Har du noen gang logget deg på et åpent nettverk? Hvis du leser denne saken, gjør du antagelig ikke det flere ganger.

Vi lever i en tid der vi deler enorme mengder data om oss selv på nettet, uten å nødvendigvis vite hva det gjør med oss eller hva den kan brukes til. Entreprenør og tech-ekspert Isabelle Ringnes forteller oss hva vi kan gjøre for å beskytte oss selv på nett.

Dette kan du gjøre for å være mer rustet i den digitale verden: 

1. Begrens antall tjenester

Ringnes forteller at det første vi kan begynne med er å begrense antall apper og tjenester vi bruker. 

– Vær kritiske til hvilke tjenester du laster ned og gir fra deg informasjon til.

2. Gode passord

Det å ha gode passord er kjempeviktig, mener Ringnes. 

– Dessverre er de fleste passordene våre 1-2-3-4-5-6 eller passord, og jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å ha gode, sterke, uforståelige passord, med alle mulige tegn og tall, og store og små bokstaver, for å gjøre det tilnærmet umulig å gjette seg frem til.

Ulempen med gode passord er at de er vanskelig å huske, forteller Ringnes. Men dette finnes det også løsninger på: Dashlane og Onepass er passordbank-tjenester som husker og beskytter passordene våre på en trygg måte. Også Google og Apple har innebygde varianter av dette i programmene sine.

3. Ulike passord til ulike tjenester

Det at dataen din kommer på avveie kan være på grunn av eget slums, mener Ringnes. Har du like passord på mange ulike tjenester, er faren større for at dataen din havner i feil hender.  

– Bruk ulike passord på alle de viktigste tjenestene du bruker, slik som sosiale medier-kontoer og e-postkontoer. Dersom én tjeneste blir hacket og passordet ditt kommer på avveie, så står du ikke i automatisk fare for at alle de andre kontoene dine blir overtatt også, sier hun, og legger til at det også er lurt å bytte passord ofte.

For å være på den sikre siden, så kan du sjekke om passordet ditt har blitt hacket her. 

4. Tofaktorautentisering

Tofaktorautentisering er en totrinn innlogging der du bruker ekstra koder, en egen app eller sms til mobil eller e-post for å logge deg inn, i tillegg til eget passord. Dersom passordet ditt blir hacket, vil kontoen din fremdeles være trygg, forteller Ringnes. 

– Ta tofaktorautentisering på alle tjenester der det er mulig. Det tar litt lenger tid å logge inn, men det er virkelig verdt det. 

Ringnes mener at tofaktorautentisering kunne hjulpet oss å unngå mange uheldige situasjoner.

Det burde være påbudt, mener hun. 

5. Redigere personverninnstillinger

De fleste tjenester har personverninnstillinger, forteller Ringnes. Her kan du justere hvilke data som samles inn om deg.  

– Du kan gå inn og huke av hva du vil at skal lagres om deg, hvordan tjenesten kan kommunisere med deg og om det er greit at de følger deg rundt på nettet med såkalte cookies.

6. Vær kritisk til hvilken informasjon du deler om deg selv på nettet

Det er viktig å være bevisst på hva slags informasjon du deler om deg selv og ikke minst barna dine på nettet, hevder Ringnes, og understreker viktigheten av å være bevisst på det man deler.

– Vi lever i en usikker tid, med geopolitiske spenninger kombinert med en eksponentiell utvikling av teknologi, og vi vet ikke helt konsekvensene av dette på sikt, så noen ganger er det bedre å være føre var, særlig i forhold til personlig informasjon.

Personlig informasjon vi kan være bevisste på at vi deler kan være alt fra ting som bosted, telefonnummer, politiske og religiøse holdninger, seksualitet eller lignende.

Det kan være fint å ha et bevisst forhold til hvilken informasjon vi deler, på hvilke plattformer og til hvilket publikum, hevder Ringnes. 

7. Surf usynlig på nett

Ønsker du ekstra beskyttelse, kan du bruke VPN som er private nettverk, sier Ringnes. 

– Da surfer du usynlig på nett, IP-adressen din er skjult og det krypterer hva du ser på nett. 

VPN kan man bruke ved å laste ned en app på telefonen eller på Mac og PC.   

8. Ikke koble deg på offentlig, åpent WIFI

Ringnes ber oss holde oss unna offentlig åpent WIFI.  

– Disse nettverkene mangler ofte tilstrekkelig kryptering, noe som betyr at data som personlige meldinger og passord kan være synlige for uautoriserte brukere som deler nettverket. 

