Hvordan kan ofre beskytte seg hvis det ikke finnes beviser for overgrepet? Grünerløkka Geriiljateater har tatt voldtekt til scenen.

Teaterstykket heter Veps, og temaet er rettssikkerheten til voldtektsofre. Eller snarere rettsstatens dilemma ved voldtekt. For hvordan kan en som blir forsøkt voldtatt, men greier å komme seg unna ved å gå til motangrep, faktisk bevise at det var slik det skjedde?

Handlingen er som følger:

Marie bor i kollektiv, og er alene hjemme. En fremmed mann kommer inn i leiligheten. Det viser seg at han har overvåket henne. Han vet hva hun heter, og at hun er alene hjemme. Da hun forsøker å flykte, angriper han henne og prøver å voldta henne. Marie greier å komme seg unna så vidt det er. Hun uskadeliggjør mannen og lenker ham fast til peisen. Det første hun tenker på, er å kontakte politiet. Han advarer henne imidlertid med at han kommer til å si at det var hun som angrep ham. Han har synlige skader – i motsetning til henne. Politiet kommer til å slippe ham fri, sier han. Da vil han komme tilbake og ta henne senere.

Marie innser at hun aldri kommer til å føle seg trygg, og tenker at hun i stedet må ta hånd om situasjonen selv. Da de to romkameratene hennes kommer hjem, prøver både Marie og overgriperen å overbevise dem om hvem som angrep hvem.

Opplysende

– Stykket speiler hvor utrolig vanskelig det er når du ikke har beviser, sier Sunniva Lind Høverstad.

Hun er grunnlegger av teaterkollektivet Grünerløkka Geriljateater som setter opp stykket. Høverstad er også produsent, regissør og hovedrolleinnehaver.

Med Veps ønsker hun å skape bevissthet om hvordan bevisbyrden havner hos den utsatte. Da stykket ble spilt på Salt i fjor høst, fikk hun tilbakemeldinger som tyder på at hun oppnådde akkurat det hun ville.

– Folk sa at stykket var fryktelig ubehagelig, men også veldig interessant og opplysende, forteller hun, og legger til at det også inneholder en viss dose comic relief – slik at det ikke skal bli altfor tungt å ta inn over seg.

Ingen enkel løsning

Høverstad ønsker å skape oppmerksomhet omkring rettssikkerheten til ofre for voldtekt og voldtektsforsøk.

– Men vi er kunstnere, ikke politi eller jurister. Vår oppgave er å speile samfunnet og iscenesette umuligheten i en slik situasjon, sier hun.

Ser du noen løsning på dilemmaet med rettssikkerheten?

– Det er strenge krav til bevis ved en domfellelse. Og slik må det være. Slike saker har ingen enkel løsning. Men det er forferdelig urettferdig og belastende at vold- og voldtektsutsatte i realiteten får så lite beskyttelse som de gjør. Kvinner og menn som lever med en vedvarende fare for ytterligere angrep, slik som i dette stykket, får ofte lite eller ingen hjelp, på tross av at de varsler. Hvordan kan de sørge for sin egen sikkerhet, hvis ikke myndighetene hjelper dem? Det er det Veps setter på spissen, sier hun, og legger til:

– ​​Vi som sivilsamfunn må være bevisst på at dette er et utbredt problem, som mange kvinner opplever.

Enorm kostnad

Høverstad viser til den siste rapporten fra Norsk kompetansesenter for vold og traumatisk stress som viser en økning i antallet kvinner som blir voldtatt.

– Selv om fest- og relasjonsvoldtekter er den vanligste formen for voldtekt, så rammer overfallsvoldtekter også mange kvinner hvert år, sier hun.

– Bare halvannen måned før Veps hadde premiere i fjor, ble en kvinne overfalt og voldtatt ved Oslo Børs, et steinkast unna Salt, der vi spiller. Det har en enorm kostnad for samfunnet. Ikke bare for de 70-90 kvinnene som årlig blir utsatt, men også ringvirkningene i form av oppfølging og tapt arbeidsevne, for ikke å snakke om de utsattes nærmeste.

Høverstad viser til at de fleste som opplever voldtekt eller voldtektsforsøk, går i freeze-modus. Men noen går i fight-modus, slik som hovedrollen i Veps gjør.

– Disse risikerer å bli dobbelt straffet. Først blir de utsatt for et overgrep. Så risikerer de straffeforfølgelse når de forsvarer seg, sier hun.

Vold og kunst

Høverstad har vold mot kvinner som en rød tråd gjennom sitt kunstneriske virke. I disse dager er hun også aktuell med kortfilmen Bli, som handler om partnervold. Filmen som ikke har hatt premiere ennå, har alt vunnet pris på kortfilmfestivalen i München. Den er også prisnominert ved to andre filmfestivaler.

Høverstad, som også er musiker, ga i 2013 ut EPen The Violence, med bandet sitt I, Volatile. Som tittelen antyder, er vold et tema også i låtene, hvor hun blant annet har skrevet om familievold og overgrep.

Veps blir satt opp tre ganger nå i høst. Først 3. september, under teaterfestivalen Oslo Fringe, på kulturhuben Salt Art & Music på Langkaia i Oslo. 7. september spilles stykket på Hamar Teater, og 10. september er det en ny forestilling på Salt.

Stykket, som er skrevet av William Mastrosimone, ble først spilt Off-Broadway i New York i 1982. Først med Susan Sarandon i hovedrollen, deretter med Farrah Fawcett. Det ble også laget en spillefilm av stykket med Fawcett i hovedrollen.

Grünerløkka Geriljateater har selv regi på stykket. Inntrengeren spilles av Per Vidar Gornitzka Anfinnsen, og romkameratene av Vilde Stokke og June Brochs Kristiansen.

Overstadig beruset og ute av stand til å huske hva som skjedde? Flere frykter en fersk dom vil gjøre det vanskeligere å bevise det dersom du mener du er blitt voldtatt i fylla.