Stikkord: arbeidsliv
8 av 10 med belastende jobber, er kvinner
Mens de fleste som har jobber uten store fysiske og psykiske belastninger, er menn.
Det viser nyere forskning fra Åsmund Hermansen, som i samarbeid med Espen Dahl og Giang Huong Le har sett på omfanget av typer fysiske og psykiske belastninger i ulike yrker.
Det var OsloMet som først omtalte forskninga.
Dataene de har analysert kommer fra nesten 44 000 respondenter som har deltatt i fem av Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø.
Til OsloMet sier Hermansen at:
– Det nye med disse studiene er at vi for første gang kan benytte informasjon om arbeidsmiljøet i ulike yrker i analyser av registerdata, og dermed undersøke betydningen av arbeidsmiljø for alle sysselsatte i Norge, forklarer forsker Åsmund Hermansen.
Tunge løft, høye jobbkrav og lite kontroll
Dahl beskriver kjennetegnene til de tyngste yrkesgruppene.
– Det er yrkesgrupper der man går og står mye i løpet av en dag. Det er tunge løft, høye jobbkrav og lite kontroll over hvordan arbeidsoppgavene utføres, sier han til OsloMet.
De ansatte har liten mulighet til å disponere tiden, samtidig som kravene til utførelse og effektivitet er høye.
Dahl påpeker at mange tidligere studier har bekreftet sammenhengen mellom høye krav og sykefravær.
– En hypotese fra 1970-tallet sier at dersom du har høye krav på jobb og liten kontroll over arbeidssituasjonen, vil du utvikle sykdommer og sykefravær. Det er bekreftet i mange studier, sier han til OsloMet.
Kvinner har størst fysisk og psykisk belastning
Hermansen påpeker i artikkelen fra OsloMet at:
– I den andre enden av arbeidsmarkedet, der de fysiske belastningene er høye, det er høye jobbkrav og lite kontroll over egne arbeidsoppgaver, er det motsatt. Her finner vi at åtte av ti er kvinner. Mange menn har tunge fysiske belastninger i arbeidshverdagen sin, mens kvinnene i de mest belastede yrkene både har fysiske belastninger og høye krav og lite kontroll.
Med høye jobbkrav og lite kontroll øker sannsynligheten for langtidssykefravær – i tillegg til søvnproblemer, angstsymptomer og depresjon.
– Når du ser hvem som både har fysisk belastende yrker og tunge psykisk belastende yrker er det i all hovedsak kvinner. Psykiske belastninger øker sjansen for en rekke helseutfall som langtidssykemeldinger, angst, depresjon og søvnproblemer, sier Hermansen til ALTSÅ.
Forskeren kan fortelle at det i hovedsak er sykepleiere, omsorgsarbeidere, servitører og de som jobber i renhold som har denne dobbelte belastningen.
I “kremjobbene” er 7 av 10 menn
Typiske akademikeryrker er derimot minst fysisk krevende, med lave krav og høy kontroll.
“Kremjobbene”, hvor 7 av 10 er menn, kjennetegnes av å være minst fysisk krevende, med lavest jobbkrav og høyest grad av kontroll over egne arbeidsoppgaver.
– Her finner vi advokater, ingeniører, psykologer og folk i akademia, sier Hermansen til ALTSÅ.
Pensjonen mange yrkesgrupper går glipp av
Gå av med AFP når du er 62? Da må du planlegge godt, særlig hvis du er kvinne.
Avtalefestet pensjon, forkortet AFP, er en ordning som gjør det mulig å gå av med pensjon allerede når du er 62 år. Men kvinner får ofte ikke denne muligheten. Idéen med AFP er at de som har hatt tøffe jobber skal kunne legge inn årene i arbeidslivet noen år tidligere. Men det fungerer ikke helt etter intensjonen, ifølge en ny rapport som er laget på bestilling fra Norsk Arbeidsmandsforbund, Handel og Kontor Norge og NHO Service og Handel.
