Hun var sju år da Gro gikk av som statsminister. – Jeg visste at hun var lege, men det var omtrent alt jeg visste om henne, sier Kathrine Thorborg Johansen som spiller Gro Harlem Brundtland på TV i høst.

– Jeg pleier å si at jeg og Gro er veldig forskjellige, understreker en lattermild Kathrine Thorborg Johansen og legger vekt på ordet veldig.

Hun har rollen som selveste Gro Harlem Brundtland, i den nye serien Makta som har premiere på NRK 29. oktober. Serien tar for seg maktkampen innad i Arbeiderpartiet fra 1974 til 1981, og fremstiller sentrale personer som Reiulf Steen, Ronald Bye og Odvar Nordli. Og ikke minst Gro Harlem Brundtland, og hennes vei til å bli Norges første kvinnelige statsminister.

Hvordan er du og Gro veldig forskjellige?

– Jeg har snakket med en av serieskaperne om at hvis hun hadde tatt den Big Five-testen, da hadde hun scoret veldig lavt på fantasi og nevrotisisme, og der hadde jeg scoret kjempehøyt, ler skuespilleren, og viser til den mye brukte personlighetstesten som baserer seg på at personlighet har fem hovedkaraktertrekk.

– Men dette er bare mine spekulasjoner, forsikrer Thorborg Johansen som hverken har møtt eller snakket med Gro Harlem Brundtland før eller etter innspillingen. 

Ekstraordinær

Siden Thorborg Johansen har vært nødt til å bevege seg langt fra seg selv i rollen som Gro, har hun forberedt seg ekstra mye. Hun er blitt den reneste Brundtland-ekspert, når hun helt uanstrengt nevner de politiske intrigene, de viktige årstallene, hendelsene og de sentrale politiske aktørene fra 1970- og 1980-tallet. 

Gro var statsminister hele tre ganger. Andre gang, som ikke er med i serien, var hun samtidig leder for Brundtlandkommisjonen, FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling, og som satte begrepet bærekraftig utvikling på dagsordenen. I tillegg hadde hun fire barn hjemme.

– Hvem i all verden har energi til å gjøre alt det her, liksom? Det er jo helt psyko. Hun er jo ganske ekstraordinær når alt kommer til alt. Min kapasitet er ganske mye lavere enn hennes, ler hun.

En fiktiv Gro Harlem Brundtland

I serien Makta er Gro Harlem Brundtland en fiktiv person, forteller Thorborg Johansen. Den versjonen av Gro vi får se på skjermen, er en karakter som har lånt egenskaper og kvaliteter av den ekte Gro.

– Jeg mener det finnes tre mennesker som er involvert i denne prosessen. Det er den ekte Gro Harlem Brundtland som er 84 år og lever, og så er det meg, også er det den tredje personen som er den karakteren jeg har laget. 

Hvorfor Thorborg Johansen fikk rollen som Gro, vet hun ikke, men vektlegger at det har vært et absolutt karrieremessig høydepunkt å få portrettere landsmoderen i serien.

– Det blir på en måte ikke kulere eller mer skremmende enn vil du spille Gro Harlem Brundtland? Eh, ja!

Ja, har du kjent på noe ærefrykt over å spille Gro?

– Ja, er du gæren. Jeg har vært livredd, kjemperedd, selvfølgelig. Særlig fordi hun er et av våre få kvinnelige ikoner i Norge, men også fordi prosjektet har den formen det har.

Et maktkritisk blikk

Makta tar nemlig for seg politikken på 70-tallet med et maktkritisk blikk. Thorborg Johansen forteller at det er satire, hvor man også i satirens navn kommer med kritikk av figurene man portretterer – også Gro.

– Når hun blir statsminister, da er hun jo essensen av makt. Da er det henne serien opponerer mot, kan du si. Ikke som privatperson, men som representant for makten.

Men det er Arbeiderpartiet som spiller hovedrollen i serien, og ikke Gro, understreker Thorborg Johansen. Vi får følge Gro frem til hun får statsministerposten i 1981. 

– Det er først senere, da hun er statsminister i 1985-1986 og leder Brundtlandkommisjonen, og samtidig samler landet under en økonomisk krise, at hun stiger frem som den politikeren vi husker henne som. Det er da hun blir landsmoderen, sier Thorborg Johansen.