Her er man også sårbar for man-in-the-middle-angrep, mener Ringnes. Det vil si at angriperen kan avlytte eller manipulere dataene som sendes frem og tilbake.  

– Hackere kan lage falske Wi-Fi-hotspot med lignende navn som offentlige nettverk som også gir dem sjansen til å overvåke deg og stjele personlige opplysninger. 

9. Ha alltid den ferskeste programvaren

Sist mener Ringnes at noe av det viktigste du gjør, er å alltid ha den ferskeste programvaren. 

– Når du får irriterende meldinger om at du skal oppdatere telefonen din eller et eller annet system, så gjør alltid det! Ha alltid den siste oppdateringen av et operativt system på Mac, PC, mobil, telefon, bil eller TV. 

Når vi opererer på foreldede systemer, så finnes det masse sikkerhetshull som ondsinnede aktører kan komme seg gjennom, forteller Ringnes. Ved å holde oss oppdatert på programvarer vil vi gjøre oss selv mindre sårbare for aktører som ikke har gode hensikter, mener hun.

Hun var frisør, men begynte å studere teknologi for å beskytte det menneskelige i en algoritmestyrt verden.

Dette er et debattinnlegg. Teksten gir uttrykk for forfatterens meninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende oss e-post på redaktor@xn--alts-toa.no.

Jeg begynte å jobbe i frisørsalong som ryddehjelp da jeg var 16 år. Jeg sniklyttet til samtalene frisørene hadde med alle kundene. For å bli frisør selv, måtte jeg naturligvis lære meg å klippe hår. Men jeg vil si den viktigste ferdigheten som frisør er å se mennesker. Forstå det usagte og kjenne på veien inn til akkurat dette mennesket. Jeg tror alle som har vært hos frisøren, vil være enig i at uten kjemi mellom deg og frisøren, spiller det ikke noen rolle hvor kledelig og god klippen var – du kommer sannsynligvis ikke tilbake.

Ville lære mer

Jeg har alltid vært glad i å observere, analysere, se mønstre og forstå sammenhenger. Derfor kjente jeg en trang til å lære noe nytt etter å ha jobbet som frisør i noen år.

Jeg begynte med å ta studiespesialiserende og ulike realfag slik at jeg hadde alle muligheter åpne.

I 2016 ble jeg forelsket i triologien til forfatteren og historikeren Yuval Noah Harari. Boken Homo deus. En kort historie om i morgen ble en åpenbaring. Jeg som er så glad i ekte menneskemøter, syntes det var urovekkende lesning da han skrev at den teknologiske utviklingen vil føre til at menneskeheten slik vi kjenner den i dag, vil slutte å eksistere. Spesielt ordet ALGORITMER skremte vettet av meg. Vil disse algoritmene føre til at vi mister vår identitet og evnen til empati? Disse tankene fikk meg etter hvert  til å tenke at jeg skulle studere informatikk!

Bratt læringskurve

Jeg begynte å studere på universitetet i Bergen ved Institutt for informatikk høsten 2020. Pandemihøsten. Mine datakunnskaper før det var å opprette mapper på skrivebordet og legge Word-dokumenter inn i disse. Nå skulle jeg altså lære meg databasehåndtering, programmering, operativsystem og programvaresikkerhet, for å nevne noe. Denne høsten satt jeg hjemme alene i stuen som et fortvilet spørsmålstegn. Læringskurven har vært bratt, for å si det mildt.

Heldigvis kunne vi etter hvert returnere til fysiske forelesninger og møte andre medstudenter på lesesalen. Men selv ikke dette var bare-bare for en frisør som var ti år eldre enn de fleste andre. Jeg møtte opp med krøller i håret og spurte om alle hadde det bra. Feil. Dette var ikke plassen for smalltalk.

Fordeler og ulemper

Men det var stedet for å lære om kunstig intelligens. Jeg synes det er interessant hvordan den nå kan bli brukt til å sortere bort uønskede fiskearter i elvene ved å skanne bevegelsesmønsteret og utseende på fisken og kun slippe ønsket fisk gjennom sluser. Kunstig intelligens kan allerede oppdage tjue prosent flere krefttilfeller ved mammografi. Mulighetene innen medisin er store i fremtiden.

Samtidig er det alltid noen som vil utnytte det ,og vi må eksempelvis bli mer bevisste på svindelforsøk, overvåkning, diskriminering og grusomst av alt – at KI kan bli brukt til å lage seksualiserte bilder av barn. 

