Kvinner som fra før levde i voldelige forhold, fikk ingen steder å gå, og hadde også dårligere tilgang på helsehjelp.

– Vi vet fra før at vold mot kvinner øker i kriser. Da må vi skru opp innsats, informasjon og tilbud, sier forfatter og fagrådgiver Kristine Bjartnes. Hun lanserer bok i neste uke, Kvinnehelse i krisetid – Pandemiens konsekvenser i Norge og verden. Der skriver hun blant annet om hvordan pandemien førte til en markant økning i vold mot kvinner, i alle deler av verden.

Også i Norge. En undersøkelse som ble gjort av politiet i Trøndelag viste at antall anmeldelser for partnervold økte med 54 prosent i pandemiens første år. Undersøkelsen viste også at volden var grovere, og den viste en økning i antall kvinner som ble anmeldt for å utøve vold mot partner. Flertallet av anmeldelsene gjaldt likevel menn.

Farligere for kvinner

FN har også konkludert med at vold mot kvinner økte kraftig på verdensbasis under pandemien. Mens land etter land stengte ned, og påla folk å holde seg hjemme, ble voldsutsatte kvinner tvunget til å oppholde seg hjemme sammen med en voldelig partner. Det, hevder FN-rapporten, gjorde livet til mange kvinner farligere. I tillegg viser Bjartnes i boken sin hvordan mange land stengte helse- og hjelpetilbud til voldsutsatte kvinner. I mange land var det portforbud eller kraftige restriksjoner på hvor man fikk lov å ferdes. Det ble vanskeligere å komme seg unna voldsutøver.

I Norge holdt krisesentrene åpent. Men regjeringen Solberg fikk kritikk for ikke å opplyse om dette på pressekonferansene sine. I en Bufdir-rapport blir det poengtert at dette kunne ført til at flere voldsutsatte hadde visst om at de hadde et sted å reise til, selv om samfunnet ellers var nedstengt. Krisesentrene opplevde en sterk nedgang i antallet kvinner som overnattet på sentrene, men de hadde i stedet en stor økning i telefonhenvendelser. 

Rettigheter under press

I boken sin skriver Bjartnes også om hvordan tilgangen på trygg abort, prevensjon og svangerskaps- fødsels- og barselhjelp ble påvirket av pandemien. Hun konkluderer med at det på verdensbasis ble dårligere forhold for kvinners tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, i tillegg til at volden mot kvinner økte.

Hva tenker du om funnene dine?

– Pandemien har fungert som et forstørrelsesglass, der vi ser at brudd på kvinners rettigheter har økt og urettferdigheten i verden er blitt forsterket. Samtidig har pandemien bare gjort de allerede eksisterende manglene i kvinners tilgang på helsetjenester i verden synligere. 

– Jeg tenker derfor at funnene egentlig ikke er noe særlig unikt for pandemien, koronaen har snarere vært en påminner om at kvinners rettigheter har vært nedprioritert over lang tid, sier hun.

Bjartnes, som til daglig jobber med seksualitet og reproduksjon i FN i New York, understreker at det hadde vært mulig å unngå at pandemien gikk ut over kvinner slik den gjorde.

– Hadde kvinners rettigheter og helse blitt prioritert før pandemien, hadde pandemien kanskje ikke hatt så dramatiske utslag, sier hun.

Godt etablert kunnskap

Bjartnes peker på at det lenge har vært kjent at kvinner er særlig utsatt i kriser. Man har lenge visst at vold mot kvinner øker når det er en eller annen form for krise.

– Mange ledere hadde denne kunnskapen. Men mange beslutningstakere glemte det, eller prioriterte det bort, sier hun.

Bjartnes viser videre til at det har vært få kvinner involvert i arbeidsgruppene som har ledet pandemihåndteringen på verdensbasis. Kun 24 prosent har vært kvinner, ifølge en studie fra UN Women og UNDP.

– Det er menn som har ledet covid-responsen. Når kvinner ikke har hatt representasjon, betyr det at mange av kvinnenes behov ikke har blitt ivaretatt, og viktige kjønnsperspektiver som skal ivareta kvinners økonomiske sikkerhet, gi beskyttelse mot vold og overgrep og sikre tilgang til helsetjenester, er uteblitt. Det er svært kritikkverdig, sier hun.

Nedgang i aborter

Bjartnes skriver også om hvordan stengte landegrenser gjorde tilgangen til trygg abort dårligere i mange land der det ikke er tilgang på dette. Det samme var utfallet av at flere land stengte abortklinikker eller omdisponerte helsepersonellet som utførte abort. I Norge ble tilgangen til abort opprettholdt, men Abortregisteret viste en nedgang i aborter i årene 2020 og 2021, sammenlignet med årene før. Først i 2022 var aborttallene igjen oppe på nivå med tallene før pandemien brøt ut.

Assisterende daglig leder i Sex og Politikk, Kjersti Augland, stiller spørsmål om restriksjonene gjorde at noen ikke fikk den tilgangen til abort som de hadde behov for.

– Tilgangen til abort i Norge var relativt god. De globale trendene er at tilgangen på trygge aborter ble begrenset. Men man kan stille spørsmålet om det gjaldt noen i Norge også, sier hun, og utdyper:

– Unge opplevde at skolene stengte ned og at skolehelsetjenesten også ble borte. Da kan noen ha mistet tilgangen på trygt helsepersonell, sier hun.

Mindre tilgang på prevensjon

Forfatter Kristine Bjartnes skriver også om hvordan tilgangen på prevensjon ble dårligere for verdens kvinner under koronaen. Når det gjelder situasjonen i Norge, så viser hun til at særlig mange helsesykepleiere i skolehelsetjenesten ble omdisponert til å jobbe med pandemihåndtering.

– Mange unge får sine prevensjonsmidler gjennom helsesykepleierne på skolen. På grunn av omdisponeringen av disse kan det tenkes at særlig unge kvinner i Norge har hatt dårligere tilgang til prevensjonsmidler i perioden med nedstengning. Mange unge mistet også viktig samtaletilbud og en trygg voksenperson når helsesykepleiere ble omdisponert, sier hun, og legger til: 

– Hvilket helsepersonell som ble omdisponert sier også noe interessant om hvem man anser som mindre viktig.

Sterke krefter

Du skriver i boken din at det som skjedde under pandemien er en konsekvens av sterke krefter som ønsker å svekke kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Hvilke krefter sikter du til?

– Jeg snakker om den store anti gender-bevegelsen. Den består av organisasjoner, politikere og også statsledere. Dette er en bevegelse som jobber mot kvinners rettigheter. De er for tradisjonelle familieverdier, og ser på seksuelle rettigheter for kvinner som en trussel mot menneskeheten, sier hun.

Bjartnes legger til at de jobber svært aktivt mot abort, skeives rettigheter, homofile ekteskap og transkjønnedes rettigheter.

– De er ekstremt godt organisert på tvers av land, og har massevis av penger, sier hun.

Med dette bakteppet, er du pessimistisk for fremtiden?

– Under pandemien finnes det mange eksempler på ledere, helsepersonell og sivilsamfunn som har jobbet beinhardt for å opprettholde kvinners rettigheter i mange land. De har jobbet på, og hadde det ikke vært for dem, så hadde situasjonen sett langt verre ut mange steder. Disse folkene gjør at jeg er optimistisk, sier hun. Og blir stille litt, før hun legger til:

– Eller, de gjør at jeg ikke er bare pessimistisk i alle fall.