I rapporten «Privat AFP – ikke for alle» kommer det fram at ansatte innen handel og serviceyrkene i stor grad faller utenfor dagens AFP-ordning. Det er overvekt av kvinner i mange av disse yrkene, og de mister dermed muligheten til å gå ut av yrkeslivet med en god ordning når de er 62.
Dette er AFP:
Avtalefestet pensjon i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning for de som er ansatt i offentlig sektor og mellom 62 og 67 år. For arbeidstakere født i 1963 og senere er ordningen lik den i privat sektor ved at den betales livet ut.
Avtalefestet pensjon i privat sektor er en pensjonsordning for de som har fylt 62 år og jobber i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP. Privat AFP betales livet ut. Man må ha vært ansatt i en bedrift med AFP-avtale i sju av de siste ni årene før man fyller 62 år. I privat sektor betaler staten en tredel av AFP-pensjonen, mens medlemsbedriftene og utbyttet av AFP-fondet betaler to tredeler.
(Kilder: NAV og Norsk Pensjon)
Disse faller utenfor
Rapporten viser at innen privat sektor er det noen yrkesgrupper som i stor grad får glede av AFP-ordningene, og andre som faller utenfor.
– De som kommer godt ut, jobber innen olje og gass, industri og finans, sier Sissel Rødevand fra analyseselskapet Actecan.
Dette er typisk mannsdominerte yrker.
Eksempelberegninger i rapporten viser at en ingeniør kan ende med en pensjon på 800 000 kroner i året, mens pensjonen for en renholder kan være så lav som 250 000 i året. Å få avtalefestet pensjon vil bety mer for renholderen enn for ingeniøren, selv om ingeniøren får utbetalt mer i kroner. AFP kan med andre ord utgjøre stor forskjell for livskvalitet og økonomi på tampen av arbeidslivet, og som pensjonist.
Lav tilslutning til ordningen
Det er tre hovedfaktorer som avgjør om man får AFP. Den ene handler om at bedriften du jobber i, må være tilsluttet ordningen. Samlet sett anslår Nav at 37 prosent av private bedrifter er omfattet av AFP. Mens det er opp mot hundre prosent tilslutning i olje, gass, industri og finans, er det lav oppslutning innen handel og service.
Typiske næringer der ansatte ikke får AFP, er: Serveringssteder, frisør- og skjønnhetssalonger, vaskerier og restauranter. Og renhold.
– Det er mange bedrifter innenfor serviceyrkene som ikke har AFP-avtale for sine ansatte, sier Rødevand, og legger til at dette er yrker der det er overvekt av kvinner.
– Bare et mindretall av servitører og renholdere kan derfor regne med å få AFP, sier hun.
Skiftende eiere
I handels- og servicenæringene er det også slik at arbeidstakere er spesielt utsatt for å falle utenfor AFP-ordningen fordi det er så vanlig med virksomhetsoverdragelser.
Og da kan AFP-en falle bort selv om bedriften man ble ansatt i hadde ordningen, forklarer hun.
– Du mister for eksempel rettigheten til AFP når arbeidsplassen går fra en eier med AFP-ordning til en eier som ikke har en slik ordning, sier hun.
Rapporten peker nettopp på virksomhetsoverdragelse som en av fallgruvene for ansatte. Ett av kravene for å få AFP er at man har vært ansatt i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før man fyller 62 år. Ved virksomhetsoverdragelser som ofte forekommer innen for eksempel renhold og kantine, vil det stadig skje at ansatte faller ut av AFP-ordningen.
Opptjening
En tredje hovedårsak til at ansatte faller utenfor AFP, er at de selv ikke oppfyller kriteriene for å få tidligpensjonen.
Det kan være at de ikke har jobbet lenge nok i samme bedrift. Turnover er særlig vanlig innen handel og service, påpeker rapporten. Opptjening til AFP starter fra man er 53 år. For å være kvalifisert, må man ha jobbet i en AFP-bedrift i minst sju år fra man er 53 til man er 62.
