedata.

Hva kan dataen om oss brukes til?

– Den brukes til å dekke noens kommersielle behov. Eller noen kan overstyre pacemakeren vår, overstyre behandlingen vi får eller forsikringen vi skulle fått. For eksempel.

Den digitale verden vi allerede eksisterer i, krever derfor gode systemer som beskytter oss.

– Dette med datavern, og ikke bare personvern, er et kjempeviktig tema, og det må vi anse som en hygienefaktor i et samfunn som er digitalisert og bruker AI.

5. Vi lar AI ta beslutningene 

Seres femte bekymring handler om hvilken rolle kunstig intelligens skal ha i samfunnet. Dersom vi lener oss for mye på at kunstig intelligens skal ta beslutninger for oss, står vi etter hennes syn overfor en rekke utfordringer. 

Dyp læring er den formen for kunstig intelligens vi bruker aller mest i dag, der maskinene finner mønstre i store datasett, og basert på disse mønstrene anbefaler maskinene oss løsninger. Problemet, forteller Seres, er at maskinene ikke forklarer oss hvorfor den har funnet det mønsteret den har funnet. Mønsteret som maskinene baserer løsningene sine på, er usynlige for oss mennesker.

– Poenget her er at det ikke er så lett å forstå hvorfor et sånt system for eksempel har puttet noen i fengsel eller har nektet noen en operasjon. Og hvis vi forventer at et samfunn alltid skal kunne ha en forklaring på avgjørelser som gjelder vår helse, forsikring, utdanning, fengsel og lignende, så blir det veldig krevende med dyp læring og den type kunstig intelligens, sier hun.

– Vi må være tydelige på hva AI skal få bestemme, og hva mennesker skal bestemme. Det som er viktig, er at det er vi mennesker som tar avgjørelsene, basert på de anbefalingene AI-systemene gir oss, sier hun.

– AI er bare et verktøy. Det er ikke en sjef, det er en slave – og dette må vi huske, understreker Seres.