ANMELDELSE: Alt hva menn har gjort for å kontrollere kvinners kropp og seksualitet opp gjennom historien. Lungeflyteprøven gir et glitrende og rystende innblikk i dette.

Tittel: Lungeflyteprøven

Forfatter: Tore Renberg

Forlag: Oktober

Hekser. Skjøger. Barnemordersker. Dette er eksempler på livsfarlige skjellsord kvinner har fått utdelt. Livsfarlige fordi kvinnene som ble rammet av ordene, altfor ofte endte hos skarpretteren. Men også livsfarlige fordi kvinner som fikk disse stemplene, ble ribbet for hele sitt sosiale nettverk, sin trygghet og sitt livsgrunnlag bare ved å bli anklaget. En kvinne uten nettverk har levd et livsfarlig liv i store deler av menneskehetens historie.

Basert på virkeligheten

I Tore Renbergs ferske roman Lungeflyteprøven får vi et innblikk i prosessen mot en ung kvinne, eller egentlig et barn på 15 år, som blir anklaget for å ha tatt livet av sitt eget barn rett etter fødselen. Romanen tar utgangspunkt i en virkelig rettsprosess. Renberg har lest brev og rettsreferater, artikler og memoarer. Den ene hovedpersonen heter Anna og er anklaget for å være barnemorderske. Den andre hovedpersonen er Christian Thomasius. Han er advokaten hennes. Handlingen foregår i Leipzig og området rundt.

Mens hendelsene i boken ifølge forfatteren er basert på de originale kildene, gir Renbergs vidunderlige diktning liv til karakterene. I et gammelmodig språk fører han oss inn i tankene til den energiske advokaten som ustoppelig tror på sin egen kapasitet til å forandre fremtiden. Renberg finner tegn i brevene hans og i artiklene han skrev som tyder på at denne mannen ble mer og mer manisk i sin iver etter å forandre rettsvesenet. Noe han faktisk også bidro til.

Han var en talsmann for å slutte å bruke tortur som en del av forhørene. Og ikke minst brukte han lungeflyteprøven i saken til Anna. Mer om selve lungeflyteprøven om litt.

Portrett av en tid

Renberg skaper et sterkt portrett av den unge Anna. Og av tiden hun lever i. Anna var i realiteten sjakk matt i det hun ble overfalt eller overtalt av drengen på gården. For hvilke valg hadde hun egentlig da det ble klart at hun var gravid? Lungeflyteprøven gir en brutal innsikt i hvor sårbart livet var for menneskene på 1600-tallet. Ikke minst for kvinnene.

Renberg lar Anna drømme om at hun kunne bodd med sin lille datter i en hytte i skogen, at hun kunne isolere seg fra hele samfunnet og alle som fordømte henne, og slik kunne hun ta hånd om et barn som alenemor. Annas totalt urealistiske forestilling om hvordan graviditeten kunne ende godt for henne, viser hvilke manglende alternativer en kvinne som ble gravid utenfor ekteskap hadde.

Rettferdighet før og nå

Renbergs Anna reflekterer ikke over manglende valgmuligheter. Forfatteren har motstått fristelsen til å la karakterene drives av tanker som ligner vår tids oppfatning av rettferdighet. Dette er en av styrkene i denne romanen. Forfatteren har satt seg grundig inn i tiden han skriver om, og vi som lesere tar inn tragedien til karakterene nettopp fordi han lar dem tenke og handle ut fra normene de lever under. Kun når han innimellom står frem med sin egen stemme i romanen, og kommenterer hendelsene han skriver om, får leseren et nåtidig blikk på hendelsene.

Denne vekslingen mellom å legge inn seg selv som fortellerstemme og å skrive en roman om historiske personer fungerer glimrende.

Et språkgeni

Tore Renberg er en litterær kamelon. Han går inn i hodene til sine karakterer, og ut kommer ikke bare glitrende portretter av fiktive og ekte mennesker, men også deres helt unike språk. Noen forfattere har én stemme som de bruker uansett hva og hvem de skriver om. De har en signaturstil basert på ordforrådet sitt, hvordan de bygger opp setningene og hvor de plasserer cliffhangere. De bruker mer eller mindre den samme stilen uansett om historien og karakterene endrer seg. Ikke Tore Renberg. Han har gitt liv på nynorsk til ordknappe Tollak som tiden har løpt fra, han har gitt bøkene om Jarle Klepp et språk preget av tiden og miljøet hovedkarakteren vokste opp i, og han gir den frodige og kriminelle Teksas-gjengen et sprudlende og ordrikt språk.

