Jeg har gjort et realt forsøk på å bli kvitt angsten. Men er det egentlig det jeg trenger for å bli lykkelig?

Dette er en kronikk. Teksten gir uttrykk for skribentens meninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende en e-post til redaktor@xn--alts-toa.no.

Overalt blir jeg minnet på at jeg alltid kan bli bedre.

Klart jeg kan bli bedre – men til hvilken pris? Trenger jeg egentlig å strekke til hele tiden? Får jeg et bedre liv uten angst?

2023 skulle bli året jeg virkelig tok grep om livet mitt. Drømmehverdagen føltes innen rekkevidde takket være eksperthjelpen som fantes i min egen mobil.

En mørk kveld et snaut år ut i jakten på et bedre liv var det ingenting drømmeaktig over verken min mentale helse eller hvilepuls. Om ikke annet var jeg mer selvsentrert og stresset enn noen gang. Aldri hadde jeg brukt så mye tankekraft på meg selv.

Selvhjelp på Instagram

Jeg satt på huk på stuegulvet og skrollet på Instagram etter at datteren min endelig hadde sovnet for kvelden. Det gjensto å gjøre yoga, meditere, henge opp klær og svare på meldinger, men jeg sto urørlig i en slags froskeposisjon med mobilen i hånden. Etter kanskje tjue minutter på samme sted trøstet jeg meg med at jeg i det minste sto i en yogaposisjon. På skjermen sto det at jeg måtte bli bedre. På alt.

Do these 5 things after 7 pm, your life will never be the same.

Lever du noen andres liv? Elsk deg selv.

Dette er vanene til de lykkelige.

Jeg lagret innleggene og skrollet videre.

Det finnes en optimal morgen, og en optimal kveld. Og optimale vaner i mellomtiden.

Gi deg selv en high five i speilet og si «jeg elsker deg»

Jeg fikk frysninger av tanken.

Jeg noterte det viktigste, og rangerte aktivitetene i selvutviklings-listen min på telefonen.

Jaktet sjelefred i tretti år

Jeg holdt ikke bare på med å helbrede rustne barndomstraumer, jeg optimaliserte rutinene mine, justerte tankesettet mitt, gjorde daglige fokusøvelser for å trene hjernen, og jeg prøvde å lære meg hva grensene mine var.

Pulsen økte i takt med listen. Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne. Det var ikke nok timer i døgnet.

Jeg kapitulerte ned i en pose snacks.

Etter å ha jaktet på lykke og sjelefred i tretti år, og snart meditert på meg blodpropp, kan jeg si med sikkerhet at ingenting av det jeg har gjort, har fungert. Det har ledet til mer stress. Jeg har prøvd å planlegge så store deler av livet, å finne ut av hva jeg vil og hvem jeg er, og samtidig sikre at jeg blir en forbedret utgave av meg selv, at øyeblikkene har forsvunnet.

Angst = frihet

Søren Kierkegaard sa på midten av 1800-tallet at det ikke er et spørsmål om hva, men om hvorledes. Hva du synes er sant, eller hva som er meningen, er ikke vesentlig – men det er hvordan du forholder deg til det. At nøkkelen til et meningsfullt liv er å være lidenskapelig og inderlig til stede, ikke fravær av angst. Å tørre å være til stede – ikke bare i det gode, men i det vonde også.

Angst er frihetens mulighet, saKierkegaard og hevdet angst er et signal på frihet og for mange valg.

Mennesket er dømt til å være fritt, la Jean-Paul Sartre til litt senere.

Aforismen refererer til individets frihet til å velge sitt eget liv, å være sin egen årsak. Vi har friheten til å velge, men ingen garanti for å velge riktig. Vi har friheten til å velge hvordan vi skal forholde oss til det meste. Frihetens grenseløse natur og vår ambivalens i møte med den er årsaken til denne angsten Kierkegaard snakker om. Og mest sannsynlig årsaken til min egen angst.

Vil jakte på fellesskapet

Det er mye frihet i tiden vi har til å tenke på oss selv, på alt vi kan bli og våre egne behov. Jeg vil ikke være min egen årsak.Vi trenger ikke flere folk som er sin egen årsak. Livet trener oss til å bli selvsentrerte og grådige, selv om det ikke er i vår natur. Jeg burde ikke jakte på lykke alene i leiligheten min, jeg burde jakte på fellesskapet. Jeg burde ikke bruke så mye tid til å tenke på meg selv – jeg burde tenke på andre.

Kanskje vi skal slutte å lete etter dette «noe» som skal løse uro, og heller la angsten leve, kjenne på privilegiet i at angst er et signal på frihet og ta ansvar ved å begrense valgene våre.

Det finnes absolutt sunne atferdsendringer som påvirker oss positivt, som kan gjøre oss tryggere i våre valg, friskere i topplokket og følelsesmessig til stede. Å ta vare på seg selv er viktig.

Men det andre, det som skal løfte oss opp til å bli lykkelige og frie, skaper selvsentrerte mennesker som bruker altfor mye tid til å tenke på seg selv – og tilsvarende lite tid til å ta hensyn til andre.

Vi trenger ikke å gi oss selv en high five i speilet for å føle at vi er bra nok. Hva med mer dagslys, mindre rus, litt mer søvn, og langt mindre tid på Instagram?