Det kan altså være et karriere-move å sikre seg jobb i en AFP-bedrift når man er i alderen 53 til 62?
– Ja, om du er frisør eller butikkmedarbeider og får karra deg inn i en AFP-bedrift de siste årene, da kan du være reddet, sier hun.
Dessuten er det krav om at man må ha jobbet minst 20 prosent stilling i de sju årene, man må ha en minsteinntekt og man må kunne ta ut folketrygden. Det er heller ikke mulig å få AFP hvis man er fullt ufør og får utbetalt uføretrygd.
Et forslag fra 2021 går ut på at opptjeningstiden skal være gjennom hele arbeidslivet, ikke bare de ni siste årene før man fyller 62. Da vil kanskje flere bedrifter med unge arbeidstakere bli med i AFP-ordningen. Rapporten viser at ansatte i handel og service i så fall vil kunne tjene på dette når de blir pensjonister.
Det er stor splid i LO når det gjelder endringsforslaget. Noen forbund har medlemmer som taper på dagens ordning, mens andre har medlemmer som vil tape på en slik endring.
– Det er en utfordring å gi god nok pensjon til flere uten at noen må betale mer, om dette så er arbeidsgivere eller staten. Det er ikke uten grunn at diskusjonen har stått stille noen år, her må man tenke både pensjonsopptjening og finansiering, sier Rødevand.
Pensjon består av folketrygden, innskuddspensjon som arbeidsgiver betaler inn i pensjonssparing, og AFP for de som er kvalifisert for det.
Har du noen råd til kvinner for å sikre økonomien når de blir eldre?
– Generelt bør unge få vite at innbetalinger til pensjon som ung er en billig spareform. Innbetalingene får da mye renter og rentesrente, som igjen kan gi en god pensjon. Hvor god pensjonsordning du har hos arbeidsgiver betyr mye for økonomien når du blir eldre. Så det å stille krav til arbeidsgiver og vise interesse for innskuddsprosenten, kan jo være et poeng, sier hun, og legger til:
– Kvinner må også ta inn over seg at de fullt og helt må stole på egen opptjening til pensjon. Vi er nok ikke helt i mål der enda.
(+) De som bruker AI, vinner kampen om jobbene i framtida
Alle bør å ta i bruk kunstig intelligens. Så fort som mulig. Ellers er teknologiekspert Silvija Seres redd for konsekvensene.
TEMA KUNSTIG INTELLIGENS: Tre eksperter om sine fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens.
I dag: Silvija Seres
Matematiker, forfatter og teknologiinvestor Silvija Seres mener det er nytteløst å forsøke å stoppe bruken av kunstig intelligens (KI), eller artificial intelligence (AI) på engelsk. Derimot bør vi komme på banen og være med på utviklingen. Hvis ikke, kan KI bidra til en samfunnsutvikling vi ikke ønsker, sier hun.
Her er hennes fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens:
1. Vi venter for lenge med å ta det i bruk
Seres sin største bekymring er at vi ikke kommer i gang fort nok med bruken av kunstig intelligens, slik at vi ikke får være med og forme verktøyene som vil prege våre liv.
– Det er massevis at ting vi ikke forstår, masse nye etiske spørsmål, men poenget er at det må ikke være sånn at det er en liten håndfull mennesker i verden som skjønner hvordan dette funker, og at de styrer fullstendig utviklingen og disse verktøyene som kommer til å styre våre liv.
Utfordringen, forteller Seres, er at det potensielt er en liten gruppe mennesker som står for verdiene som bakes inn i teknologien.
– Jeg er veldig opptatt av at vi nasjonalt og individuelt skal kunne ta dette i bruk, og påføre noen av våre prinsipper og verdier til denne utviklingen. Derfor tenker jeg at vi må lære oss hva kunstig intelligens er, hva den kan brukes til, og vi må bestemme oss for å anvende den.
