Helseminister Ingvild Kjerkol fikk tirsdag overlevert mer enn 7000 underskrifter til støtte for å utrydde livmorhalskreft, men hun lover ingen ekstra penger til dette neste år. – Det må vi komme tilbake til i senere statsbudsjetter, sier hun til ALTSÅ.

– Oppropet viser et bredt engasjement for å bli kvitt livmorhalskreft, sier Tonje Steen.

Tonje Steen er lillesøster til Thea Steen som døde av livmorhalskreft i 2016. Før hun døde, var Thea Steen initiativtaker til Sjekkdeg-kampanjen. Tonje Steen overleverte de 7252 underskriftene til helse- og omsorgsministeren på vegne av Thea Steens Minnefond.

– Man drømmer jo om å kunne utrydde kreft. Og nå har vi muligheten til å utrydde livmorhalskreft raskere, sa Steen til helseminister Ingvild Kjerkol.

Steen viste fram kommentarer fra folk som har signert oppropet. Mange av de over 7000 har lagt igjen kommentarer om hvorfor de mener dette er viktig. Flere forteller om personlige opplevelser med livmorhalskreft. Noen har en datter som er under behandling, noen har mistet en de har kjær. Vi har ingen flere å miste, skriver en.

– Dette er et engasjement jeg deler, sa helseministeren til Steen da hun mottok bunken med signaturer.

Ikke penger i statsbudsjettet

Bakgrunnen for oppropet er at Sverige og flere andre land nå har satt i gang med en kampanje for å eliminere livmorhalskreft. Uten noen ekstra innsats er det beregnet at livmorhalskreft i Norge vil være utryddet i 2039 som følge av vaksiner. Beregninger som Kreftregisteret har gjort, viser at det er mulig å utrydde kreftformen mange år tidligere hvis man gjør en ekstrainnsats over kort tid. Innsatsen er den samme som Sverige nå også gjør. Den innebærer screening med hjemmetest til alle over 25 år og samtidig tilbud om vaksine til de som er HPV-positive. HPV er årsaken til livmorhalskreft og også til en del andre kreftformer hos både kvinner og menn. Det er grovt beregnet at en slik innsats vil koste 400 millioner kroner som en engangsutgift.

Det er ikke satt av penger til dette i Kjerkols forslag til statsbudsjett for neste år.

– Vil Norge gjøre slik som Sverige, og satse på å utrydde livmorhalskreft raskere?

– Vi har et opphentingsprogram også i Norge. Vi kom i gang litt seinere enn hos svenskene. Det er det som gjør at svenskene ligger før oss i løypa. Det vi har prioritert i fjor og i år er å utvide tilbudet for hjemmetesting, sånn at vi får tidlig oppdagelse, og gode prognoser for å behandle de tilfellene som fortsatt får livmorhalskreft, sier helseministeren.

Har du de 400 millionene for å eliminere livmorhalskreft, og spare menneskeliv?

– Jeg har gitt fra meg neste års statsbudsjett. Det ligger nå til behandling i Stortinget. Så er det jo et spørsmål om prioritering hvert år. Jeg er glad for at livmorhalsprogrammet har så stor positiv effekt, at vi kan forebygge livmorhalskreft så effektivt som de første tallene viser at vi kan. Så får vi komme tilbake til de fremtidige statsbudsjettene, sier Kjerkol til ALTSÅ.

De gode resultatene hun viser til, forteller at det ikke er påvist noen krefttilfeller i år hos det første kullet som fikk tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Disse jentene er nå 25 år gamle, og for første gang omfattet av HPV screeningen. Tonje Steen understreker at dette oppropet gjelder de som er eldre, og som ikke fikk tilbudet om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.

Berømmer oppropet

Helseministeren er imponert over engasjementet til Thea Steens Minnefond, og takker for innsatsen de har gjort for å skape engasjement.

