Stikkord: næringsliv
(+) – Jeg ville aldri gjort det igjen
I dag ser det lyst ut for menskoppgründeren Lene Elisabeth Eide. Men veien dit har bydd på utfordringer hun ikke hadde forestilt seg.
Første gang Lene Elisabeth Eide prøvde menskopp, ble hun frelst. Året var 2015, og hun var 20.
– Jeg hadde slett ikke tenkt å bli gründer. Men da jeg hadde prøvd menskopp, hadde jeg lyst til å gjøre dette fantastiske produktet lett tilgjengelig i Norge, forteller hun åtte år og en liten evighet med gründererfaringer senere. I dag ser hun lyst på fremtiden for selskapet, men veien dit har vært alt annet enn rett fram.
Kun ett av fire selskaper i Norge eksisterer etter fem år, viser tall fra SSB. Eides selskap CleanCup kunne fort endt som flertallet.
– Jeg hører veldig mange solskinnshistorier, så i perioder har jeg lurt på om det er meg det er noe feil med.
Utsolgt fra lager
La oss spole tilbake til starten. Eide er nyfrelst menskopp-entusiast, og tenker at dette har hun lyst til å få ut til folk. Hun vil starte produksjon av menskopper selv. Siden hun allerede har et enkeltpersonsforetak som hun startet da hun jobbet som bryllupsfotograf mens hun gikk på videregående, virker hele planen ganske enkel. Utvikle den beste menskoppen, få den produsert, og så selge den gjennom foretaket sitt. Hun startet med å teste ulike modeller som allerede var på markedet selv.
– Mange menskopper var ikke tilpasset anatomien til kvinnekroppen, forteller hun.
Basert på egen erfaring og en spørreundersøkelse blant 450 kvinner utviklet hun en prototyp. Denne var ute i brukertest før en endelig versjon ble satt i produksjonen i Kina.
– Den ble kjempepopulær. I 2019 hadde jeg solgt ut alle produktene av den bestselgende modellen. Og jeg tenkte jo at det var bra at det var så stor etterspørsel at det gikk tomt, sier hun.
Problemene starter
Det kunne vært starten på et eventyr. Men med korona på trappene og et økende behov for å ha kontroll over råvarer og produksjonsprosessen, virket det som en god løsning å flytte produksjonen innenlands.
Det viste seg imidlertid å være vanskelig å finne et firma i Norge som kunne få i gang produksjonen av silikon-koppene. Hver gang hun trodde at nå var det i orden, så ble det utsettelse. Hun red fremdeles på den gode bølgen i markedet, og forhåndssolgte menskopper til privatkunder og større forhandlere.
– Jeg hadde masse fornøyde kunder, og fortsatte å selge koppene. Hele tiden ventet jeg på at produksjonen skulle komme i gang, og hele tiden trodde jeg at nå var det rett før, sier hun.
– Men til slutt innså jeg at det ikke ville komme noen menskopper, sier hun.
Nær konkurs
Eide var nå uten et produkt å selge, men hadde like fullt løpende utgifter. Ved flere anledninger var hun nær konkurs.
– Jeg følte meg som en svindler som tok imot penger uten å ha et produkt å levere, sier hun.
Hun berømmer kundene som i stor grad har vært tålmodige og ventet på at produksjonen skulle komme i gang igjen.
Men selvtilliten hun hadde med seg inn i selskapet da hun startet, var det stadig mindre igjen av.
– Jeg lurte på hva som var galt med meg. Er jeg så personlig uegnet til å være gründer, tenkte jeg. Det er tungt å være ansiktet utad når det du fronter ikke er noe du er stolt av, sier hun, og forteller om skamfølelsen når hun var på fest, og møtte nye folk der det naturlige spørsmålet er: Hva driver du med?
Investorjakt
Det er ikke slik å forstå at Eide bare satte seg ned i en stol da produksjonen stanset opp. Ikke i det hele tatt. Nei, da var det tid for å jakte på investorer. Hun appellerte ikke til deres godhet eller bad om veldedighet, men hun prøvde å få dem til å forstå det hun selv tenker; at selskapet har potensial til å vokse seg stort og gi god avkastning på sikt.
– Men det tar så utrolig lang tid å få investorer, sukker hun.
Det at menn er i klart flertall blant dem som investerer i start-ups, har ikke gjort jobben enklere når produktet er menskopper.
– Jeg har opplevd å bli flirt av i møter, forteller hun.
Fasiten er at det er flest kvinner som har investert i selskapet. Men de største summene er det menn som har gått inn med.
Kvinner har mindre kapital, investerer mindre og starter færre selskap. Eide tenker det er historiske årsaker til dette. Likestillingen er ikke kommet så langt som man kanskje skulle tro, og hun har innimellom følt det som hun lever i et parallelt univers. Forventningene til kvinner er annerledes enn til menn, mener hun. Å være kvinne og gründer utfordrer folks bilde av hvordan kvinner skal være.
