Stikkord: voldtekt
Hvilken behandling hjelper egentlig etter voldtekt?
Voldtekt rammer en av fem kvinner i løpet av livet. Og likevel vet vi ikke hvilken behandling som faktisk hjelper. Men nå jobber norske forskere med saken.
– Helsevesenet har krav til at behandling skal være kunnskapsbasert, og det pøses inn penger for å sikre dette. Heldigvis. Men dette er ikke tilfellet når det gjelder traumebehandling etter voldtekt. Der har vi ikke god nok kunnskap om hva som faktisk hjelper, sier psykologspesialist og doktorgradsstipendiat Tina Haugen.
Studien Early Intervention after Rape, forkortet EIR, er en del av hennes doktorgrad.. Den er tilknyttet NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim, og hensikten er å undersøke om eksponeringsbasert behandling på et tidlig tidspunkt etter voldtekten kan bidra til å forebygge posttraumatisk stresslidelse.
Snakk om det
Haugen peker på at voldtekt er et tabubelagt tema i samfunnet.
– Hvis du krasjer med bil på vei til jobben, så vil du antagelig fortelle om det etterpå. Du vil si det til alle du møter den dagen, du vil gjengi hendelsesforløpet, fortelle om hvor teit den andre sjåføren var, og hva som var årsaken til kollisjonen. Det er ingen stengsler for at du kan dele av den traumatiske erfaringen din. Kanskje innser du at du ble så rystet at du blir hjemme fra jobb noen dager for å slappe av og komme deg. Du behandler deg selv som om noe ekstraordinært har skjedd, sier Haugen.
Og nettopp det å forholde seg til en ekstraordinær hendelse som noe ekstraordinært er en del av naturlig tilfriskning i etterkant, forteller hun.
Men la oss si at traumet ikke er en bilulykke, men en voldtekt. Da håndterer de aller fleste dette helt annerledes.
– De fleste drar på jobb neste dag, og de sier ingenting til noen. De later som det ikke har skjedd noe ekstraordinært, sier hun, og forklarer at det er dette EIR-studien handler om.
I studien skal deltakerne trene på å forholde seg til overgrepet. Alle som deltar, får inntil fem timer med samtale, der hensikten er å trene seg til å forholde seg til det som har skjedd.
– Vi prøver å etterligne det som fører til naturlig tilfriskning etter et traume, sier Haugen.
Å bearbeide det som har skjedd er ett av de viktige temaene i ALTSÅs nye podkastserie En dag i august. Der forteller “Lea” om sin opplevelse med voldtekt, om egne reaksjoner og ikke minst om hvilken hjelp hun trengte for å komme seg videre i livet.
Du kan høre podkasten her, eller der du vanligvis hører podkast. Podkasten er gratis å lytte til.
Unngår å tenke på det
En studie fra WHO har vist at av alle typer traumer, er voldtekt en av de som gir høyest risiko for å utvikle posttraumatiske stressplager i etterkant. Studier viser at 30-70 prosent får PTSD-symptomer etter overgrep.
– Med EIR-studien vil vi undersøke om tidlig intervensjon kan forebygge PTSD hos overgrepsutsatte, forklarer Haugen.
Deltakerne blir rekruttert blant kvinner som oppsøker tre ulike overgrepsmottak her i landet. Ved disse mottakene har ansatte fått opplæring i en behandlingsform som heter Prolonged Exposure (PE), en type eksponeringsterapi. Denne behandlingen skal hjelpe kvinnene til å forholde seg til voldtekten, til å forstå egne reaksjoner og til å gjenvinne funksjoner de hadde før voldtekten. I PE blir det jobbet med tanker knyttet til skyld og skam, og å redusere unnvikelse.
– Etter et overgrep er det mange som unngår å tenke på overgrepet. Mange vil også unngå ting som kan minne om det som har skjedd, og det er vanlig å holde seg opptatt av andre ting for å unngå sine egne tanker og følelser. Det kan være å jobbe mye, være sosial hele tiden eller scrolle i alle ledige øyeblikk, forklarer Haugen.
Andre, sier hun, kan bli mindre aktive, og unngår på den måten alt som kan minne om det som har skjedd.