En kvinne for seg selv

Hva var forholdet ditt til Gro før serien?

– Helt vanlig. Jeg husker bare en litt sånn firkantet figur med høyt hår, som gikk av i 1996, og da var jeg syv år, så det er jo ikke noe sterkt forhold. Jeg tror jeg visste at hun var lege, og det var mest fordi mine foreldre er leger selv. 

Hva synes du om henne i dag etter å ha spilt henne?

– Jeg elsker henne jo litt. Det er vanskelig å ikke gjøre det. Hun er noe helt for seg selv. Og også som kvinne, så er hun jo også noe helt for seg selv.

Thorborg Johansen innrømmer likevel at hun er usikker på om hun ville likt å jobbe med henne. 

– Jeg tror hun kan stille ganske høye krav og være litt streng, og det er jo veldig bra, men det kan godt hende jeg hadde vært litt redd for henne hvis jeg skulle jobbet med henne, ler hun.

Statsminister via en misforståelse

Gro Harlem Brundtland var ikke bare den første kvinnelige statsministeren i Norge, men også på denne tiden den yngste og den første kvinnelige statsministeren i Norden.

– I boka Makt og mannefall, som jeg og serieskaperen har brukt som en referansebok, står det at Gro kom inn i politikken gjennom en tilfeldighet, hun ble kjent på grunn av en ulykke og ble statsminister via en misforståelse – det føler jeg er ganske treffende. 

Ulykken som gjorde henne kjent, er oljeutblåsningen i Nordsjøen, også kjent som Bravo-ulykken der Gro Harlem Brundtland som daværende miljøvernminister tok krisen på strak arm, forteller Thorborg Johansen.

– Da fikk hun oppmerksomhet fra hele verden, egentlig. Men det var først da hun ble statsminster at hun faktisk ble verdenskjent, understreker hun.

Veien til statsministerposten mener Thorborg Johansen var en litt surrete prosess. Innad i partiet er det store uenigheter, og partileder Reiulf Steen og nestleder Gro snakker ikke sammen på dette tidspunktet, men kommuniserer via partisekretæren. Et halvt år før valget i 1981 trekker statsminister Odvar Nordli seg plutselig på grunn av sykdom. 

– På møtet der de skulle bestemme hvem som skulle ta over statsministerposten, tror alle at Rolf Hansen kommer til å si ja. Ingen har egentlig snakket med han før møtet, bortsett fra Gro. Det er bare hun som vet at han ikke vil, forteller hun.

Da Rolf Hansen takker nei, ender møtet med et improvisert andrevalg, og Gro blir Norges første kvinnelige statsminister.            

Første kvinne til topps

Det finnes også lydopptak fra denne perioden der partileder Reiulf Steen og møbelhandler Arvid Engen beskriver Brundtland som maktsyk. De kaller henne bare for “dama”, sier Thorborg Johansen og beskriver noen av lydopptakene som slemme.  

Tror du det at hun var kvinne ble brukt mot henne?

– Ja, jeg tror jo det. Særlig at hun kommer inn som kvinne og skal fortelle de andre hvor skapet skal stå. Det tror jeg ikke de likte noe særlig godt. Og at hun alltid var dritgodt forberedt og at hun kunne hjemmeleksene sine.

Hvordan tror du det var å være den første kvinnen til topps i norsk politikk?

– Hvordan hun føler seg, det vet jeg ikke, men hvis jeg skulle gjette, så tipper jeg at hun bare tenkte at her må jeg brette opp ermene.

En serie til ettertanke

Det mest skremmende, mener Thorborg Johansen, er parallellene mellom det som skjer på 70-tallet og i dag. Makta portretterer Gro som går i bresjen for selvbestemt abort, og under selve innspillingen ble Roe vs Wade opphevet. Dette er loven som inntil i fjor sikret amerikanske kvinner rett til selvbestemt abort.

– Hva i all verden er det som skjer? Og det er ikke Norge, men det er fortsatt veldig pussig at vi ikke er kommet lenger, eller at det er de samme sakene, mener hun.

