Kvinner er underrepresentert i arbeidsmarkedet, og når de først er i jobb tjener de mindre enn menn. Den amerikanske forskeren Claudia Goldin ble i oktober 2023 tildelt Nobels ærespris i økonomi nettopp på grunn av sin forskning rundt kvinners inntekt og deltakelse i arbeidslivet, melder Nobelpriskomiteen. Hun er også den første kvinnen til å motta Nobels ærespris i økonomi uten å dele prisen med en mann, melder BBC.

Barn påvirker kvinners lønnsutvikling

Goldins analyse er den første helhetlige analysen av kvinners inntekt og arbeidsdeltakelse, og er basert på over 200 år med data fra USA. Hun har gjort interessante funn om kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet, og har bidratt til å avdekke nøkkelfaktorer til kjønnsforskjeller, blant annet hovedgrunnen til det gjenstående lønnsgapet. 

Lønnsgapet mellom kvinner og menn har tidligere kunnet forklares med forskjeller i utdanning og yrkesvalg. Goldins forskning viser derimot at det meste av lønnsgapet i dag skyldes menn og kvinner i samme yrke. Forskjellen i lønn oppstår i stor grad for kvinner etter deres førstefødte barn. Med andre ord viser Goldins forskning at det å få barn har en negativ påvirkning på kvinners lønnsutvikling.

Kvinners arbeidsdeltakelse sank

Et av Goldins andre sentrale funn er at kvinners deltakelse i arbeidslivet ikke har hatt en oppadgående trend i den 200-års perioden dataene tar utgangspunkt i. Derimot viser hennes analyser at kvinners deltakelse i arbeidslivet har hatt en u-formet kurve, som vil si at kvinners sysselsettingsgrad ikke har økt med samfunnets økonomiske vekst. Kvinners sysselsetting i arbeidslivet sank nemlig med overgangen fra et jordbrukssamfunn til et industrielt samfunn på begynnelsen av 1800-tallet. Deretter økte den igjen med veksten av servicesektoren på begynnelsen av 1900-tallet.

Goldin forklarer at endringene i kvinners sysselsettingsgrad er et resultat av strukturelle endringer, og som et resultat av endringer i samfunnets forventninger til kvinnen, og hennes ansvar for hjemmet og familien.

P-pillen har påvirket kvinners utdanningsnivå

En samfunnsendring som førte til en revolusjonerende endring i kvinners utdanningsnivå, var tilgangen på p-pillen, viser Goldins forskning. P-pillen gjorde at kvinner fikk mulighet til å kunne planlegge utdanning og karriere fremover i tid. Goldin viser at kvinners utdanningsnivå har økt kontinuerlig gjennom 1900-tallet, og i de fleste høyinntektsland i dag er de betydelig høyere enn hos menn.

Utdanningsbeslutninger som påvirker et helt liv

Et annet interessant funn Nobelpriskomiteen melder om i Goldins utnevnelse er at til tross for økt utdanningsnivå for kvinner gjennom 1900-tallet, så lukket lønnsgapet seg knapt mellom kvinner og menn. Goldin mener at dette delvis kan forklares med at utdanningsvalg påvirker en livslang karriere, og disse tas ofte i ung alder. Unge kvinner og deres visjon for fremtiden vil kunne være formet av forrige generasjon, for eksempel deres mødre, som ikke returnerte til arbeid før barna hadde blitt voksne. Dette vil kunne føre til treg utvikling i kvinners arbeidsdeltakelse og lønnsutvikling. 

Likelønnsdagen

Selv om Claudia Goldins forskning baserer seg på amerikanske data, er ikke lønnsgapet et isolert amerikansk fenomen. Også i Norge er lønnsgapet et aktuelt tema, og det markeres hvert år den 16. november.

SSB melder at lønnsgapet reduseres sakte, men leder for CORE – Senter for likestillingsforskning forteller til samfunnsforskning.no at selv om gapet har krympet over tid, ser vi at lønnsgapet vedvarer.

– Likestillingsdagen er en viktig påminnelse om at det fortsatt er en vei å gå før vi oppnår full likelønn mellom kjønnene, forteller Teigen. 

Hun forteller også at det finnes en rekke strukturer, normer og holdninger i samfunnet som bidrar til at kvinner og menn får ulik lønn for arbeid av lik verdi. 