– Dette kan bli en ond sirkel av unnvikelse som påvirker funksjonen i dagliglivet, sier hun.
Trener på å forholde seg til voldtekten
I behandling med PE trener deltakerne på å opprettholde tidligere funksjon i stedet for å unngå steder og aktiviteter som minner om overgrepet. De lærer at det ikke er farlig å tenke på det som har skjedd, selv om det føles vondt. Ved å snakke om det, kan deltakerne ta stilling til urealistiske overbevisninger som ofte oppstår etter voldtekt: Var det min skyld? Var jeg tydelig nok? Jeg burde ikke vært så full.
– Vi vet at mange har følelser som skyld og skam etter en voldtekt. Dette kan være en årsak til at det er vanskelig å snakke om det. Man er redd for å få bekreftet fra andre at den vonde opplevelsen faktisk var ens egen feil, sier psykologen.
Men når man ikke forholder seg til det som skjedde, får man heller aldri muligheten til å ta stilling til det, eller utfordret de tankene som har oppstått, påpeker psykologen.
– Ved å snakke om hendelsen, kan man lettere også vurdere hva som skjedde og hva som eventuelt burde vært gjort annerledes . Og følelsen kan lettere slippe taket, sier Haugen.
Ulik behandling
Halvparten av de som sier ja til å være med på studien, får tilbud om PE-behandling. Den andre halvparten får den behandlingen som alle andre får ved det aktuelle overgrepsmottaket. På denne måten håper forskerne å finne ut om behandlingen med eksponering er effektiv for å forhindre PTSD hos overgrepsutsatte.
Tilbudet rundt om på overgrepsmottakene varierer, opplyser Haugen. Med denne forskningen ønsker hun at vi skal få mer kunnskapsbasert behandling, og at den skal gis til alle som oppsøker overgrepsmottak hvis studien viser at den fungerer.
– Vi skulle aller helst også nådd de som aldri kommer til noe overgrepsmottak og som aldri forteller det til noen. Men nå vil vi forhåpentligvis få bedre kunnskap om hva som hjelper og hvem som har best utbytte av denne typen behandling, sier hun.
Du kan høre hva som hjalp «Lea» i podkasten En dag i august.
(+) Den umulige bevisbyrden
Hvordan kan ofre beskytte seg hvis det ikke finnes beviser for overgrepet? Grünerløkka Geriiljateater har tatt voldtekt til scenen.
Teaterstykket heter Veps, og temaet er rettssikkerheten til voldtektsofre. Eller snarere rettsstatens dilemma ved voldtekt. For hvordan kan en som blir forsøkt voldtatt, men greier å komme seg unna ved å gå til motangrep, faktisk bevise at det var slik det skjedde?
Handlingen er som følger:
Marie bor i kollektiv, og er alene hjemme. En fremmed mann kommer inn i leiligheten. Det viser seg at han har overvåket henne. Han vet hva hun heter, og at hun er alene hjemme. Da hun forsøker å flykte, angriper han henne og prøver å voldta henne. Marie greier å komme seg unna så vidt det er. Hun uskadeliggjør mannen og lenker ham fast til peisen. Det første hun tenker på, er å kontakte politiet. Han advarer henne imidlertid med at han kommer til å si at det var hun som angrep ham. Han har synlige skader – i motsetning til henne. Politiet kommer til å slippe ham fri, sier han. Da vil han komme tilbake og ta henne senere.
Marie innser at hun aldri kommer til å føle seg trygg, og tenker at hun i stedet må ta hånd om situasjonen selv. Da de to romkameratene hennes kommer hjem, prøver både Marie og overgriperen å overbevise dem om hvem som angrep hvem.
Opplysende
– Stykket speiler hvor utrolig vanskelig det er når du ikke har beviser, sier Sunniva Lind Høverstad.
Hun er grunnlegger av teaterkollektivet Grünerløkka Geriljateater som setter opp stykket. Høverstad er også produsent, regissør og hovedrolleinnehaver.
Med Veps ønsker hun å skape bevissthet om hvordan bevisbyrden havner hos den utsatte. Da stykket ble spilt på Salt i fjor høst, fikk hun tilbakemeldinger som tyder på at hun oppnådde akkurat det hun ville.