– Dette er en djerv målsetting som jeg vil berømme initiativtakerne for å målbære veldig tydelig, sier Kjerkol.

Tonje Steen er glad for at statsråden tok seg tid til å ta imot underskriftene, og hun håper det vil bli bevilget penger til å utrydde livmorhalskreft raskt.

– Jeg håper hun blir litt beveget av å se alle menneskene som er bak, og hvordan folk blir berørt av denne kreftformen. Det gjelder både de som selv får det, og alle de som er nær, sier hun.

– Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen ikke tar denne muligheten, sier Tove Steen, moren til Thea Steen som døde av livmorhalskreft i 2016. Nå samler Thea Steens Minnefond  inn underskrifter for å legge press på helseministeren til å utrydde livmorhalskreft.

Det var knyttet stor spenning til om det ville være penger i statsbudsjettet til en ekstrainnsats for å eliminere livmorhalskreft. Men de som håpet på dette, ble skuffet. Tove Steen har selv kjent på kroppen hvor ubarmhjertig livmorhalskreft kan være da hun mistet datteren Thea Steen i 2016. Thea Steen valgte å være åpen om sin kreftdiagnose, og hun var frontfigur for #sjekkdeg-kampanjen. Etter at hun døde, ble det opprettet et minnefond i Thea Steens navn. Minnefondet har laget et opprop og samlet inn 5000 underskrifter for å be regjeringen om å bevilge pengene som skal til for å forsere utryddelsen av livmorhalskreft. Underskriftene er kommet på mindre enn en uke, og Thea Steens Minnefond håper på mange flere signaturer i dagene som kommer.

– Det dreier seg om en engangskostnad på 400 millioner kroner. Gevinsten er sparte utgifter på 400 millioner årlig i ti år. Dette er penger man ikke lenger vil trenge å bruke på behandling av livmorhalskreft, og som man kan bruke på andre ting. Alle økonomer jeg kjenner ville sett på dette som en gavepakke, sier Steen.

Store omkostninger

Hun stiller seg undrende til at tiltaket ikke er blitt prioritert.

–– I tillegg til at staten vil tjene inn igjen de pengene de bruker på kort tid, vil det spare mange kvinner for alvorlig sykdom. 70 kvinner dør hvert år av denne sykdommen. De som overlever livmorhalskreft, får i mange tilfeller senskader som hindrer dem i å få barn, delta i arbeidslivet og ha et samliv. Livmorhalskreft rammer i hovedsak unge kvinner, og omkostningene av sykdommen er store. Her har man muligheten til å utrydde en hel kreftform, sier Steen.

Hvis regjeringen ikke gjør noe annet enn å vaksinere skolebarn mot HPV, er det beregninger som viser at livmorhalskreft vil være utryddet i 2039. Alle norske jenter og gutter får tilbud i barnevaksinasjonsprogrammet om HPV-vaksine. Jentene har fått det siden 2009, og guttene har fått det siden 2018. 

Kjente virkemidler

Men med en ekstrainnsats der man over en kort periode tilbyr HPV-test til kvinner mellom 20 og 30 år, og samtidig vaksinerer kvinner og menn i samme aldersgruppe, vil livmorhalskreft kunne utryddes mange år før.

Forskere ved Kreftregisteret har beregnet at dette vil være en svært effektiv måte å eliminere denne kreftformen på.

– Det er ikke en gang snakk om ny forskning eller ny teknologi. Det er bare å ta i bruk og intensivere virkemidler vi allerede har, sier Steen.

– I Sverige gjør de dette nå. Jeg skjønner ikke hvorfor Norge ikke gjør det samme. Vi kan bli kvitt livmorhalskreft på fem år, sier Tove Steen.

Planen er å overrekke underskriftene til helseministeren innen kort tid. Målet er å få inn 10 000 underskrifter.

– Da kan hun få en forståelse av engasjementet og hvordan stemningen er på grasrota, sier Steen.