– Det er til syvende og sist partene i arbeidslivet som må finne ut av hvordan likestilling mellom kjønnene kan fremmes, og hvordan lønnsgapet kan reduseres, mener Teigen.

I rapporten «Privat AFP – ikke for alle» kommer det fram at ansatte innen handel og serviceyrkene i stor grad faller utenfor dagens AFP-ordning. Det er overvekt av kvinner i mange av disse yrkene, og de mister dermed muligheten til å gå ut av yrkeslivet med en god ordning når de er 62.

Dette er AFP:

Avtalefestet pensjon i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning for de som er ansatt i offentlig sektor og mellom 62 og 67 år. For arbeidstakere født i 1963 og senere er ordningen lik den i privat sektor ved at den betales livet ut.

Avtalefestet pensjon i privat sektor er en pensjonsordning for de som har fylt 62 år og jobber i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP. Privat AFP betales livet ut. Man må ha vært ansatt i en bedrift med AFP-avtale i sju av de siste ni årene før man fyller 62 år. I privat sektor betaler staten en tredel av AFP-pensjonen, mens medlemsbedriftene og utbyttet av AFP-fondet betaler to tredeler.

(Kilder: NAV og Norsk Pensjon)

Disse faller utenfor

Rapporten viser at innen privat sektor er det noen yrkesgrupper som i stor grad får glede av AFP-ordningene, og andre som faller utenfor. 

– De som kommer godt ut, jobber innen olje og gass, industri og finans, sier Sissel Rødevand fra analyseselskapet Actecan.

Dette er typisk mannsdominerte yrker.

Eksempelberegninger i rapporten viser at en ingeniør kan ende med en pensjon på 800 000 kroner i året, mens pensjonen for en renholder kan være så lav som 250 000 i året. Å få avtalefestet pensjon vil bety mer for renholderen enn for ingeniøren, selv om ingeniøren får utbetalt mer i kroner. AFP kan med andre ord utgjøre stor forskjell for livskvalitet og økonomi på tampen av arbeidslivet, og som pensjonist.

Lav tilslutning til ordningen

Det er tre hovedfaktorer som avgjør om man får AFP. Den ene handler om at bedriften du jobber i, må være tilsluttet ordningen. Samlet sett anslår Nav at 37 prosent av private bedrifter er omfattet av AFP. Mens det er opp mot hundre prosent tilslutning i olje, gass, industri og finans, er det lav oppslutning innen handel og service.

Typiske næringer der ansatte ikke får AFP, er: Serveringssteder, frisør- og skjønnhetssalonger, vaskerier og restauranter. Og renhold.

– Det er mange bedrifter innenfor serviceyrkene som ikke har AFP-avtale for sine ansatte, sier Rødevand, og legger til at dette er yrker der det er overvekt av kvinner.

– Bare et mindretall av servitører og renholdere kan derfor regne med å få AFP, sier hun.

Skiftende eiere

I handels- og servicenæringene er det også slik at arbeidstakere er spesielt utsatt for å falle utenfor AFP-ordningen fordi det er så vanlig med virksomhetsoverdragelser.

Og da kan AFP-en falle bort selv om bedriften man ble ansatt i hadde ordningen, forklarer hun.

– Du mister for eksempel rettigheten til AFP når arbeidsplassen går fra en eier med AFP-ordning til en eier som ikke har en slik ordning, sier hun.

Rapporten peker nettopp på virksomhetsoverdragelse som en av fallgruvene for ansatte. Ett av kravene for å få AFP er at man har vært ansatt i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før man fyller 62 år. Ved virksomhetsoverdragelser som ofte forekommer innen for eksempel renhold og kantine, vil det stadig skje at ansatte faller ut av AFP-ordningen.

Opptjening

En tredje hovedårsak til at ansatte faller utenfor AFP, er at de selv ikke oppfyller kriteriene for å få tidligpensjonen.

Det kan være at de ikke har jobbet lenge nok i samme bedrift. Turnover er særlig vanlig innen handel og service, påpeker rapporten. Opptjening til AFP starter fra man er 53 år. For å være kvalifisert, må man ha jobbet i en AFP-bedrift i minst sju år fra man er 53 til man er 62.

Det kan altså være et karriere-move å sikre seg jobb i en AFP-bedrift når man er i alderen 53 til 62?

– Ja, om du er frisør eller butikkmedarbeider og får karra deg inn i en AFP-bedrift de siste årene, da kan du være reddet, sier hun.