Jeg er bekymret for at vi ligger bakpå med lovverket som skal hindre den nye teknologien å bli en fare for helse, personvern og diskriminering.  

Avhengighet og avstand

Min interesse innenfor datateknologi ligger først og fremst hvordan kunstig intelligens påvirker oss mennesker psykologisk. Jeg vil påstå at vi alle trenger å bli sendt på rehab for algoritme-avhengighet. 

Ny forskning har konkludert med at vi ikke blir deprimerte av sosiale medier, og det er jo bra. Samtidig er jeg bekymret for at det skaper en usynlig avstand mellom oss. Barn som kommer til verden i dag, ligger ved mors bryst og søker blikkontakt med en mor som skroller på Instagram. Mange unge vet ikke hvor de selv begynner og TikTok slutter.

Den nye valutaen

Dine meninger og valg du gjør er et resultat av noe du har erfart, sett, lest eller hørt. Dette er noe teknologi-gigantene i Silicon Valley har forstått. De tjener milliarder på å manipulere og overvåke oppmerksomheten din. Det er blitt den nye valutaen i samfunnet, derfor er det viktigere enn noen gang å spørre seg selv: hvor plasserer jeg min oppmerksomhet?

Jeg vet i hvert fall at min oppmerksomhet skal fortsette å være blant menneskene rundt meg og jeg skal i min nye tilværelse som teknolog bruke alt jeg har erfart som frisør. Jeg har selv alltid fulgt intuisjonen min i valg jeg har tatt. Jeg vil ikke at kunstig intelligens skal ta fra oss vår intuisjon. For mennesker trenger mennesker, og jeg vil helst at disse menneskene skal være homo sapiens.

Alle bør å ta i bruk kunstig intelligens. Så fort som mulig. Ellers er teknologiekspert Silvija Seres redd for konsekvensene.

TEMA KUNSTIG INTELLIGENS: Tre eksperter om sine fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens.
I dag: Silvija Seres

Matematiker, forfatter og teknologiinvestor Silvija Seres mener det er nytteløst å forsøke å stoppe bruken av kunstig intelligens (KI), eller artificial intelligence (AI) på engelsk. Derimot bør vi komme på banen og være med på utviklingen. Hvis ikke, kan KI bidra til en samfunnsutvikling vi ikke ønsker, sier hun.

LES OGSÅ: (+) – Aldri i livet om Andrew Tate hadde fått den oppmerksomheten han har i dag for tyve år siden – ALTSÅ 

Her er hennes fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens:

1. Vi venter for lenge med å ta det i bruk

Seres sin største bekymring er at vi ikke kommer i gang fort nok med bruken av kunstig intelligens, slik at vi ikke får være med og forme verktøyene som vil prege våre liv.

– Det er massevis at ting vi ikke forstår, masse nye etiske spørsmål, men poenget er at det må ikke være sånn at det er en liten håndfull mennesker i verden som skjønner hvordan dette funker, og at de styrer fullstendig utviklingen og disse verktøyene som kommer til å styre våre liv.

Utfordringen, forteller Seres, er at det potensielt er en liten gruppe mennesker som står for verdiene som bakes inn i teknologien.

– Jeg er veldig opptatt av at vi nasjonalt og individuelt skal kunne ta dette i bruk, og påføre noen av våre prinsipper og verdier til denne utviklingen. Derfor tenker jeg at vi må lære oss hva kunstig intelligens er, hva den kan brukes til, og vi må bestemme oss for å anvende den.

Hvis vi ikke kommer i gang, er det verdiene fra Kina og USA som vil dominere kunstig intelligens?

– Ja, og utnyttelsen. Og ikke bare to land, men et lite fåtall mennesker i de landene. Så det er fullstendig utenfor demokratisk kontroll, advarer hun.

– Og jeg er veldig glad i vennene mine i Silicon Valley, men vi har litt andre verdier og filosofier om verden. De er veldig liberalistiske, og de mener at det bare er å konkurrere. Men det er ikke bare å konkurrere her i verden. Vi kommer med forskjellige utgangspunkt, og hvis du tror på et samfunn som utjevner litt mer, da vil ikke deres AI være bra for deg.

2. Forsterker urettferdighet

Vi bør bekymre oss for hvordan kunstig intelligens kan fremheve og forsterke sosiale skjevheter, mener Seres. Kunstig intelligente systemer kan ingenting annet enn de dataene den har blitt trent med – data som er basert på vår menneskelige historie og som har bestått av urettferdigheter som rasisme og kjønnsdiskriminering.