Anna og de andre i Lungeflyteprøven får bare bruke begreper som var oppfunnet på slutten av 1600-tallet. Tiltaleformer og setningsbygning er fra en annen tid enn vår. Det er riktignok ikke slik de faktisk snakket på 1600-tallet – dette er ikke en dokumentar. Ordvalg og setningsoppbygging ligner kanskje snarere slik det ble snakket og skrevet en gang på 1800-tallet.

Det gammelmodige og tungvinte språket har to funksjoner i historien. For det første setter det et tidsbilde som er noe annet enn vår egen tid. Og for det andre fungerer det som en forsterkning av hvor vanskelig livene var. Hvor bundet de var av det vi dag ser på som forstokkede lover og regler. Hvor prisgitt de var normer vi for lengst har forlatt.

Et offer for menns kontrollbehov

Annas skjebne er hjerteskjærende typisk for kvinner gjennom historien, og samtidig ble hennes konkrete sak en milepæl i rettshistorien. Hun ble offer for et behov menn har hatt for å kontrollere kvinner og kvinners seksualitet omtrent gjennom alle tider. Kvinner ble kalt hekser hvis de ble egenrådige, fikk makt eller gikk utenfor normene for hvordan kvinner skulle oppføre seg. En skjøge var en som ikke lot seksualiteten sin bli værende innenfor ekteskapet, enten det var frivillig eller ikke.

Barnemordersker var den aller verste sorten skjøger. De hadde vært promiskuøse, og i tillegg tatt livet av barnet sitt for å skjule den gudløse oppførselen. Nå er ikke barnedrap verken lov eller en bagatell i dag heller, men i denne perioden nådde jakten på barnemorderskene en intensitet uten sidestykke, ifølge forfatterens undersøkelser. Om barnet faktisk ble drept eller var dødfødt, kunne enkelt la seg avklare ved å få den mistenkte kvinnen til å tilstå under tortur.

Hensikten med den utrettelige jakten på kvinner som krysset de moralske og religiøse normene, var å avskrekke andre fra å opponere mot det eksisterende systemet. Tortur og dødsstraff var effektive metoder for å opprettholde den eksisterende samfunnsorden. Den moralske forankringen lå i tolkningen av kristendommen.

Opplysningstiden hjalp kvinnene

Nå til lungeflyteprøven. Dette var en medisinsk test som dannet starten på slutten på religion som premissleverandør i rettssaker. Da vitenskapen etter hvert veide tyngre enn religion på vektskålen, var det en revolusjon som ikke minst kom kvinnene til gode. Derfor må vi benytte anledningen til å si noen få ord om denne helt spesielle testen som har gitt navn til boken, og som er symbolet på den nye tiden som skal komme.

Lungeflyteprøven var et eksperiment der lungene til det døde spedbarnet ble tatt ut og sunket ned i vann. Teorien var ifølge Renbergs kilder at hvis det på noe tidspunkt hadde vært luft i lungene, ville de flyte. Hvis barnet aldri hadde trukket pusten, men derimot var dødt før fødselen, så ville lungene synke til bunns. Anna hevdet at barnet var dødfødt. Og lungeflyteprøven viste at lungene til barnet sank til bunns. Rettssaken til Anna er ifølge forfatteren den første kjente saken der denne prøven ble ført som bevis for at moren ikke hadde drept barnet sitt. 

Storslått

Lungeflyteprøven er en roman som ryster. Ikke fordi den inneholder helt ny informasjon (noe den faktisk gjør). Men heller fordi det vi allerede vet om kvinners manglende muligheter til å velge livene sine for noen århundrer siden, blir så levende og nært. Det som slår meg hardest, er hvordan de avfinner seg med sin skjebne. Og hvilke løsninger de ser for seg når de prøver å påvirke tingenes tilstand.

Dette er en storslått roman. Persongalleriet er rikt. Språket er så vakkert innenfor sitt gammelmodige rammeverk at det kiler i magen. Noen setninger er på en halv bokside, og jeg skulle ønske at de aldri tok slutt. Lungeflyteprøven gir en dypere innsikt i noe vi visste om fra før. Dypere og vondere. Det føles personlig å lese om Anna og hennes samtid. Personlig fordi det like gjerne kunne vært min skjebne hvis jeg hadde vært født et annet sted i en annen tid.

Men kanskje kan romanen også bidra til å se mer forsonlig på historien når man tenker over hva som har formet menneskers handlinger, uansett hvor groteskt vi synes det er i dag. Hvor preget de var, og vi alle er, av vår samtid og de normene vi tar for gitt. Tore Renbergs historie om Anna og kreftene som prøvde å bryte ut av den gamle tiden har i alle fall gitt meg det perspektivet.