Hvis vi ikke kommer i gang, er det verdiene fra Kina og USA som vil dominere kunstig intelligens?
– Ja, og utnyttelsen. Og ikke bare to land, men et lite fåtall mennesker i de landene. Så det er fullstendig utenfor demokratisk kontroll, advarer hun.
– Og jeg er veldig glad i vennene mine i Silicon Valley, men vi har litt andre verdier og filosofier om verden. De er veldig liberalistiske, og de mener at det bare er å konkurrere. Men det er ikke bare å konkurrere her i verden. Vi kommer med forskjellige utgangspunkt, og hvis du tror på et samfunn som utjevner litt mer, da vil ikke deres AI være bra for deg.
2. Forsterker urettferdighet
Vi bør bekymre oss for hvordan kunstig intelligens kan fremheve og forsterke sosiale skjevheter, mener Seres. Kunstig intelligente systemer kan ingenting annet enn de dataene den har blitt trent med – data som er basert på vår menneskelige historie og som har bestått av urettferdigheter som rasisme og kjønnsdiskriminering.
– Kunstig intelligens setter et forstørrelsesglass, eller akselerasjon, på det vi mennesker har gjort tidligere i vår manuelle praksis, forklarer hun.
Å sørge for at kunstig intelligens fungerer slik at de retter opp urettferdigheter fremfor å videreføre og forsterke dem, er et menneskelig ansvar, sier Seres.
– Det er vårt ansvar å utvikle oss og å utvikle våre samfunn, og da må vi hjelpe alle disse verktøyene å følge med. Ellers gjør vi ikke vår demokratiske jobb, vår demokratiske oppgave eller privilegium.
3. Jobbene som blir borte
– Det tredje området jeg er bekymret for, er job displacement – hvordan jobbene forsvinner. Og der er det en veldig reell fare som vi egentlig ikke tør å snakke om, fordi ingen har lyst til å snakke om det.
Seres forespeiler oss et nytt jobbmarked: jobber vil forsvinne, nye jobber vil bli til. Problemet er at kunstig intelligens og robotikk vil ta over oppgaver og løse dem mye mer effektivt enn vi mennesker er i stand til. Antall oppgaver og arbeidsmengde vil derfor krympe.
– Der hvor du trengte ti ansatte for å nå et visst servicenivå, så kan du gjøre det samme med tre ansatte hvis de tre ansatte bruker de nye verktøyene. Så det store samfunnsproblemet er: hva skal de syv andre ansatte gjøre?
Er det fare for at utviklingen av kunstig intelligens skjer så fort at vi blir sittende igjen med stor arbeidsledighet?
– Ja, det tror jeg er kanskje den mest realistiske faren når det gjelder AI. Og for meg er de største globale bekymringene akkurat nå at vi ikke følger med nok. Og jeg er bekymret for antall jobber om fem og ti år, og da er jeg bekymret for alle som nekter å ta i bruk disse verktøyene.
– De som bruker det, det er de som vinner morgendagens kamp.
4. Store sikkerhetsutfordringer
Den digitale verden vi står overfor kommer med nye utfordringer knyttet til personvern, datavern og sikkerhet, forteller Seres.
– Når alt blir digitalt fordi man samler data, så blir det selvfølgelig mye datasårbarhet. Hvis vår helse blir fullstendig modellert av data, så kan hvem som helst egentlig bryte seg inn hvis man ikke har laget gode nok systemer, og hente våre helsedata.
Hva kan dataen om oss brukes til?
– Den brukes til å dekke noens kommersielle behov. Eller noen kan overstyre pacemakeren vår, overstyre behandlingen vi får eller forsikringen vi skulle fått. For eksempel.
Den digitale verden vi allerede eksisterer i, krever derfor gode systemer som beskytter oss.
