Hvordan kjenner man hvor man kommer fra når man har mange hjemland?

Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 4, vår 2020. Teksten gir uttrykk for skribentens meninger.

Du vokser opp i Østerrike, i et annet land enn der jeg vokste opp, akkurat som jeg vokste opp i et annet land enn foreldrene mine. De vokste opp i Tyrkia og innvandret til Norge med et håp om et bedre liv. Jeg dro til Wien på grunn av kjærligheten og søken etter et nytt kapittel. Det fikk jeg da du kom. Du ble født i Wien for to og et halvt år siden.

Foreldrene mine formet meg biologisk, men Norge formet mine verdier, livssynet mitt og hele min personlighet. En del av hjertet mitt tilhører Norge. Den andre delen Tyrkia. Nå har vi lagt Østerrike til listen. Du og jeg har ikke bare ett hjemland, jenta mi. Vi har flere.

Flere morsmål

Tyrkisk er morsmålet mitt. Det var det første språket jeg lærte, selv om jeg nå snakker bedre norsk. Norsk er morsmålet ditt. Til tross for at du vokser opp i Østerrike, forstår og snakker du mer norsk enn tysk. Enn så lenge.

Jeg skal ikke gjøre som mine foreldre, og la din mors språk forvitre når du begynner på skolen. Med meg får du den norske kulturen inn gjennom språket. Med mormor får du den tyrkiske kulturen gjennom det tyrkiske språket, og med faren din får du det tyske språket.

Språket er mer enn ord. Det lager minner og følelser. De sommerferiene vi var hos familien vår i Tyrkia, ga meg en helt egen hjemmefølelse. I landet der alle snakket samme språk som mamma. Der kjente jeg meg trygg og varm. Når jeg hører tyrkisk, spiser tyrkisk mat eller møter tyrkere, får jeg fremdeles følelsen av å være omsluttet av omsorg og kjærlighet.

Mine norske barndomsminner

Jeg forsøker å gi deg litt av Norge hver eneste dag. Jeg kan ikke gi deg norske fjell, snø og vafler med smelta meierismør og syltetøy etter en dag i marka. Men våre turer i marka i Wien gir deg likevel den gode opplevelsen av å være ute i naturen. Den vi nordmenn er vokst opp med og som vi tenker på som noe av det som definerer oss som nordmenn.

Gjennom litteraturen får du også inn det norske. Folk og røvere i Kardemomme by og De tre bukkene Bruse er noen av favorittbøkene dine. Ikke minst har du helt dilla på Bæ bæ lille lam og Lille Petter edderkopp. Jeg fører mine norske barndomsminner videre til deg.

Mat er kultur

Du får den norske kulturen også gjennom maten du spiser. Du elsker det når vi har importert ‘Lachs aus Norwegen’ og brunost fra TINE. Dine tyrkiske røtter får du også kontakt med ved matbordet. Du gomler i deg börek, tyrkiske kjøttboller og tyrkiske grønne bønner. Og våre besøk hos de tyrkiske naboene våre, der vi får servert tyrkisk mat, gir deg litt av den tyrkiske følelsen jeg vokste opp med. Du omfavner både det tyrkiske og det norske. Kanskje det ligger i blodet ditt?

Da jeg var yngre og snakket med familien min i Tyrkia, pleide de å fortelle meg at jeg gestikulerte som en europeer, og at det var tydelig at jeg ikke hadde vokst opp i Tyrkia. I Norge fikk jeg høre det motsatte; at jeg hadde noe orientalsk over meg og at jeg måtte dyrke det. Da jeg gikk på Teaterhøgskolen, utforsket jeg mine tyrkiske gester og ikke minst mitt tyrkiske temperament. Jeg skjønte at språkene vi snakker, ikke bare former personligheten vår, men også kroppsspråket, bevegelsene, blikket. Hele vårt indre og ytre.

Fra generasjon til generasjon

Hvor vi vokser opp, påvirker oss like mye som hvem vi vokser opp med og hvilke kulturer og språk de menneskene har i bagasjen og viderefører til oss. På denne måten lever kulturene fra generasjon til generasjon. Med flere hjem, eller hjemland, følger en enorm frihet.

Vi får så mange muligheter, så mange måter vi kan være oss selv på. Men det kan også gi en følelse av rotløshet og forvirring hvis vi mister kontakten med de forskjellige tilhørighetene våre. Hvis vi glemmer hva som gjør at vi ikke er bare det ene eller bare det andre.

Derfor skal jeg hjelpe deg å bevare forbindelsen til alle dine hjemland, så du kan bruke friheten til å få dype og solide røtter. Akkurat som de store mammuttrærne i parken rett ved oss, som du alltid peker på og sier «stooor» til.