Dessuten er det krav om at man må ha jobbet minst 20 prosent stilling i de sju årene,  man må ha en minsteinntekt og man må kunne ta ut folketrygden. Det er heller ikke mulig å få AFP hvis man er fullt ufør og får utbetalt uføretrygd.

Et forslag fra 2021 går ut på at opptjeningstiden skal være gjennom hele arbeidslivet, ikke bare de ni siste årene før man fyller 62. Da vil kanskje flere bedrifter med unge arbeidstakere bli med i AFP-ordningen. Rapporten viser at ansatte i handel og service i så fall vil kunne tjene på dette når de blir pensjonister.

Det er stor splid i LO når det gjelder endringsforslaget. Noen forbund har medlemmer som taper på dagens ordning, mens andre har medlemmer som vil tape på en slik endring.

– Det er en utfordring å gi god nok pensjon til flere uten at noen må betale mer, om dette så er arbeidsgivere eller staten. Det er ikke uten grunn at diskusjonen har stått stille noen år, her må man tenke både pensjonsopptjening og finansiering, sier Rødevand.

Pensjon består av folketrygden, innskuddspensjon som arbeidsgiver betaler inn i pensjonssparing, og AFP for de som er kvalifisert for det.

Har du noen råd til kvinner for å sikre økonomien når de blir eldre?

– Generelt bør unge få vite at innbetalinger til pensjon som ung er en billig spareform. Innbetalingene får da mye renter og rentesrente, som igjen kan gi en god pensjon. Hvor god pensjonsordning du har hos arbeidsgiver betyr mye for økonomien når du blir eldre. Så det å stille krav til arbeidsgiver og vise interesse for innskuddsprosenten, kan jo være et poeng, sier hun, og legger til:

– Kvinner må også ta inn over seg at de fullt og helt må stole på egen opptjening til pensjon. Vi er nok ikke helt i mål der enda.

Kun ett av fire selskaper i Norge eksisterer etter fem år, viser tall fra SSB. Eides selskap CleanCup kunne fort endt som flertallet.

– Jeg hører veldig mange solskinnshistorier, så i perioder har jeg lurt på om det er meg det er noe feil med.

Utsolgt fra lager

La oss spole tilbake til starten. Eide er nyfrelst menskopp-entusiast, og tenker at dette har hun lyst til å få ut til folk. Hun vil starte produksjon av menskopper selv. Siden hun allerede har et enkeltpersonsforetak som hun startet da hun jobbet som bryllupsfotograf mens hun gikk på videregående, virker hele planen ganske enkel. Utvikle den beste menskoppen, få den produsert, og så selge den gjennom foretaket sitt. Hun startet med å teste ulike modeller som allerede var på markedet selv.

– Mange menskopper var ikke tilpasset anatomien til kvinnekroppen, forteller hun.

Basert på egen erfaring og en spørreundersøkelse blant 450 kvinner utviklet hun en prototyp. Denne var ute i brukertest før en endelig versjon ble satt i produksjonen i Kina.

– Den ble kjempepopulær. I 2019 hadde jeg solgt ut alle produktene av den bestselgende modellen. Og jeg tenkte jo at det var bra at det var så stor etterspørsel at det gikk tomt, sier hun.

Problemene starter

Det kunne vært starten på et eventyr. Men med korona på trappene og et økende behov for å ha kontroll over råvarer og produksjonsprosessen, virket det som en god løsning å flytte produksjonen innenlands.

Det viste seg imidlertid å være vanskelig å finne et firma i Norge som kunne få i gang produksjonen av silikon-koppene. Hver gang hun trodde at nå var det i orden, så ble det utsettelse. Hun red fremdeles på den gode bølgen i markedet, og forhåndssolgte menskopper til privatkunder og større forhandlere.

– Jeg hadde masse fornøyde kunder, og fortsatte å selge koppene. Hele tiden ventet jeg på at produksjonen skulle komme i gang, og hele tiden trodde jeg at nå var det rett før, sier hun.

– Men til slutt innså jeg at det ikke ville komme noen menskopper, sier hun.

Nær konkurs

Eide var nå uten et produkt å selge, men hadde like fullt løpende utgifter. Ved flere anledninger var hun nær konkurs.

– Jeg følte meg som en svindler som tok imot penger uten å ha et produkt å levere, sier hun.