– Når jeg starter et selskap for at det skal tjene penger, blir jeg sett på som litt grådig. Og når jeg tar meg betalt for tiden min, oppfattes jeg som lite raus.
Ny start
Den nye given kom da Eide fikk i land en avtale med et firma i Polen som skal produsere menskoppene.
– Oppstartskostnaden er stor for denne produksjonen, men jeg fikk en nedbetalingsavtale som gjør at jeg ikke behøver å betale alt på en gang.
Nå ser hun optimistisk på framtida, og gleder seg til å selge et produkt hun har tro på. Første leveranse er lovet å være på kontoret hennes allerede om få uker. Denne gangen tror hun det vil gå som planlagt. Hun har sett prøvestøpen, og er trygg på at produsenten vet hva de driver med.
– Basert på de erfaringene du har gjort deg nå, hvilke råd vil du gi til andre som vil starte for seg selv?
– For det første vil jeg anbefale å få opp en bærekraftig omsetning før man gjør store endringer. Og for det andre; vær bevisst på hvem du har rundt deg. Knytt til deg noen med kompetanse du selv ikke har, sier hun.
Selv har hun nå fått en markedsansvarlig som kan mye hun selv ikke kan.
– Jeg hadde ikke forventet å få en mann inn i selskapet. Men han er her fordi han ser et salgbart produkt. Så det gjelder å være åpen for hvem som kan være riktig å knytte til seg.
– Nå som det tross alt ser ut til å gå bra – ville du gjort det igjen hvis du visste det du vet nå?
– Hvis jeg hadde visst i 2015 og 2016 hva som skulle komme, ville jeg aldri gjort det igjen. Ingenting er verdt det når det går på helsa løs, sier hun.
Men legger til at den dagen hun står der med en leveranse av nyproduserte menskopper med sertifiseringer og alt i orden, som etter planen skjer 1. oktober i år, da regner hun med at hun kommer til å føle det helt annerledes.
– Da føler jeg sikkert at jeg kunne gjort det ti ganger til, ler hun.
For det som driver henne, er å hjelpe kvinner slik at mensen blir lettere. Det har vært drivkraften helt siden dag en.
Hva var det som holdt deg oppe i den tunge tiden?
– Jeg hadde hele tiden håp. Det var stadig en investor som kanskje kom til å gå inn i selskapet. Kanskje en ny produsent., Selv om det meste av dette ikke ble noe av, så gjorde det at jeg holdt det gående en uke til og en uke til. Alle hadde skjønt det om jeg hadde meldt oppbud. Men når det er noe man virkelig tror på, så sitter det veldig langt inne å gi seg.
Kan kvinnelige gründere redde klimamålene til sjøs?
Kvinnene er i mindretall i havindustrien. Men nå er de på vei inn, og de tenker klima først.
Tekst: Therese Rist
– Jeg trodde ikke det skulle bli lett, men lettere enn det har vært, sier Agnes Árnadóttir.
For noen år tilbake satte hun og medgründer Espen Larsen-Hakkebo seg ned for å designe et utslippsfritt og stillegående skip. Visjonen var å kunne tilby dagsturer til turister, med minst mulig påvirkning på naturen og dyrelivet man viser fram. I dag har hun tre båter i drift og to under bygging, og hun leder over 40 ansatte som etter planen skal vokse til 70 neste år.
Denne uken havnet 36-åringen på en liste over 100 inspirerende kvinnelige gründere i hav- og energibransjen. Men for å komme seg dit har det ikke vært fritt for skjær i sjøen.
– Det handler nok til dels om at det er en ung kvinne som leder selskapet, men også at både min medgründer og jeg er statsvitere i bunn. Det er antagelig lettere å bli tatt seriøst hvis man er skipsingeniør med tredve års erfaring, av både investorer og teknologer, sier hun, og legger til:
– Bransjen er ikke bare mannsdominert, den er også konservativ og byråkratisk.
BRYTENDE BØLGER
Siden starten i 2019 har Brim Explorer tilbudt cruise med sine stillegående batteribåter, og i dag opererer de i Tromsø, Lofoten, Oslofjorden og på Svalbard. Etter tøff motbør under koronapandemien er de nå tilbake for fullt, og omsatte i fjor for over 45 millioner kroner.
Brim er et norrønt ord for «brytende bølge», og det er vel nettopp det Árnadóttir representerer, både som foregangsperson for det grønne skiftet og som kvinnelig skipsreder.
– Det blir lettere for hver gang, da, fastslår Árnadóttir, som snart får sitt femte skip på vannet.
Blant de tre båtene de allerede har i drift, er to hybridelektriske og en helelektrisk. Planen er å å bli et nullutslippsrederi innen få år. Selskapet jobber kontinuerlig med å videreutvikle teknologien og har satt seg som mål å utvikle løsninger som i fremtiden blir standard for elektriske båter.