– Dette med datavern, og ikke bare personvern, er et kjempeviktig tema, og det må vi anse som en hygienefaktor i et samfunn som er digitalisert og bruker AI.
5. Vi lar AI ta beslutningene
Seres femte bekymring handler om hvilken rolle kunstig intelligens skal ha i samfunnet. Dersom vi lener oss for mye på at kunstig intelligens skal ta beslutninger for oss, står vi etter hennes syn overfor en rekke utfordringer.
Dyp læring er den formen for kunstig intelligens vi bruker aller mest i dag, der maskinene finner mønstre i store datasett, og basert på disse mønstrene anbefaler maskinene oss løsninger. Problemet, forteller Seres, er at maskinene ikke forklarer oss hvorfor den har funnet det mønsteret den har funnet. Mønsteret som maskinene baserer løsningene sine på, er usynlige for oss mennesker.
– Poenget her er at det ikke er så lett å forstå hvorfor et sånt system for eksempel har puttet noen i fengsel eller har nektet noen en operasjon. Og hvis vi forventer at et samfunn alltid skal kunne ha en forklaring på avgjørelser som gjelder vår helse, forsikring, utdanning, fengsel og lignende, så blir det veldig krevende med dyp læring og den type kunstig intelligens, sier hun.
– Vi må være tydelige på hva AI skal få bestemme, og hva mennesker skal bestemme. Det som er viktig, er at det er vi mennesker som tar avgjørelsene, basert på de anbefalingene AI-systemene gir oss, sier hun.
– AI er bare et verktøy. Det er ikke en sjef, det er en slave – og dette må vi huske, understreker Seres.
I denne typen jobb holder kvinner lengre enn menn
Kvinner som har monotone jobber, venter lengre med å gå ut av yrkeslivet enn menn med en monoton arbeidshverdag. I andre typer jobber er situasjonen helt motsatt.
Kvinner over 60 år står lengre i jobb når jobben er monoton enn det menn gjør, skriver forskning.no. Det viser en fersk studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som er publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health. Forskningen er gjort på 145 000 norske kvinner og menn mellom 62 og 67 år, og viser at det finnes kjønnsforskjeller innenfor noen typer jobber.
Forskerne har undersøkt ulike typer jobber, og delt inn etter hvilke typer belastninger ulike jobber har. Det dreier seg om både fysiske belastninger, psykososiale og psykiske belastninger. De har videre sett på hvor lenge arbeidstakere over 60 år har stått i jobb innenfor de ulike kategoriene av arbeid. Hensikten er å finne ut hva som kan få eldre arbeidstakere til å jobbe lengre, og om det er spesielle tiltak man kan gjøre for å få personer til å være yrkesaktive lengre. Det finnes bare noen få studier fra før som har undersøkt kjønnsforskjeller.
En av kategoriene der det var størst forskjell mellom kvinner og menn i denne undersøkelsen, var innenfor monotont arbeid. Forskerne fant at kvinner som jobber med monotone arbeidsoppgaver, står i jobb lengre enn menn med en monoton arbeidshverdag.
Hvorfor det er slik, kan ikke forskerne svare helt tydelig på. Men de foreslår i den publiserte studien at det har betydning hvilke typer jobber kvinner og menn med monoton arbeidsbelastning har. I studien peker de på at kvinner i denne kategorien gjerne jobber i butikk, mens menn typisk jobber på lager.
Rollene snudd
Et helt motsatt funn i studien er at menn i jobber med høye jobbkrav, har senere avgang fra yrkeslivet enn kvinner i lignende jobber. I denne type stilling er rollene altså snudd. Dette funnet skiller seg fra tidligere forskning, som sier at både kvinner og menn i jobber med høye krav står lenge i jobb.
Forskerne skriver i studien at en forklaring kan være at kvinner i større grad påvirkes psykisk av høye jobbkrav ved at de også ofte er dobbeltarbeidende. Men de understreker at dette bare er en mulig forklaring.