Hun legger til at gevinsten ved en slik engangsinnsats også vil komme menn til gode, ved at det vil føre til sterk reduksjon også i andre HPV-relaterte kreftformer. Mange av disse rammer menn.

– Dette er rett og slett vinn-vinn for absolutt alle. Jeg kan ikke forstå hvordan man kan si nei til det. Det er en for god deal, sier hun.

En HPV-kampanje nå er en god investering, skriver forskere fra Kreftregisteret i denne kronikken.

KRONIKK: Innholdet gir uttrykk for forfatternes mening.

Vi synes det er gledelig å høre at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme med nye tiltak i videre forebyggingsarbeid mot HPV-relatert kreft, slik vi kan lese på altså.no. 

Vi har stor respekt for at tiltak for å utrydde livmorhalskreft er en politisk avgjørelse. Men hvor fort vi eliminerer livmorhalskreft i Norge, er faktisk også et valg – man kan velge å vente til 2039, eller man kan velge å gjøre det raskere. Vi har konkrete forslag til hvordan,  og tidsvinduet er ikke åpent langt frem i tid.

Livmorhalsprogrammet har en stabil dekningsgrad på rundt 70 prosent, og det jobbes kontinuerlig med å nå målet på over 80 prosent. Dessverre har man sett over lengre tid at det er de yngste som har lavest oppmøte. Sverige har en oppslutning på 90 prosent i denne aldersgruppen. Planen om innføring av hjemmetest i Norge gjelder ikke for alle kvinner. Prosjektet er for kvinner som ikke har tatt test de siste ti årene og for spesielt utsatt grupper. Vi ser behov for å utvide dette tilbudet drastisk.

LES OGSÅ:

Kan utrydde livmorhalskreft

Gir ingen løfter om livmorhalskreft-satsing

Meningsløst at norske kvinner skal fortsette å få livmorhalskreft

De yngste får ikke hjemmetest

I juli 2023 ble HPV-test også et tilbud til de yngste kvinnene i Livmorhalsprogrammet, fordi man her så en økning av livmorhalskreft. En HPV-test kan gjennomføres hjemme og sendes til analyse på et laboratorium. Dette var ikke mulig med cytologi-testen som er brukt til nå. Med ny teknologi kommer nye løsninger.

Men de yngste kvinnene får ikke tilbud om hjemmetest, de må fortsatt gå til lege, noe mange av ulike grunner ikke gjør. Problemet er også at det vil ta minst tre år før alle kvinner har fått tilbud om HPV-test, slik løpet er lagt opp nå. Et tilbud om hjemmetest til alle som en kampanje vil være en enkel, rask og konstandseffektiv løsning.

Norge ligger bak Sverige og Danmark

Sverige og Danmark ligger foran Norge når det gjelder å eliminere livmorhalskreft blant annet fordi de startet opphentingsvaksinen tidligere og ga et bredere tilbud.  Men det er flere forskjeller i HPV-vaksinasjonsstrategien. Danmark begynte aller først med opphentingsvaksinasjon, mens Sverige fulgte noen år senere. Sverige startet etter Norge med å inkludere HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Norge har faktisk høyere vaksinasjonsdekning enn både Sverige og Danmark.

Imidlertid har de andre landene satset sterkt på HPV-basert screening og hjemmetesting. Sverige har nå også satt i gang en ekstra innsats hvor de inkluderer HPV vaksinasjon samtidig med hjemmetest. På den måten forebygger de livmorhalskreft samtidig som årsaken til sykdommen, nemlig HPV, fjernes fra samfunnet.  Eliminering av livmorhalskreft går derfor raskere.

En god investering

Vi foreslår videre at alle menn <30 år også vaksineres mot HPV. Det finnes ingen screening for HPV relatert kreft hos menn, og alle menn over 17 år er uvaksinerte. HPV-forårsaket kreft hos menn, spesielt i munn og svelg, er sterkt økende og snart like vanlig som livmorhalskreft hos kvinner. Vaksinering av menn 18-30 år nå vil forhindre et stort antall krefttilfeller om 10-30 år. Det er en god investering.