Hun berømmer kundene som i stor grad har vært tålmodige og ventet på at produksjonen skulle komme i gang igjen.

Men selvtilliten hun hadde med seg inn i selskapet da hun startet, var det stadig mindre igjen av.

– Jeg lurte på hva som var galt med meg. Er jeg så personlig uegnet til å være gründer, tenkte jeg. Det er tungt å være ansiktet utad når det du fronter ikke er noe du er stolt av, sier hun, og forteller om skamfølelsen når hun var på fest, og møtte nye folk der det naturlige spørsmålet er: Hva driver du med?

Investorjakt

Det er ikke slik å forstå at Eide bare satte seg ned i en stol da produksjonen stanset opp. Ikke i det hele tatt. Nei, da var det tid for å jakte på investorer. Hun appellerte ikke til deres godhet eller bad om veldedighet, men hun prøvde å få dem til å forstå det hun selv tenker; at selskapet har potensial til å vokse seg stort og gi god avkastning på sikt.

– Men det tar så utrolig lang tid å få investorer, sukker hun.

Det at menn er i klart flertall blant dem som investerer i start-ups, har ikke gjort jobben enklere når produktet er menskopper.

– Jeg har opplevd å bli flirt av i møter, forteller hun.

Fasiten er at det er flest kvinner som har investert i selskapet. Men de største summene er det menn som har gått inn med.

Kvinner har mindre kapital, investerer mindre og starter færre selskap. Eide tenker det er historiske årsaker til dette. Likestillingen er ikke kommet så langt som man kanskje skulle tro, og hun har innimellom følt det som hun lever i et parallelt univers. Forventningene til kvinner er annerledes enn til menn, mener hun. Å være kvinne og gründer utfordrer folks bilde av hvordan kvinner skal være.

– Når jeg starter et selskap for at det skal tjene penger, blir jeg sett på som litt grådig. Og når jeg tar meg betalt for tiden min, oppfattes jeg som lite raus.

Ny start

Den nye given kom da Eide fikk i land en avtale med et firma i Polen som skal produsere menskoppene.

– Oppstartskostnaden er stor for denne produksjonen, men jeg fikk en nedbetalingsavtale som gjør at jeg ikke behøver å betale alt på en gang.

Nå ser hun optimistisk på framtida, og gleder seg til å selge et produkt hun har tro på. Første leveranse er lovet å være på kontoret hennes allerede om få uker. Denne gangen tror hun det vil gå som planlagt. Hun har sett prøvestøpen, og er trygg på at produsenten vet hva de driver med. 

– Basert på de erfaringene du har gjort deg nå, hvilke råd vil du gi til andre som vil starte for seg selv?

– For det første vil jeg anbefale å få opp en bærekraftig omsetning før man gjør store endringer. Og for det andre; vær bevisst på hvem du har rundt deg. Knytt til deg noen med kompetanse du selv ikke har, sier hun.

Selv har hun nå fått en markedsansvarlig som kan mye hun selv ikke kan.

– Jeg hadde ikke forventet å få en mann inn i selskapet. Men han er her fordi han ser et salgbart produkt. Så det gjelder å være åpen for hvem som kan være riktig å knytte til seg.

– Nå som det tross alt ser ut til å gå bra – ville du gjort det igjen hvis du visste det du vet nå?

– Hvis jeg hadde visst i 2015 og 2016 hva som skulle komme, ville jeg aldri gjort det igjen. Ingenting er verdt det når det går på helsa løs, sier hun.

Men legger til at den dagen hun står der med en leveranse av nyproduserte menskopper med sertifiseringer og alt i orden, som etter planen skjer 1. oktober i år, da regner hun med at hun kommer til å føle det helt annerledes.

– Da føler jeg sikkert at jeg kunne gjort det ti ganger til, ler hun.

For det som driver henne, er å hjelpe kvinner slik at mensen blir lettere. Det har vært drivkraften helt siden dag en.

Hva var det som holdt deg oppe i den tunge tiden?

– Jeg hadde hele tiden håp. Det var stadig en investor som kanskje kom til å gå inn i selskapet. Kanskje en ny produsent., Selv om det meste av dette ikke ble noe av, så gjorde det at jeg holdt det gående en uke til og en uke til. Alle hadde skjønt det om jeg hadde meldt oppbud. Men når det er noe man virkelig tror på, så sitter det veldig langt inne å gi seg.