Hovedforsker bak studien, Karina Undem, sier til forskning.no at det er viktig med mer forskning for å kunne trekke konklusjoner.
– At arbeidsmiljøfaktorene er knyttet til ulik risiko for avgang for kvinner og menn, tyder på at vi også bør ta kjønn med i betraktningen når vi ser på tiltak for å forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet, sier hun.
Et annet funn i undersøkelsen fra STAMI er at kvinner og menn oppgir ulike grunner til at de slutter å jobbe. Et klart flertall av kvinnene oppgir høy følelsesmessig belastning som årsak. For menn er det manglende støtte fra ledelsen som er den viktigste årsaken til at de gir seg i arbeidslivet.
Kan kvinnelige gründere redde klimamålene til sjøs?
Kvinnene er i mindretall i havindustrien. Men nå er de på vei inn, og de tenker klima først.
Tekst: Therese Rist
– Jeg trodde ikke det skulle bli lett, men lettere enn det har vært, sier Agnes Árnadóttir.
For noen år tilbake satte hun og medgründer Espen Larsen-Hakkebo seg ned for å designe et utslippsfritt og stillegående skip. Visjonen var å kunne tilby dagsturer til turister, med minst mulig påvirkning på naturen og dyrelivet man viser fram. I dag har hun tre båter i drift og to under bygging, og hun leder over 40 ansatte som etter planen skal vokse til 70 neste år.
Denne uken havnet 36-åringen på en liste over 100 inspirerende kvinnelige gründere i hav- og energibransjen. Men for å komme seg dit har det ikke vært fritt for skjær i sjøen.
– Det handler nok til dels om at det er en ung kvinne som leder selskapet, men også at både min medgründer og jeg er statsvitere i bunn. Det er antagelig lettere å bli tatt seriøst hvis man er skipsingeniør med tredve års erfaring, av både investorer og teknologer, sier hun, og legger til:
– Bransjen er ikke bare mannsdominert, den er også konservativ og byråkratisk.
BRYTENDE BØLGER
Siden starten i 2019 har Brim Explorer tilbudt cruise med sine stillegående batteribåter, og i dag opererer de i Tromsø, Lofoten, Oslofjorden og på Svalbard. Etter tøff motbør under koronapandemien er de nå tilbake for fullt, og omsatte i fjor for over 45 millioner kroner.
Brim er et norrønt ord for «brytende bølge», og det er vel nettopp det Árnadóttir representerer, både som foregangsperson for det grønne skiftet og som kvinnelig skipsreder.
– Det blir lettere for hver gang, da, fastslår Árnadóttir, som snart får sitt femte skip på vannet.
Blant de tre båtene de allerede har i drift, er to hybridelektriske og en helelektrisk. Planen er å å bli et nullutslippsrederi innen få år. Selskapet jobber kontinuerlig med å videreutvikle teknologien og har satt seg som mål å utvikle løsninger som i fremtiden blir standard for elektriske båter.
NYTTER IKKE Å GJØRE DET HALVVEIS
Árnadóttir er opprinnelig fra Island og tilhører en familie som har drevet med hvalsafari for turister i flere generasjoner. Egentlig hadde hun ikke tenkt å følge i de fotsporene, med da det først ble sånn, gikk hun inn med hud og hår. Visjonen var å designe det optimale sightseeingskipet for arktiske forhold. Da holder det ikke å sette ny motor i en gammel fiskebåt. Ideen bak Brim Explorer har vært å tenke elektrifisering fra tidlig designfase, og lage skip som er skreddersydd for formålet.
Árnadóttir erkjenner at bransjen som helhet har en lang vei å gå for å nå utslippsmålene. Hun mener imidlertid at det å få flere unge kvinner inn, kan akselerere utviklingen i riktig retning.
