I årets utgave av Hver gang vi møtes har vi blitt enda bedre kjent med den personlige delen av frontfigur i Highasakite, Ingrid Helene Håvik. – Det hjalp massevis å få så mange fine meldinger fra både venner, familie og helt ukjente mennesker som kjente seg igjen i hva jeg fortalte. 

Musikkgruppa Highasakite har oppnådd stor internasjonal suksess og har stort sett vært kritikerrost med sine fem albumutgivelser. De har turnert verden over – i Europa, USA og Australia. Og vunnet flere priser, deriblant tre Spellemannpriser og Kulturdepartementets Bendiksenprisen. 

Ingrid Helene Håvik er med i årets utgave av Hver gang vi møtes, som er et musikalsk underholdningsprogram på TV2. Håvik er frontfigur i Highasakite, som hun startet opp med trommeslageren og musikkprodusenten Trond Bersu tilbake i 2010. 

Hvordan var det å være med i Hver gang vi møtes? 

– Det har vært kjempegøy å være med på Hver gang vi møtes. Både å være der oppe på Kjerringøy sammen med produksjonen og de andre deltakerne har vært en kjempefin opplevelse. 

Hvordan har det kjentes i ettertid å være så åpen og ærlig om følelser som du har vært i programmet?  

– Akkurat den dagen programmet ble vist på tv, følte jeg meg kanskje litt hudløs. Det var som å være naken og få masse skryt for kroppen min. Som er kjempehyggelig. Men det hadde vært litt fint å få på seg noen klær også, hvis du skjønner. Det hjalp massevis å få så mange fine meldinger fra både venner, familie og helt ukjente mennesker som kjente seg igjen i hva jeg fortalte. Da følte jeg at følelsen av å være naken avtok. 

Du forteller at låta Someone who´ll get it handler om ensomhet – som i “send noen til meg som skjønner meg”. Er det egenopplevde erfaringer, og kan du i så fall si noe mer om det? 

– Det er jo vanskelig å være i et parforhold, og det er jo skrevet med det i tankene. Fortvilelsen av å ikke finne noen som forstår meg eller tåler meg akkurat slik som jeg er. Det er på mange måter en veldig egoistisk tekst. Det er vel ingen arenaer i livet man kan være seg selv fullt og helt. 

Du har fortalt at skolen var vanskelig for deg. Har du noen erfaringer som du kan dele med andre som sliter med å komme seg på skolen?  

– Jeg har litt troen på å ikke ha noen lekser i skolen. Om det ikke fungerer å sitte hjemme og hjelpe ungene med leksene, så be om å få slippe å gjøre det. Det har i hvert fall jeg tenkt å gjøre med mine barn. Det skal ikke være en full dag på skolen, så hjem og jobbe enda mer. Spesielt ikke om det gjør at det blir dårlig stemning hjemme av det også. Det syns jeg er for mye forlangt av barna. 

Kan du utdype noe om hva du synes om covringene til de andre artistene av din musikk? Var det noen som imponerte og/eller overrasket deg? 

– Jeg syns de var helt nydelige, og jeg satte ekstremt stor pris på hvor mye arbeid og sjel de hadde lagt inn i disse versjonene. Jeg var litt spent på det, fordi Highasakite har jo blitt covret på diverse tv-programmer tidligere, uten at jeg har fått sånn veldig mye ut av det. Men det var noe helt annet å sitte der og få servert versjoner av artister jeg respekterer og beundrer, og som jeg vet at de har jobbet mye med for å gjøre til sitt eget. 

Når skjønte du at musikk var noe du skulle leve av? 

 – Det er så vanskelig å leve av musikk at det skjønte jeg ikke at jeg skulle leve av før jeg gjorde det. Til og med som musikkstudent ante jeg jo ikke hva jeg skulle finne på etter jeg var ferdig. Jeg prøvde meg et halvt år som sanglærer først, og fant ut at dette var jeg jo virkelig ikke noe god til, og ikke trivdes jeg med det heller. Så jeg satt der jo med kun denne ene kompetansen, som var sang, og måtte bare prøve å lage en karriere ut av det. Og til slutt kunne jeg jaggu betale husleia med det også.

Hva er det beste med livet ditt akkurat nå? 

– Det beste med mitt liv akkurat nå er familien min. Jeg har skikkelig søte barn, og mannen min er ganske snill. Jeg gleder meg til helgene når vi skal finne på ting sammen.

Hvem er ditt forbilde?