NYTTER IKKE Å GJØRE DET HALVVEIS
Árnadóttir er opprinnelig fra Island og tilhører en familie som har drevet med hvalsafari for turister i flere generasjoner. Egentlig hadde hun ikke tenkt å følge i de fotsporene, med da det først ble sånn, gikk hun inn med hud og hår. Visjonen var å designe det optimale sightseeingskipet for arktiske forhold. Da holder det ikke å sette ny motor i en gammel fiskebåt. Ideen bak Brim Explorer har vært å tenke elektrifisering fra tidlig designfase, og lage skip som er skreddersydd for formålet.
Árnadóttir erkjenner at bransjen som helhet har en lang vei å gå for å nå utslippsmålene. Hun mener imidlertid at det å få flere unge kvinner inn, kan akselerere utviklingen i riktig retning.
– Skipsfart er en gammel næring i Norge. Nå må vi tenke helt nytt. Vi kan ikke gjøre elektrifisering halvveis ved å bruke hyllevare som ikke er helt egnet, og tenke system som om det fortsatt var fossil fremdrift. Da er det viktig å få flere kvinner – og generelt unge, nytenkende mennesker – inn i bransjen. Det vil kunne få fortgang i det grønne skiftet på havet.
Les også:
Kvinners plass
Hva skjer når kvinner får fotografere menn akkurat som de vil?
TINDER FOR HAVNÆRINGENE
Árnadóttir får støtte fra Birgit M. Liodden, som også brenner for både mangfold og grønt skifte i havnæringen.
Liodden jobber for å få flere kvinner inn i havindustriene gjennom The Ocean Opportunity Lab (TOOL), hvor hun er grunnlegger og daglig leder. Hun har samlet 11 millioner kroner fra investorer for å lage «Tinder for grønn omstilling og mangfold i hav- og energinæringene», altså en slags spleisetjeneste hvor nykommere og etablert industri kan finne hverandre.
– Jeg tror mangfold og likestilling trengs for raskere og bedre å finne de løsningene vi har behov for i det grønne skiftet. Organisasjoner som kan bygge om kulturen sin og favne om ulike typer mennesker, vil lykkes bedre, mener Liodden.
Blant TOOLs investorer finner vi Elisabeth Grieg, Tore Ulstein, Aino Olaisen og Toril Eidesvik samt Robert Erviks Seagrow. Den digitale plattformen er åpen for alle, og godt tilrettelagt for kvinner, som per i dag utgjør halvparten av brukerne. Den går også på tvers av de ulike havnæringene, men har valgt å ekskludere petroleumsbaserte aktiviteter og gruvedrift på havbunnen.
FLERE SPØRSMÅL TIL JENTENE
Intensjonen er at gründere skal få tilgang på helt håndfaste ting de har behov for, som pilotkunder eller et sted å teste produktene sine. Samtidig er det en database for de som leter etter ledere, eksperter eller styremedlemmer innen havindustri.
Liodden forteller at kvinnelige gründere støter på noen ekstra utfordringer. De har jevnt over mindre tilgang på kapital, og får gjerne andre spørsmål fra investorer enn sine mannlige kolleger.
– Jenter blir lært opp fra tidlig alder til å være forsiktige og ikke ta risiko, mens vi lærer gutter å oppsøke risiko. Likevel ser vi at de kvinnene som tør å satse, ofte presterer bra og kan vise til gode økonomiske resultater, påpeker hun.
Liodden har selv 17 års erfaring fra skipsfart, men vier nå tiden sin til å jobbe med likestilling og klimakamp. Hun forteller at TOOL er de første som i det hele tatt kartlegger kvinnelige havgründere internasjonalt, og mener det er beskrivende for hvor kort næringene er kommet på dette området.
– Hvis vi skal få til et løft, må vi starte med å lage konstruksjoner hvor man kan finne fram til de kvinnene som tross alt finnes i bransjen, fastslår hun.
HAVKVINNER SOM INSPIRERER
TOOLs likestillingsinitiativ ble offisielt lansert under konferansen SHE i Oslo 19. april. Konferansen, som handler om sosial bærekraft, hadde for første gang hav og energi som et eget punkt på hovedprogrammet. Kvinnene som figurerte på scenen, har det til felles at de går motstrøms i bransjer preget av mannsdominert tungindustri.
Árnadóttir ble presentert som en ledestjerne blant dem, da listen over de 100 kvinnelige havgründerne som går i bresjen, ble offentliggjort. Listen domineres av aktører fra USA, Norge og Canada.
Onsdag deltok hun på konferansen i en debatt om teknologiutvikling i skipsfarten, selv om hun akkurat nå er i det hun kaller en «fleksibel mammapermisjon» med sitt andre barn.
– Til sammen har gründerne bak Brim produsert fire barn og snart fem båter på fire år. Det gjør ikke hverdagen mindre spennende, ler hun.