Thorborg Johansen forteller også at å gå forbi Stortinget den siste tiden har føltes ut som å være på filmsettet til Makta fra 70-tallet. I 1981 demonstrerte samer og nordmenn mot utbyggingen av Altavassdraget utenfor Stortingssalen, og i den anledning okkuperte 14 samekvinner og én liten jente Gro Harlem Brundtlands kontor dagen etter hun ble statsminister for første gang.

– Nå sitter det samer og aksjonerer mot vindmøllene på Fosen, og blir båret ut av politiet. Akkurat på samme måte som samene ble båret ut av politiet fra Gro sitt kontor. 

En annen parallell Thorborg Johansen trekker frem er Arbeiderpartiets dårlige kommunevalg i september i år, som resulterte i at de mistet posisjonen som Norges største parti for første gang på 99 år. Makta vil nemlig vise oss det legendarisk dårlige kommunevalget til Arbeiderpartiet fra 1979, røper Thorborg Johansen. 

– Det valget går kjempedårlig, og de ender opp med 35,9 som valgresultat. Det var da det dårligste kommunevalget siden krigen, forteller hun.

Arven etter Gro

I dag grubler Thorborg Johansen over Arbeiderpartiet og sosialdemokratiets fremtid. Selv om innspillingen av serien Makta for lengst er over, sitter Thorborg Johansen igjen med et nyfunnet politisk engasjement.

– Hva skal Arbeiderpartiet være? Hva skal skje med dem fremover? Skal det bare fortsette å gå nedover? Og det er jo ikke det eneste landet i Europa hvor det går dårligere med sosialdemokratiske partier. Det skjer jo over hele linja, men hva skjer da?

Har du alltid vært så politisk engasjert, eller har det kommet med serien?

– Jeg har ikke egentlig vært så engasjert før i politikk, bare vanlig liksom, men jeg har blitt mye mer engasjert nå.

Politikk kan føles fjernt og komplisert, det er lett å bare få med seg overfladiske ting, synes hun. Men når man først begynner å lese om det, er det utrolig spennende, mener Thorborg Johansen som nå leser Sosialdemokratiet i en skjebnetid av Halvor Finess Trettvold for gøy. Hun håper serien kan føre til at også andre får en økt interesse for hva som skjer med den sosialdemokratiske bevegelsen i hele verden om dagen.

Franske fans i Cannes

I april i år vant Makta prisen for beste serie og beste musikk ved Canneseries, det vil si Cannes internasjonale festival for serier. Å vinne beste serie var totalt uforventet, kjempegøy og absurd, forteller Thorborg Johansen. 

Men det aller morsomste, forklarer hun, var en samtale med en gruppe franske ungdommer fra ungdomsjuryen som overrøste serien med komplimenter.  

– De er 17 år gamle franskmenn som ser på en serie om norsk politikk på 70-tallet og synes den er dritfet? Vi skjønte ingenting. But what did you like? Altså, det var helt absurd. Og det var egentlig det mest rørende som skjedde.

– Dette var åpenbart en smartere del av den franske befolkningens ungdommer, det må det jo ha vært, men det er kanskje det kuleste. Så det blir jævlig spennende å se om norske ungdommer er like smarte, spøker Thorborg Johansen.

Tror du mottakelsen vil bli annerledes her?

– Det blir jo annerledes, for her har jo hvertfall de som er over en viss alder, sikkert masse forventning til hva dette skal være.

Likevel håper hun at serien kan være et utgangspunkt for å ta opp noen av de store politiske spørsmålene om makt og sosialdemokratiets plass i dag.

– Jeg tenker at hvis det skjer, så er jo det helt fantastisk. For det betyr jo at vi har laget noe som blør inn i en offentlig diskusjon og debatt. Det vil jeg si er sjeldent man får til i film og tv-verden, sier hun.

Thorborg Johansen mener det i film- og tv-bransjen mangler en kultur i å utforske hva et medie kan være. Nå opplever hun å ha vært del av et prosjekt der det har vært rom for å prøve noe nytt.

– Det er så berikende å få jobbe med noe som ikke tar kommersielle hensyn først, eller som er stereotyp og en variant av noe vi har sett før. Det opplever jeg at vår bransje gjør altfor mye, sier hun.

– Og hvis unge mennesker kan se på dette og føle på engasjement, så tenker jeg det er dritfett og at det er noe håpefullt for oss alle i det.