– Jeg har mange forbilder. Jeg syns for eksempel at Pia Tjelta er helt rå. Syns det er så kult at hun er en så fantastisk skuespiller, men også har sin egen kleskolleksjon som jeg elsker! Hun oser integritet for meg. 

Hva er ditt beste råd til andre som vil lykkes med det du driver med?

– Dette er jeg litt ambivalent til å svare på. Det er mange måter å lage en karriere på. Og det er over tolv år siden jeg etablerte meg som artist. Musikkbransjen har forandret seg radikalt siden det, og det jeg gjorde da, tror jeg ikke nødvendigvis ville funket så bra nå. Men jeg tror det kan være lurt for en del artister å huske på at det er de som er sjefen for sitt eget prosjekt. Du må selv bestemme veien, og du står selv ansvarlig. 

Tre kvinner å merke seg for framtida? 

– Emilie Nicolas kommer sikkert med ny musikk om en stund, det er alltid verdt å få med seg. Sigrid Bonde Tusvik skal sikkert ha nytt show og det er jo alltid sykt gøy. Og Yngvild Sve Flikke, som regisserte Makta, helt makalaust. Disse tre kvinnene er jo ikke nye, men de er langt ifra ferdig og jeg gleder meg til alt de skal gjøre i fremtiden.

 Kan vi forvente noe mer ny musikk av Highasakite dette året? 

– Nei, hehe, men i 2025. 

Marie Sahba har ett ben i norsk kultur og ett i iransk. Det var ikke så kult da hun var barn.

Hun er klar med sitt første album, A Billion Years Too Soon, er rett rundt hjørnet. Marie Sahba har en far fra Iran, og er oppvokst i Trondheim. Musikk har vært en viktig del av livet hennes helt siden hun headbanget til steroanlegget omtrent før hun kunne gå.

Sahba har tidligere gitt ut singelen Take Me Back, som fant veien til H&Ms internasjonale spillister, Netflix-serien Heksejakt og den svenske serien Udda Veckor. I 2022 kom hennes andre EP, AZERI BABY, som er en hyllest til hennes far og de iranske røttene hennes. Faren døde av kreft i 2021, bare 56 år gammel. Sahba har tatt med seg den iranske musikken inn i det ferske albumet.

1. Gratulerer med album! Hvordan er det å være i mål?

– Tusen takk! Det føles ganske surrealistisk. Nå skal på en måte bebisen min ut i verden og leve på egenhånd. Musikken min er så nær og personlig, så det føles også så nakent. Litt som å stå avkledd foran hele verden og vente på bedømmelsen. 

2. Musikken din beskrives som en sømløs blanding av iransk musikk og moderne elektronisk pop. Hvordan greier du å forene to så forskjellige musikkstiler?

– Det kommer egentlig helt naturlig siden det bor i meg etter en oppvekst hvor foreldrene mine lyttet til mye musikk- faren min lyttet til iransk, azerisk og tyrkisk musikk og moren min lyttet til vestlig popmusikk.

3. Hva er dine største inspirasjonskilder?

– Da jeg var yngre, var jeg tidvis besatt av artister og band, men de siste årene hvor jeg har jobbet mye med egen musikk har jeg vært mye i min egen boble og vil derfor si at min største inspirasjonskilde er livet og erfaringene jeg gjør meg. Og Rosalía da – jeg bare elsker hvor kompromissløs hun er og hvordan hun blander alt av stilarter, instrumenter og språk på en så innovativ og rå måte. 

4. Din iranske bakgrunn har en tydelig plass i musikken din. Hvordan har det preget deg å vokse opp med to kulturer?

– Det er først i voksen alder at jeg har innsett hvor heldig jeg er og virkelig elsket røttene mine og ønsket å utforske de enda mer. Barndommen var preget av mye mobbing siden jeg var «annerledes» og da ville jeg bare gjemme meg og være som alle andre. Nå derimot føler jeg meg så privilegert som har vokst opp i en saling blanding av østlig og vestlig kultur og tradisjoner. Føler meg rik på et sjelelig og kulturelt plan. 

5. Du mistet faren din mens du jobbet med musikken til dette albumet. Har du brukt musikken til å få utløp for sorg? I så fall – hvordan har det hjulpet deg?