Ved å vaksinere både kvinner og menn hvor viruset er i omløp, kan man, på samme måte som for Covid-19, få R-tallet under 1. Da vil viruset forsvinne av seg selv, og årsaken til HPV-relatert kreft er fjernet.

Forskerne oppgir at Kreftregisteret administrerer Livmorhalsprogrammet og mottar finansiering for forskningsarbeid på langtidseffekt av HPV vaksiner fra MSD.

– Sverige vil utrydde livmorhalskreft på fem år. I Norge har politkerne sagt at det skal ta 15 år. Det kan vi ikke være bekjent av, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Hvert år får 300 norske kvinner livmorhalskreft. Kreftformen rammer særlig unge kvinner. I Sverige har politikerne tilført ekstra ressurser i en kort periode for å utrydde sykdommen. Målsetningen der er å eliminere livmorhalskreft i løpet av fem år.

– Det er en offensiv satsing. I Norge er det beregnet at det vil ta 15 år å utrydde denne kreftformen. Vi ønsker oss en tilsvarende satsing i Norge som de har i Sverige. Da vil livmorhalskreft kunne utryddes mye raskere enn på 15 år, sier leder i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Forventninger til statsbudsjettet

Hun har store forventninger til at regjeringen setter av penger til en lignende satsing også i Norge til neste år.

– Det er meningsløst at norske kvinner skal fortsette å få livmorhalskreft når det er mulig å unngå det. Her må Norge også ha en offensiv holdning, sier Ross.

Når statsbudsjettet legges fram i morgen, er dette en av satsingene lederen i Kreftforeningen kommer til å se etter.

– Jeg blir veldig skuffet hvis det ikke er satt av penger til dette. Men jeg blir ikke så overrasket . Så langt har vi ikke fått tydelige signaler om at de ønsker å prioritere dette, sier hun.

Statssekretær Truls Vasvik opplyste til ALTSÅ tidligere denne uken at regjeringen vil vurdere nye tiltak for å forebygge HPV-relatert kreft, uten at han kunne love noen konkrete planer for dette.

Forskere ved Kreftregisteret har tatt til orde for å sette i gang massevaksinering av alle under 30 samtidig med tilbud om hjemmetest for alle kvinner. De ser for seg at dette kan gjøres etter samme modell som covid-responsen. Dette er også den metoden svenskene bruker for å utrydde livmorhalskreft.

En gavepakke

Ross tror en del politkere er engstelige fordi de nå ser en presset helsetjeneste med press på mange tjenester og ansatte som løper stadig fortere.

– Men prisen for denne satsingen på å utrydde livmorhalskreft vil på kort tid være tjent inn igjen, sier hun, og mener fordelen ved en slik engangssatsing er tredelt:

– For det første vil kvinner slippe å få kreft. Det er den aller viktigste fordelen. Men i tillegg vil samfunnet tjene dette inn igjen raskt fordi det er mye dyrere å behandle kreftsykdom enn å vaksinere og teste. Og for det tredje vil det avlaste helsetjenesten at færre trenger behandling for kreftsykdom. Hvis jeg var politker, ville jeg tenkt at dette var en gavepakke, sier hun.

Ingen å miste

Uten en ekstra satsing for å utrydde livmorhalskreft, er det beregnet at denne kreftformen vil være utryddet i Norge i 2039.

– Men hvorfor skal vi bruke lengre tid enn vi behøver, spør hun.

– I Sverige regner de med å utrydde livmorhalskreft på fem år. I Norge sier man at det vil ta 15 år. Det kan vi ikke være bekjent av. Vi har ingen å miste, sier hun.

Statsbudsjettet blir lagt fram i morgen fredag 6. oktober klokken 10.