– Kunstig intelligens setter et forstørrelsesglass, eller akselerasjon, på det vi mennesker har gjort tidligere i vår manuelle praksis, forklarer hun.

Å sørge for at kunstig intelligens fungerer slik at de retter opp urettferdigheter fremfor å videreføre og forsterke dem, er et menneskelig ansvar, sier Seres.

– Det er vårt ansvar å utvikle oss og å utvikle våre samfunn, og da må vi hjelpe alle disse verktøyene å følge med. Ellers gjør vi ikke vår demokratiske jobb, vår demokratiske oppgave eller privilegium. 

3. Jobbene som blir borte

– Det tredje området jeg er bekymret for, er job displacement – hvordan jobbene forsvinner. Og der er det en veldig reell fare som vi egentlig ikke tør å snakke om, fordi ingen har lyst til å snakke om det.

Seres forespeiler oss et nytt jobbmarked: jobber vil forsvinne, nye jobber vil bli til. Problemet er at kunstig intelligens og robotikk vil ta over oppgaver og løse dem mye mer effektivt enn vi mennesker er i stand til. Antall oppgaver og arbeidsmengde vil derfor krympe.

– Der hvor du trengte ti ansatte for å nå et visst servicenivå, så kan du gjøre det samme med tre ansatte hvis de tre ansatte bruker de nye verktøyene. Så det store samfunnsproblemet er: hva skal de syv andre ansatte gjøre?

Er det fare for at utviklingen av kunstig intelligens skjer så fort at vi blir sittende igjen med stor arbeidsledighet?

– Ja, det tror jeg er kanskje den mest realistiske faren når det gjelder AI. Og for meg er de største globale bekymringene akkurat nå at vi ikke følger med nok. Og jeg er bekymret for antall jobber om fem og ti år, og da er jeg bekymret for alle som nekter å ta i bruk disse verktøyene.

– De som bruker det, det er de som vinner morgendagens kamp.

4. Store sikkerhetsutfordringer

Den digitale verden vi står overfor kommer med nye utfordringer knyttet til personvern, datavern og sikkerhet, forteller Seres.

– Når alt blir digitalt fordi man samler data, så blir det selvfølgelig mye datasårbarhet. Hvis vår helse blir fullstendig modellert av data, så kan hvem som helst egentlig bryte seg inn hvis man ikke har laget gode nok systemer, og hente våre helsedata.

Hva kan dataen om oss brukes til?

– Den brukes til å dekke noens kommersielle behov. Eller noen kan overstyre pacemakeren vår, overstyre behandlingen vi får eller forsikringen vi skulle fått. For eksempel.

Den digitale verden vi allerede eksisterer i, krever derfor gode systemer som beskytter oss.

– Dette med datavern, og ikke bare personvern, er et kjempeviktig tema, og det må vi anse som en hygienefaktor i et samfunn som er digitalisert og bruker AI.

5. Vi lar AI ta beslutningene 

Seres femte bekymring handler om hvilken rolle kunstig intelligens skal ha i samfunnet. Dersom vi lener oss for mye på at kunstig intelligens skal ta beslutninger for oss, står vi etter hennes syn overfor en rekke utfordringer. 

Dyp læring er den formen for kunstig intelligens vi bruker aller mest i dag, der maskinene finner mønstre i store datasett, og basert på disse mønstrene anbefaler maskinene oss løsninger. Problemet, forteller Seres, er at maskinene ikke forklarer oss hvorfor den har funnet det mønsteret den har funnet. Mønsteret som maskinene baserer løsningene sine på, er usynlige for oss mennesker.

– Poenget her er at det ikke er så lett å forstå hvorfor et sånt system for eksempel har puttet noen i fengsel eller har nektet noen en operasjon. Og hvis vi forventer at et samfunn alltid skal kunne ha en forklaring på avgjørelser som gjelder vår helse, forsikring, utdanning, fengsel og lignende, så blir det veldig krevende med dyp læring og den type kunstig intelligens, sier hun.

– Vi må være tydelige på hva AI skal få bestemme, og hva mennesker skal bestemme. Det som er viktig, er at det er vi mennesker som tar avgjørelsene, basert på de anbefalingene AI-systemene gir oss, sier hun.

– AI er bare et verktøy. Det er ikke en sjef, det er en slave – og dette må vi huske, understreker Seres.