– Jeg mistet faren min da jeg jobbet med min foregående EP AZERI BABY. Albumet er en videreføring av AZERI BABY hvor jeg har bearbeidet sorgen og prøvd å navigere i livet etter at ankeret mitt ble revet vekk så altfor tidlig. Det har hjulpet mye samtidig som det har vært ekstremt hardt å stå i. Musikk har for meg alltid var terapeutisk, men denne prosessen ble virkelig et nivå opp. Jeg prøvde å skrive låter om andre ting, men det er alltid det jeg går gjennom og opptar meg, som kommer til uttrykk. Ellers blir det ikke ekte. 

6. Mange opplever at man mister kontakt med røttene sine når foreldre dør. Tror du dette er ekstra til stede når man har foreldre fra en annen kultur, og de blir borte?

– Det tror jeg absolutt, og jeg hulket under KARPE sin konsert i Spektrum hvor de setter ord på nettopp dette. Det er utfordrende å holde kontakten når fedrelandet er såpass langt borte og man har mistet broen mellom kulturene, men det er utrolig viktig for meg at det ikke skjer. 

7. Du er ikke bare musiker, men også produsent og DJ. Hvordan er du blitt tatt imot i en mannsdominert bransje?

– Det er mange fordommer, det skal være sikkert og visst. Mange antar at man ikke kan noen ting og er nedlatende og spydige, mens andre er inkluderende og varme. Man kan trygt si at man møter hele spekteret ute på jobb. 

8. Har du alltid visst at du ville drive med musikk?

– Ja, fascinasjonen har vært der siden før jeg kunne gå. Et av mine tidligste musikalske minner er når jeg lener meg mot stereoanlegget fordi jeg så vidt klarer å stå på beina, og jeg står og headbanger til Vivaldis fire årstider. 

9. Hvilken nedtur har du lært mest av?

– Sikkert min fars bortgang, selv om det er vanskelig å se og akseptere når jeg fortsatt står i det. Jeg har lært at livet er skjørt og man skal prioritere det som er viktig for en, og ikke minst ta vare på seg selv oppi alt. Lettere sagt enn gjort, men jeg prøver. 

10. Tre kvinner å merke seg for framtida?

– Ingrid Jasmin – hennes fusjonering av norsk folkemusikk og flamenco og ikke minst persona blåser meg av banen. Alexandra Archetti – hennes utrettelige og viktige arbeid for Oslo World og folkemusikk-scenen i Norge. Aleksandra Suchkova – up and coming fotograf og videograf med et nydelig estetisk blikk.

Det er en del nedturer når man driver med musikk, forteller artist og låtskriver Emelie Hollow.

Emelie Hollow er artist, låtskriver og en gang i blant hobbypsykolog. Hun debuterte med sin første egenskrevne låt allerede som tolvåring, og nå har hun sin reality-debut i serien Hver gang vi møtes sammen med en rekke andre norske musikere. 

Som låtskriver elsker hun å bli kjent med og formidle andres historier, og hun har skrevet låter for og med blant annet artister som Christ Holsten, Emma Steinbakken, TIX og SKAAR. Og i 2021 var hun nominert til Spellemannsprisen for årets låtskriver. Hollow vet det er et mindretall av kvinner i musikkbransjen, og hennes råd til andre kvinnelige låtskrivere er å fortsette å banke på dører – plutselig er det én som åpner seg.     

Du ga ut din første låt allerede som tolvåring. Når skjønte du at det var musikk du ville drive med?

– Jeg hadde nok en drøm om å drive med musikk helt fra jeg var i tiårsalderen, og begynte å skrive egen musikk. Det var likevel ikke før jeg ble nærmere 18 at jeg virkelig bestemte meg for at dette var noe jeg ville drive med resten av livet.

Du er både sanger og låtskriver. Hva er det som er spesielt med det å være låtskriver, synes du?

– Jeg elsker å bli kjent med og å skrive andre sine historier, og det får jeg virkelig gjort som låtskriver for andre artister. Dessuten kan det være deilig å gjemme seg litt i kulissene i blant. Ofte får jeg leke litt hobbypsykolog, noe jeg syns er veldig gøy. 

Hva inspirerer din egen låtskrivingsprosess?

– Inspirasjonen kommer ofte litt ut av det blå. Det kan være ny musikk, mennesker, natur og noen ganger kommer det bare av å sitte på bussen. Det eneste jeg har lært når det kommer til inspirasjon, er at det ikke kan tvinges frem.

Har du et råd til andre kvinner som vil lykkes som låtskrivere?