– Folk sa at stykket var fryktelig ubehagelig, men også veldig interessant og opplysende, forteller hun, og legger til at det også inneholder en viss dose comic relief – slik at det ikke skal bli altfor tungt å ta inn over seg.
Ingen enkel løsning
Høverstad ønsker å skape oppmerksomhet omkring rettssikkerheten til ofre for voldtekt og voldtektsforsøk.
– Men vi er kunstnere, ikke politi eller jurister. Vår oppgave er å speile samfunnet og iscenesette umuligheten i en slik situasjon, sier hun.
Ser du noen løsning på dilemmaet med rettssikkerheten?
– Det er strenge krav til bevis ved en domfellelse. Og slik må det være. Slike saker har ingen enkel løsning. Men det er forferdelig urettferdig og belastende at vold- og voldtektsutsatte i realiteten får så lite beskyttelse som de gjør. Kvinner og menn som lever med en vedvarende fare for ytterligere angrep, slik som i dette stykket, får ofte lite eller ingen hjelp, på tross av at de varsler. Hvordan kan de sørge for sin egen sikkerhet, hvis ikke myndighetene hjelper dem? Det er det Veps setter på spissen, sier hun, og legger til:
– Vi som sivilsamfunn må være bevisst på at dette er et utbredt problem, som mange kvinner opplever.
Enorm kostnad
Høverstad viser til den siste rapporten fra Norsk kompetansesenter for vold og traumatisk stress som viser en økning i antallet kvinner som blir voldtatt.
– Selv om fest- og relasjonsvoldtekter er den vanligste formen for voldtekt, så rammer overfallsvoldtekter også mange kvinner hvert år, sier hun.
– Bare halvannen måned før Veps hadde premiere i fjor, ble en kvinne overfalt og voldtatt ved Oslo Børs, et steinkast unna Salt, der vi spiller. Det har en enorm kostnad for samfunnet. Ikke bare for de 70-90 kvinnene som årlig blir utsatt, men også ringvirkningene i form av oppfølging og tapt arbeidsevne, for ikke å snakke om de utsattes nærmeste.
Høverstad viser til at de fleste som opplever voldtekt eller voldtektsforsøk, går i freeze-modus. Men noen går i fight-modus, slik som hovedrollen i Veps gjør.
– Disse risikerer å bli dobbelt straffet. Først blir de utsatt for et overgrep. Så risikerer de straffeforfølgelse når de forsvarer seg, sier hun.
Vold og kunst
Høverstad har vold mot kvinner som en rød tråd gjennom sitt kunstneriske virke. I disse dager er hun også aktuell med kortfilmen Bli, som handler om partnervold. Filmen som ikke har hatt premiere ennå, har alt vunnet pris på kortfilmfestivalen i München. Den er også prisnominert ved to andre filmfestivaler.
Høverstad, som også er musiker, ga i 2013 ut EPen The Violence, med bandet sitt I, Volatile. Som tittelen antyder, er vold et tema også i låtene, hvor hun blant annet har skrevet om familievold og overgrep.
Veps blir satt opp tre ganger nå i høst. Først 3. september, under teaterfestivalen Oslo Fringe, på kulturhuben Salt Art & Music på Langkaia i Oslo. 7. september spilles stykket på Hamar Teater, og 10. september er det en ny forestilling på Salt.
Stykket, som er skrevet av William Mastrosimone, ble først spilt Off-Broadway i New York i 1982. Først med Susan Sarandon i hovedrollen, deretter med Farrah Fawcett. Det ble også laget en spillefilm av stykket med Fawcett i hovedrollen.
Grünerløkka Geriljateater har selv regi på stykket. Inntrengeren spilles av Per Vidar Gornitzka Anfinnsen, og romkameratene av Vilde Stokke og June Brochs Kristiansen.
Frykter strengere beviskrav ved sovevoldtekt
Overstadig beruset og ute av stand til å huske hva som skjedde? Flere frykter en fersk dom vil gjøre det vanskeligere å bevise det dersom du mener du er blitt voldtatt i fylla.