ILDSJELENS JULEØNSKER: –  I år synes jeg det er en selvfølge at man gir støtte til en veldedig organisasjon som jobber direkte med menneskerettighetsbrudd og utdanning av barn i kriserammede områder. 

Selv driver hun to organisasjoner, hvorav den ene har fått inn 50 lastebiler med livsviktig hjelp til Gaza.

Vi har tatt en prat med Kristina Quintano. Hun er journalist, oversetter, forfatter og forlegger. I over tjue år har hun dokumentert flyktningkrisen i Middelhavet. 

Gjennom Facebook-bloggen Budbringeren fra Helvete gir hun daglige oppdateringer fra flyktningkrisen rundt Middelhavet. Bloggen har over 15.400 følgere og i snitt 100.000 visninger daglig. 

I 2022 ble hun tildelt Annette Thommessens Hederspris for sin innsats for å belyse menneskerettighetsbrudd langs Middelhavet og fluktruten. 

Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i år personlig? 

– I år har jeg vært festivalsjef for to flotte festivaler. Både Sakprosafestivalen og Fluktfestivalen. Begge hadde faktisk publikumsrekord og svært gode og viktige panelsamtaler. Jeg skal innrømme at det gjør meg stolt. 

Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i året som har gått i arbeidet ditt med formidlingen av flyktningkrisen i Middelhavet? 

– Jeg er stolt over at Fluktfestivalen ble avholdt to ganger dette året, både den 9. mai og på FN-dagen den 24. oktober. Det er en festival jeg startet for tre år siden for å skape en arena der man kunne snakke om, lære om og forsøke å belyse ulike områder rundt temaet flukt. Begge gangene til fullsatte saler på Litteraturhuset og med viktige stemmer både fra inn- og utland. Jeg er stolt over å ha fått til å skape dette rommet der vi sammen kan belyse og forsøke å gjøre noe med de enorme humanitære overgrepene som begås mot mennesker på flukt. Jeg gleder meg til å jobbe videre med det gjennom en festival der vi har tid til å både lytte og snakke sammen. 

Hva ser du på som den viktigste personlige begivenheten i året som har gått? 

– Det er ingen tvil om at et helt liv som aktivist setter seg i kroppen. Jeg har for første gang i år turt å lytte til den og å skape meg et pauserom – selv om jeg ikke har hatt lyst. Jeg har begynt med både trening, yoga og avkobling. Det høres kanskje litt klisjéaktig ut, men å ha endometriose i tillegg til å brenne seg ut som aktivist, er ikke noen fordelaktig kombinasjon. Derfor er det å ta på alvor at man trenger hvile og å koble bort verdens kriser, noe jeg jobber med hver dag. Jeg er faktisk stolt de gangene jeg klarer det. Jeg blir en bedre mor og et bedre menneske når jeg ikke har vondt over alt, og ikke er utslitt og lei meg hele tiden. 

Hva har vært den viktigste begivenheten i året som har gått som journalist og forfatter?

– Jeg er snart ferdig med to nye bøker der jeg belyser grove menneskerettighetsbrudd mot flyktninger. Begge kommer ut i 2024. Å finne informasjon med sikre kilder både fra Middelhavet og fluktruten tar enormt med tid. 

Som forfatter og journalist er dokumentasjonen det viktigste gjennom hele året. 

Hva mener du har vært den viktigste begivenheten i offentligheten i året som har gått? 

– At noen endelig har begynt å snakke om og finne ut av hva som har skjedd med de over 500 asylbarna Norge har «mistet» eller bedre sagt forsømt. Når vi ikke klarer å ta vare på noen av de aller mest trengende i samfunnet vårt – barn som har mistet alt – må vi finne ut nøyaktig hvor det glipper og rette det opp umiddelbart. Det skjer fortsatt altfor lite, men det at det overhodet er belyst, er en start.

Kan du peke ut noe som har skjedd i 2023 i positivt henseende for kvinner? 

– Forbud mot konverteringsterapi. Like viktig for menn altså, men at dette forbudet kom nå på tampen av året er så enormt viktig. Det er ikke mye jeg er fornøyd med i norsk politikk om dagen, men dette var bra. 

På den andre siden – kan du peke ut noe som har skjedd som du er skuffet over i året som har gått, som handler om kvinners posisjon i vårt samfunn? 

– At vi fortsetter å stenge grensene for kvinner som flykter fra krig, nød, voldtekt og humanitære overgrep – og det fortsetter å skuffe meg at ikke engang de kvinnelige politikerne er forkjempere for andre kvinners rettigheter. 

Nå ringes jula snart inn – hvilken julegave skulle du ønske at folk ga til hverandre? 

– I år synes jeg det er en selvfølge at man gir støtte til en veldedig organisasjon som jobber direkte med menneskerettighetsbrudd og utdanning av barn i kriserammede områder. 

– Selv driver jeg to organisasjoner sammen med venner, Team Humanity, som akkurat nå har fått inn 50 lastebiler med livsviktig hjelp til Gaza. Den andre organisasjonen, Salam LADC, jobber med utdanning til syriske og palestinske barn i Libanon. Alle donasjoner til oss går så godt som uavkortet til de som trenger dem. 

– Om man har penger, så gi dem til noen som trenger det enda mer. Men jeg synes at det er veldig lov å ikke gi julegaver. Eller å gi noe man har laget. Hvert år får jeg sirupssnipper av en venninne. Jeg er ikke god til å bake, så for meg er det en perfekt julegave. 

– I en tid med mye sorg og mørke er det også viktig å gi hverandre opplevelser. Hos oss kjøper vi teaterbilletter, konsertbilletter og opplevelser i Operaen som vi sprer utover året. Slik har vi noe å glede oss til.

Hva ønsker du deg for det nye året?

– Det første de fleste tenker på nå, vil jeg tro, er ro for Gaza. På en eller annen måte må det komme noe som minner om en løsning. Det samme gjelder for Middelhavet. 2023 var det dødeligste året i Middelhavet på mange år. I snitt druknet minst ti mennesker hver dag. Selv når vi visste nøyaktig hvor de var. 

– Å søke asyl, uansett hvor man kommer fra, er en menneskerett. Vi må skape trygge veier for dem som flykter fra humanitære overgrep, sult og krig. 

– Her hjemme ønsker jeg bedre kår for de som skriver sakprosa. Vi faller mellom nesten alle stoler når det gjelder kunstnerstipend og altfor mange gode, viktige sakprosabøker blir ikke kjøpt inn av bibliotekene. Det er et demokratisk problem om ikke bøker om flukt, klima og så videre ikke finnes gratis og tilgjengelig i bibliotekene. 

Til slutt: Har du noen råd for det nye året til våre lesere? 

– Å finne pauserom, logge av verden og koble ut med tekst. Lese god sakprosa, gode romaner og finne frem til de gode tidsskriftene. ALTSÅ, Transit, Harvest og Ny Tid har gode, lange essay og artikler.