– Skipsfart er en gammel næring i Norge. Nå må vi tenke helt nytt. Vi kan ikke gjøre elektrifisering halvveis ved å bruke hyllevare som ikke er helt egnet, og tenke system som om det fortsatt var fossil fremdrift. Da er det viktig å få flere kvinner – og generelt unge, nytenkende mennesker – inn i bransjen. Det vil kunne få fortgang i det grønne skiftet på havet.
Les også:
Kvinners plass
Hva skjer når kvinner får fotografere menn akkurat som de vil?
TINDER FOR HAVNÆRINGENE
Árnadóttir får støtte fra Birgit M. Liodden, som også brenner for både mangfold og grønt skifte i havnæringen.
Liodden jobber for å få flere kvinner inn i havindustriene gjennom The Ocean Opportunity Lab (TOOL), hvor hun er grunnlegger og daglig leder. Hun har samlet 11 millioner kroner fra investorer for å lage «Tinder for grønn omstilling og mangfold i hav- og energinæringene», altså en slags spleisetjeneste hvor nykommere og etablert industri kan finne hverandre.
– Jeg tror mangfold og likestilling trengs for raskere og bedre å finne de løsningene vi har behov for i det grønne skiftet. Organisasjoner som kan bygge om kulturen sin og favne om ulike typer mennesker, vil lykkes bedre, mener Liodden.
Blant TOOLs investorer finner vi Elisabeth Grieg, Tore Ulstein, Aino Olaisen og Toril Eidesvik samt Robert Erviks Seagrow. Den digitale plattformen er åpen for alle, og godt tilrettelagt for kvinner, som per i dag utgjør halvparten av brukerne. Den går også på tvers av de ulike havnæringene, men har valgt å ekskludere petroleumsbaserte aktiviteter og gruvedrift på havbunnen.
FLERE SPØRSMÅL TIL JENTENE
Intensjonen er at gründere skal få tilgang på helt håndfaste ting de har behov for, som pilotkunder eller et sted å teste produktene sine. Samtidig er det en database for de som leter etter ledere, eksperter eller styremedlemmer innen havindustri.
Liodden forteller at kvinnelige gründere støter på noen ekstra utfordringer. De har jevnt over mindre tilgang på kapital, og får gjerne andre spørsmål fra investorer enn sine mannlige kolleger.
– Jenter blir lært opp fra tidlig alder til å være forsiktige og ikke ta risiko, mens vi lærer gutter å oppsøke risiko. Likevel ser vi at de kvinnene som tør å satse, ofte presterer bra og kan vise til gode økonomiske resultater, påpeker hun.
Liodden har selv 17 års erfaring fra skipsfart, men vier nå tiden sin til å jobbe med likestilling og klimakamp. Hun forteller at TOOL er de første som i det hele tatt kartlegger kvinnelige havgründere internasjonalt, og mener det er beskrivende for hvor kort næringene er kommet på dette området.
– Hvis vi skal få til et løft, må vi starte med å lage konstruksjoner hvor man kan finne fram til de kvinnene som tross alt finnes i bransjen, fastslår hun.
HAVKVINNER SOM INSPIRERER
TOOLs likestillingsinitiativ ble offisielt lansert under konferansen SHE i Oslo 19. april. Konferansen, som handler om sosial bærekraft, hadde for første gang hav og energi som et eget punkt på hovedprogrammet. Kvinnene som figurerte på scenen, har det til felles at de går motstrøms i bransjer preget av mannsdominert tungindustri.
Árnadóttir ble presentert som en ledestjerne blant dem, da listen over de 100 kvinnelige havgründerne som går i bresjen, ble offentliggjort. Listen domineres av aktører fra USA, Norge og Canada.
Onsdag deltok hun på konferansen i en debatt om teknologiutvikling i skipsfarten, selv om hun akkurat nå er i det hun kaller en «fleksibel mammapermisjon» med sitt andre barn.
– Til sammen har gründerne bak Brim produsert fire barn og snart fem båter på fire år. Det gjør ikke hverdagen mindre spennende, ler hun.