– Det er bare å skrive masse, og da mener jeg masse! Tro på deg selv, vær nysgjerrig, men tørr å ta litt plass. Det er en veldig mannsdominert bransje, så det er viktig å få frem flere kvinner. Et tips er å tørre å ta kontakt med folk, banke på alle dører. Plutselig er det én som åpner seg. 

I år er du med i serien Hver gang vi møtes. Er dette din reality-debut?

– Haha, det er vel min reality-debut, ja. Det tok litt tid å venne seg til å ha kamera på seg 24/7, men etterhvert glemte jeg nesten at de var der. 

Hvordan har det vært å delta i Hver gang vi møtes?

– Det har virkelig vært en av livets største opplevelser. Jeg er så takknemlig for gjengen jeg var der med, og alle som jobber med programmet. Det var dritskummelt å være en som er så fersk i bransjen, og så skulle være der sammen med legender, men jeg kunne ikke bedt om en finere gruppe å dele opplevelsen med.

Er det noe du er spesielt spent på å se på TV fra innspillingen?

– Jeg gleder meg skikkelig til å se alle sine opptredener. Jeg har gått og hatt mange av de andre sine låter på hjernen helt siden i sommer. Endelig kommer de ut så jeg kan høre på dem, haha. 

Har du tatt med deg noe ny lærdom fra å være med i serien?

– Det er kanskje klisjé, men jeg føler virkelig at jeg har lært mye om meg selv av å være med på Hver gang vi møtes. Selv om det er rart å skulle åpne seg sånn på TV, har det vært viktig for meg personlig å ta litt tak i både liv og følelser. Jeg anbefaler alle å grave litt mer i seg selv. Dessuten har jeg lært så mye om bransjen, om livet som artist, balanse i hverdagen og lignende, av de andre artistene, som jeg virkelig skal ta med meg videre.

Hva hører du selv på for tiden?

– Akkurat nå hører jeg mye på alle låtene fra programmet. Jeg drømmer meg tilbake, og får så mange gode minner fra oppholdet på Kjerringøy. Ellers er jeg veldig kjedelig når det kommer til å høre på musikk. Jeg hører som regel bare på de samme tre til fire albumene av Norah Jones, Michael Kiwanuka, Melody Gardot og The Black Keys. 

Hvem er ditt forbilde?

– Min bestefar var et av mine største forbilder. Han var godheten selv, og møtte alle mennesker med en åpenhet og varme jeg aldri har sett maken til. Han var også utrolig musikalsk, og vi delte virkelig kjærligheten til musikken. Bestefar klarte alltid å se gleden i de små tingene, og det er noe jeg beundrer veldig. 

Hva skulle du ønske du visste da du var 16, som du vet nå?

– Mye. Først og fremst ville jeg sagt, senk skuldrene, det er ikke så farlig med karakterer. Å være seg selv, og å ha integritet er mye viktigere enn å være kul. Og ikke minst, slutt å snakke deg selv ned. Vær glad i den du er.

Hvilken nedtur har du lært mest av?

– Det er en del nedturer når man driver med musikk. Det er flere ganger jeg har tenkt at nå skjer det, også tar det aldri helt av likevel. Det kan være tøft der og da, men det jeg har lært av det er hvor viktig det er å elske det man driver med. Om jeg 100 prosent kan stå for det jeg driver med, er det ikke så viktig hva andre mener.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– De ser annerledes ut hver dag. Jeg er helt avhengig av kalenderen min for å huske de forskjellige avtalene, møtene og oppdragene jeg har. Ofte starter dagen med noen møter, før jeg drar videre i studio for å skrive. Så kommer jeg hjem, og har egentlig et ganske vanlig liv.

Du har en ledig time tidlig på kvelden. Hva bruker du den til?

– Det beste jeg vet, er når jeg tar meg tid til å sette meg ned og lese. Men skal jeg være helt ærlig, så slapper jeg mest av når jeg bare ligger på sofaen og ser en serie jeg har sett 100 ganger før.

Tre kvinner å merke seg for framtida

– Ella Marie Hætta Isaksen – en god venn og rå dame. Lauvey – jeg elsker musikken hennes. Hun gjør sin egen greie, og det digger jeg. Johanna Lundell – designer som har laget mye av klærne jeg fikk låne på Hver gang vi møtes-innspilling. Hun er utrolig flink.

Soulartisten fra Sandnes har store planer for de neste årene.

ALTSÅ har sjekket ut det ferskeste og fineste innen kunst og kultur i de største byene akkurat nå.